Fra Folkehøgskole til universitet i England
Anniken gikk på Haugetun folkehøgskole i Fredrikstad, før hun flyttet til England. I dag studerer hun psykologi på University of Winchester. Her får du lese mer om hennes studentopplevelse:
ET FRIÅR ETTER VIDEREGÅENDE
Etter videregående var jeg veldig usikker på hva jeg ville gjøre videre. Jeg kjente at jeg ikke var klar for å gå rett på videre utdanning med en gang. Valget om folkehøgskole ble derfor enkelt. Jeg hadde hørt fra bekjente at de syntes folkehøgskole var topp og et kjempefint alternativ. Det virket som akkurat det jeg trengte. Et friår, men ikke et år fri.
Jeg endte opp på Haugetun folkehøyskole, på linjen ”Sang, Scene og Studio”. Jeg ville prøve å drive med musikk på en litt mer daglig basis. Først og fremst for å se om det var musikk jeg ville utdanne meg innenfor, eller om jeg ville fortsette å ha det som en hobby.
ET FLOTT SPRINGBRETT
Folkehøgskole er et flott springbrett for å flytte hjemmefra, uansett hvor man flytter.
Erfaringen fra folkehøgskolen har gjort at jeg lettere takler uforutsette situasjoner som kan oppstå, og jeg er mye mer sikker på meg selv. Det har gjort hele opplevelsen med å flytte til utlandet mye lettere og mer behagelig enn jeg tror det hadde vært hvis jeg hadde dratt rett etter videregående.
På folkehøgskole lærer man også mye om å være selvstendig. Jeg fikk god erfaring i å kommunisere med forskjellige mennesker i ulike situasjoner, og man lærer seg å respektere andre. Det gjør det lettere å venne seg til nye kulturer og meninger.
VILLE OPPLEVE NOE ANNET ENN NORGE
Etter folkehøgskoleåret var jeg klar for å reise lenger bort. Jeg ønsket å oppleve noe annet enn Norge, og studier i utlandet var en perfekt måte for meg å gjøre dette på.
Jeg har alltid hatt en tiltrekning mot England, og hadde hørt mye bra om psykologistudiene der. I tillegg er det jo supert å lære seg å snakke engelsk flytende, og det er et pluss at det er ganske lett å komme seg hjem.
Jeg trives nå veldig godt som student på University of Winchester. Og selv om folkehøgskoleåret viste meg at musikken bare skulle fortsette å være en hobby, angrer jeg ikke på valget av linje og skole. Hobbyen har blitt med meg til England, og ved Winchester er jeg blant annet med i et ”society” kalt «Busking».
- Anniken
University of Essex: BSc Psychology
Det å studere psykologi i England valgte jeg av to grunner: psykologi er alt fra statistikk og forskning til biologi og utvikling av mennesket fra fødsel til død – med andre ord er det meget bredt og veldig spennende. I tillegg har jeg siden ungdomsskolen hatt et stort ønske om å gå på skole i England, da jeg føler det er mitt andre hjem. Selvfølgelig har jeg hatt lyst til å studere andre steder som for eksempel i USA eller Australia, men med tanke på at det er et stykke unna og dermed dyrere, falt det naturlig inn å velge England.
Jeg, i likhet med de fleste andre som går samme studie, har ikke tenkt å utdanne meg som psykolog. I Norge tar man profesjonsstudiet for å skaffe seg tittelen psykolog, men om man velger utdanning fra England gjelder litt andre regler. Jeg har ikke satt meg særlig inn i det, men vet fra venner at sannsynligheten for å bli godkjent i Norge er høyere dersom man velger valgfag tilsvarende det norske systemet. Det er som mye annet en risiko, da man ikke vet 110% sikkert at man får praktisere det i Norge før man har sendt inn søknad om lov, etter endt studie.
Når det kommer til valgmuligheter kan man ved Essex velge alt fra en BSc/BA Psychology til en BSc Psychology med for eksempel nevrovitenskap. Det finnes mange valgmuligheter, og ulike valgfag å velge mellom. I tillegg kan man søke om utveksling for tredjeåret (siste), men, da er man nødt til å gå et ekstra år før man får fullført bachelorgraden sin. Grunnen er vi i tredje skal drive et eget forskningsprosjekt som teller 100 %.
Det første året lærer man grunnleggende statistikk og forskningsmetode - et fag man er nødt til å stå i for i det hele tatt kunne gå videre til andreåret. Stryker man i det, må man ta hele det første året om igjen. Stryker man i et annet fag har man mulighet å ta den opp i september, før det nye semesteret begynner. Videre kan man velge et valgfag fra ulike fakultet. Jeg valgte Applied Psychology som ga oss en introduksjon til Forensic, Clinical, Educational, Eealth og Organisational Psychology. Obligatoriske fag er statistikk, forskningsmetode og Discovering Psychology.
