Hvor er du fra? NORGE USA CANADA LATIN-AMERIKA ANDRE LAND

 

 

Verden ligger for dine føtter

 
 
Studere i LondonJeg hadde drømt om å studere i London siden ungdomsskolen, og ble derfor i ekstase da jeg kom over Across the Pond. Jeg hadde kontakt med dem et år tidligere uten å søke, før jeg tok en nokså brå beslutning om å følge drømmen. Søknaden ble ikke sendt før i mai, men jammen kom jeg ikke inn på førstevalget Queen Mary (QMUL)! 
 
Universitetet
QMUL er en såkalt “rising star”, et universitet som får mer og mer anerkjennelse i Storbritannia. De er jo så opptatt av rangeringslistene sine, og QMUL er en virkelig klatrer! Jeg studerte Joint Honours med English (Literature) og Drama, og på sistnevnte fagområde er nå QMUL nummer 1 i Storbritannia. Jeg tror English også er inne på topp 10, noe som sier litt når man i dette landet har Oxford og Cambridge å kjempe mot...
 
Selve skolesystemet er nok litt annerledes enn i Norge. Men jeg fikk inntrykk av at det varierer veldig fra fakultet til fakultet, så om du planlegger å studere biologi for eksempel, bør du ikke sette din lit til alt jeg sier. 
 
Undervisningen
For min del var hverdagen preget av veldig personlig oppfølging, det var mest seminarer og workshops, og alt hadde obligatorisk fremmøte. Så om du er nervøs for overgangen mellom videregående og universitet, er dette kanskje stedet for deg. For å være helt ærlig, merker man egentlig at de britiske studentene er et år yngre enn oss når de begynner på “uni”, og systemet virker litt tilpasset det.
 
Samtidig spesialiserer britene seg i mye større grad enn oss på videregående, de tar kun ca. 3-4 fag som “A-levels”, og minst et relevant A-level er stort sett opptakskrav for studier. Vær derfor obs på at de kan ha tilegnet seg ganske mye forkunnskap om emnet ditt, mens du kanskje ikke har hatt forutsetningene for å ha gjort dette på samme måte. Men ikke bli skremt av den grunn! Stort sett gjør internasjonale studenter det svært bra, og de britiske studentene er minst like forvirret som deg på hvordan man skal lese pensum så man skjønner det, hvordan skrive gode essays og sitere kilder korrekt.
 
Førsteåret
Det som er ekstra betryggende, er at det du gjør det første året, teller omtrent ikke på det endelige resultatet for bachelorgraden din. Det er derfor Freshers’ Year ofte refereres til som et år for å få venner og for å bli kjent med studenttilværelsen. Selv en seminarleder jeg hadde i faget Shakespeare (ja, du leste riktig, et eget fag bare om ham), - som virket som tidenes overachiever, knapt 25 år tror jeg han var, og doktorgradsstudent med et vell av kunnskap - sa at han egentlig bare brukte det første året til å finne seg til rette sosialt. 
 
Bolig
Hvis man velger å bo på campus, er det veldig lettvint å komme seg til og fra forelesningene og seminarene, og man blir fort kjent med andre - spesielt under fadderuken - Freshers - da er alle helt desperate etter å skaffe seg venner, så det skal i hvert fall godt gjøres å ikke øke vennelisten på Facebook betraktelig etter denne uka. Mange finner sine beste venner denne første uka, men ikke fortvil om du ikke møter noen du har så alt for mye til felles med. Ting går seg til etterhvert, og QMUL og de fleste andre universiteter i Storbritannia har også et ekstremt antall lag og foreninger der du kan møte likesinnede av alle slag. 
 
London
Selv om man jo skulle tro at det å bo i London er litt distraherende for studiene, er man såpass inne i sin egen lille studentboble på QMUL sitt campus at det er ikke alltid man føler man bor der man bor. Dessverre, det er vel ikke oppmuntrende av meg å si det, men det ble i hvert fall litt sånn for min del. Sånn sett er det bedre når man flytter ut av “halls”, men jeg vil likevel anbefale å benytte seg av studentboligene, da man blir mye lettere kjent med folk den første tiden, og QMUL si campus ligger tross alt ikke så verst plassert. Det var heller ikke dumt å bruke omtrent 2 minutter fra dørstokken til forelesningssalen.
 
Når det er sagt ligger ikke QMUL i et spesielt pent eller spennende strøk av London, men heldigvis kan du alltids rusle ned til det hippe strøket Shoreditch og kjøpe vintageklær, skrot eller indisk mat - hva som enn måtte interessere deg mest. Ellers ble the tube fort min beste venn.
 
Ellers flyter språket og sånn fort når du bruker det hele tiden, og alt det praktiske finner du ut av etter hvert. Man er ikke akkurat alene om å være utenlandsk student i Storbritannia, så det finnes mange kontaktsøkende folk fra hele verden man kan dele sine lengsler etter hjemlandets sjokolade, banksystem eller hva det nå enn måtte være.
 
Ting vil nok ikke bli så glamorøst og moro hele tiden, men sånn er det uansett hvor du studerer. Det er kanskje et lite ekstra sjokk å ikke bare flytte hjemmefra og begynne en ny tilværelse, men også flytte til et helt annet land. Så det kan være greit å være forberedt på at du før eller senere vil gå på en smell. Kanskje første dagen, kanskje etter en måned... Eller kanskje aldri!
 
Heldigvis er Across the Pond helt fantastiske til å stille opp, og de er der virkelig gjennom hele studietiden. Det er jo ikke alt mamma og pappa hjemme i Norge forstår seg på heller, og da er det godt å ha noen å spørre.
 
Råd
Mitt råd er å tenke gjennom om det vil være verdt pengene - får du noe i Storbritannia du ikke kunne fått hjemme eller et annet sted? Besøk gjerne universitetet før du takker ja til studieplass, da vet du litt mer hva du går til, og det blir sikkert ikke fullt så skremmende å sette seg på flyet helt alene og ikke ane hvordan ting ser ut (som var mitt tilfelle).
 
Men uansett hvordan det går og hvor lenge du blir, vil du sitte igjen med utrolig mye! Noe på CV-en som virkelig gjør at du skiller deg ut, og et helt annet syn på verden og Norge. Det er en fantastisk følelse å faktisk gjøre noe man har snakket om og drømt om - verden ligger virkelig for dine føtter. Det er egentlig totalt likegyldig om det ikke skulle bli helt som du hadde tenkt, hopp i det og vit i hvert fall at du aldri sviktet deg selv!
 
- Hanna Berg
 
Les om andre som studerer ved Queen Mary: 

Få en veileder