Nå går jeg andreåret og vi har hele 7 eksamener til sommeren. Sammenlignet med Norge har vi ikke eksamen før jul, alt er på vårsemesteret. Fagene i fjor var Social Psychology, Research Methods, Cognitive1 og Developmental Psychology. I år har vi tre nye fag, Personality and Individual Differences, Brain and Behaviour og Cognitive 2. Det er mye bruk av statistiske metoder, så det er om og gjøre å holde tungen rett i munnen fra dag én!
Når det gjelder språket, har det personlig ikke vært en stor utfordring for meg. Det er noe man kommer fort inn i, og etter hvert glemmer. Det som er utfordrende er det å vite hvordan man skal skrive essay og lab-rapporter. Det er en helt annen struktur enn hva man kanskje har gjort før – men dette er selvsagt en tilvenningssak og det gjelder å knekke koden. Om man finner noe vanskelig er det masse hjelp å få: man har mulighet å skaffe seg en egen mentor, og engasjerte forelesere svarer på eventuelle spørsmål man måtte ha.
Med tanke på videre utdanning for jeg som ikke har planer om å bli psykolog, har jeg det siste året tenkt på videre masterstudier, om det så er i London eller et annet sted rundt om i verden. Per dags dato er jeg interessert i utvikling av bedrifter, ledelse og HR. Jeg har også blitt mer glad i PR og markedsføring, så vi får se hvor veien går videre med tiden. Det finnes et hav av masterprogrammer, og med tanke på at en bachelor i psykologi gir deg et ganske fint grunnlag å stå på, trenger man ikke bestemme seg helt enda for hva man vil bli. Men, det er jo klart en fordel å ha noen tanker i bakhodet.
En anbefaling for alle utenlandsstudenter er å melde seg på ANSA sine karrieredager! Bedriftspresentasjonene er interessante og vekker kanskje nye ideer rundt hva man ønsker å drive med i fremtiden.
- Amy
Studere i utlandet
Å studere i utlandet har vært en av de beste beslutningene jeg har tatt i livet mitt. Da jeg gikk på videregående, deltok jeg i et utvekslingsprogram til USA, hvor jeg hadde et av de beste årene i livet mitt. Å flytte tilbake hjem var flott, men jeg var fortsatt ivrig etter å oppleve mer. Derfor bestemte jeg meg for å studere i utlandet for min bachelorgrad og endte opp i Nederland. Igjen, å flytte tilbake hjem var flott, men jeg følte fortsatt at jeg ikke var ferdig med å oppleve studentlivet i utlandet. Derfor bestemte jeg meg for å ta en mastergrad i London, England. Etter å ha hatt flere år med studier i utlandet og opplevd den beste tiden i mitt liv gjennom det, hadde jeg høye forventninger. Jeg har hatt det fantastisk i London under min mastergrad, men det endte ikke opp som jeg hadde forventet. Jeg havnet i en klasse med bare 8 personer som allerede hadde et etablert liv i London. Ingen av klassekameratene mine bodde på campus og var ofte opptatt med sine egne liv. Å studere i utlandet lærer deg mye. Det lærer deg å være åpen, nysgjerrig, uavhengig og du vokser mye personlig. Å være en fremmed i et nytt land kan imidlertid være vanskelig. Jeg tenkte at det bare var meg, meg selv og jeg som kunne gjøre noe med mitt sosiale liv. Jeg måtte vise interesse for å møte nye mennesker og komme meg ut. Jeg elsker idrett og var veldig glad for at universitetet tilbød ulike idretts- og sosiale fellesskap å bli med i. Jeg endte opp med å spille rugby for skolelaget og møtte en fantastisk gruppe mennesker som gjorde oppholdet mitt i London mye bedre. Så hvis du liker idrett og ønsker å bli kjent med mennesker, anbefaler jeg deg å se nærmere på dette hvis du noensinne bestemmer deg for å studere i utlandet. En annen ting som jeg føler er viktig å si er "bare gjør det". Hvis du tenker på å studere i utlandet og har en liten følelse av at det kan være noe du vil gjøre, bare gjør det. Det er bedre å angre på ting du har gjort, enn å angre på ting du ikke har gjort. Jeg har aldri studert i Norge før, så det er vanskelig å sammenligne å studere i Norge med å studere i utlandet. Det jeg kan si er at det er tøft å forlate vennene dine hjemme, men du vil garantert møte mange hyggelige, nye mennesker og få venner for livet. Engelsk er heller ikke mitt morsmål, men når du flytter til et engelskspråklig land der du blir tvunget til å snakke engelsk mesteparten av tiden, tilpasser du deg raskt. I tillegg får du en opplevelse for livet, og du vil helt sikkert møte andre studenter som studerer i utlandet, hvor du kan dele din erfaring med, hjelpe hverandre gjennom vanskelige tider da de forstår hvordan det er å bo langt borte fra familie og venner.
MSc Sports and Exercise Psychology på University of Roehampton
Jeg havnet på Roehampton University på grunn av studiet jeg ønsket å ta og beliggenheten. Jeg tok en MSc i Sports and Exercise Psychology, og Roehampton var universitetet med studiet og beliggenheten som passet best med mine ønsker. Campusen var flott, gammel, men flott. Den var ganske stor og hadde 4 høyskoler innenfor universitetet. Fasilitetene var ikke av samme standard som hjemme i Norge, men jeg føler at det er noe man venner seg til. Universitetet hadde mange gamle bygninger og en annen arkitektur enn hjemme i Norge, noe som var fascinerende og kult. Det er alltid spennende med en endring av omgivelser fra det man er vant til.
Jeg ønsket å ta en mastergrad fordi jeg ønsket å få mer kunnskap om idrettspsykologi. Jeg har en bachelorgrad i fysioterapi, og i løpet av årene med arbeid så jeg hvor viktig sammenhengen mellom kropp og sinn var. Jeg opplevde mange pasienter som kom til meg med fysiske problemer, men etter en grundig vurdering viste det seg at noen av tilfellene skyldtes psykologiske problemer de opplevde i dagliglivet. Jeg hadde psykologi i løpet av bachelorgraden min, men jeg følte at det ikke var nok. Jeg var redd for ta opp med pasientene mine at det kan være en sammenheng med den mentale helsen dems. Jeg har også jobbet med mange idrettsklubber og ulike pasienter. Psykologi og mental helse er så viktig for å kunne fungere ordentlig og i tråd med fysisk helse. Derfor ønsket jeg å lære mer om psykologi for å kunne hjelpe mine pasienter bedre, ikke bare fysisk, men også psykisk. Kurset jeg endte opp med var fantastisk. Jeg hadde flotte forelesere som var veldig dyktige, og jeg lærte mye. Siden ideen min var å kombinere dette kurset med fysioterapi-graden min, følte jeg noen ganger at noen av modulene eller forelesningene ikke var relevante for meg, da de var rettet mot å bli en idrettspsykolog.
Fritidsaktiviteter
Å ta en mastergrad betydde at jeg bare hadde forelesninger to ganger i uken. Det førte til mye fritid, som selvfølgelig mesteparten av tiden endte opp på biblioteket. Biblioteket var stort, det hadde en kafeteria og gode fasiliteter for å studere. Når jeg ikke var på biblioteket og studerte, prøvde jeg å finne noe sosialt jeg likte å gjøre. Hva du gjør i fritiden er veldig individuelt. Folk liker forskjellige ting og blir fascinert av forskjellige ting. Så det jeg liker å gjøre er kanskje ikke noe andre liker å gjøre, men her er min historie og erfaring: Jeg elsker å reise, oppleve nye steder, kulturer og møte nye mennesker. Jeg startet oppholdet mitt i London med å utforske byen jeg bodde i, og selvfølgelig London mesteparten av tiden alene. Å møte nye mennesker og bli venner kan noen ganger ta litt tid. Men jeg nøt mine små turer hit og dit og fikk muligheten til å utforske mange fine, vakre områder. Etter hvert som tiden gikk, fant jeg noen hyggelige mennesker å være sammen med. Dessverre var alle bachelorstudenter som hadde mye flere forelesninger enn meg, så jeg hadde mer fritid, men vi klarte likevel å gå turer, dra til London og utforske byen, vi gikk til forskjellige kafeer, museer og prøvde å se så mye som vi kunne.
Studentlivet og å bo i utlandet
Jeg endte opp med å bo på universitetets studentbolig. Som nevnt tidligere er standarden i Storbritannia ikke den samme som i Norge. Jeg delte en leilighet med 9 andre personer der alle delte det samme kjøkkenet. Heldigvis hadde jeg romkamerater som ikke laget mat så ofte, så kjøkkenet var noenlunde rent mesteparten av tiden. Selvfølgelig var det tider da du gikk inn på kjøkkenet og det enten luktet forferdelig eller var veldig skittent. Men det er hva det er. Rommet mitt var greit, selv om jeg måtte gjøre en grundig rengjøring da jeg kom dit fordi det ikke så veldig pent ut. Spesielt gulvteppet som hadde mange flekker. Ellers hadde jeg mitt eget rom og bad, som var lite, men bra. Kostnadene var imidlertid dyre. Men antar jeg at hvis du bestemmer deg for å studere i London, er det slik det er, men igjen, ikke tenk for mye, bare gjør det du vil gjøre og gjør det beste ut av det. London er flott og det er alltid ting å utforske og se, siden byen er enorm! De har mange gratis museer for de som liker det, og attraksjoner som Madame Tussauds, London Eye, Big Ben, Harry Potter-attraksjoner, Notting Hill, Paddington osv. I tillegg er kulturen og folket alltid hyggelig, og hvis du er borte og spør om veibeskrivelser, er det alltid noen der for å hjelpe til.
Informasjon før oppstart av studiet
Før og under søknadsprosessen sjekket jeg universitetets nettside for å få informasjon om studiet jeg søkte på. Det var mye god informasjon der, men det var ikke alt jeg ønsket å vite. Jeg ønsket å få mer informasjon om selve studiet, som detaljer om modulene jeg skulle ha, eksamener, oppgaver og avhandlingen knyttet til studiet. Det hadde også vært flott å få tilgang til nettsiden før semesterstart for å lese opp på alt jeg ønsket å vite før studiet begynte. Så det var litt mangel på informasjon fra universitetet. Det var litt vanskelig og skremmende å komme til London og campus uten å vite noe. Heldigvis møtte jeg flotte mennesker der når jeg ankom, som hjalp meg med å få tak i nøkkelen til rommet mitt, viste meg hvor rommet mitt var, og ga meg også kontaktopplysninger til personer jeg kunne ta kontakt med for å få mer informasjon.
Across the Pond
En dag googlet jeg tilfeldigvis studier i England og hvilke kurs jeg kunne ta. Jeg kom over "Across the Pond" og sjekket ut nettsiden deres. Jeg sendte inn en søknad og ble kontaktet av en veileder. Jeg bestemte meg deretter for å søke gjennom "Across the Pond", og jeg opplevde søknadsprosessen som veldig enkel. Jeg hadde én person som hjalp meg med all informasjonen og dokumentene jeg trengte for søknaden, og jeg var veldig fornøyd med tjenesten jeg mottok. Jeg er ganske sikker på at det var mye enklere enn å gjøre alt selv. I tillegg var det gratis, og de hjalp meg med å skrive motivasjonsbrevet og forbedre dokumentene mine. Så jeg er veldig fornøyd med at jeg endte opp med å søke gjennom "Across the Pond".
- Pernille
Få en mastergrad på ett år
Jeg hadde ingen erfaring med å bo alene og i et annet land. Jeg hadde aldri tenkt å studere på engelsk og i utlandet før jeg fant ut at venninnen min skulle gjøre det og at det er mulig å 1) studere master i psykologi uten krav om bachelor i psykologi, slik det kreves i Norge, 2) få en mastergrad på 1 år hvor vanligvis 2 år er normalt for master.
Jeg har en bachelor i sosialt arbeid, men jeg har alltid hatt vært interessert i å studere psykologi. Gjennom Across the Pond, kunne jeg få en sjanse til å studere psykologi, få en mastergrad innen 1 år, og opplevelsen av å bo alene i et annet land. Dette fanget interessen. Etter å ha snakket med venner og familie tenkte jeg «hvorfor ikke» og i tillegg får jeg opplevelsen av å bo alene i et annet land. Da tok jeg kontakt med Across the Pond.
Brunel University London
Jeg har alltid vært interessert i menneskelig atferd, hvorfor vi er som vi er og gjør det vi gjør. Jeg synes MSc Culture and Evolution Psychology virket spennende og emnene i kurset fanget oppmerksomhet min. Jeg forventet ikke noe spesielt fra Brunel University, alt fra studieoppbyggingen og foreleserne deres, da jeg ikke har noen erfaring med å studere i utlandet og aldri hadde interesse før nylig. For meg var beslutningen om å studere i utlandet i siste liten, og ikke noe jeg alltid hadde planlagt eller forestilt meg.
Jeg var veldig stresset i begynnelsen med alle de nye fagene, språket og hvordan utdanningen ved britiske universiteter fungerer. Jeg trodde det skulle være veldig formelt, og at jeg måtte jobbe mye på egenhånd for å klare å meg, men jeg har opplevd at foreleserne på studiet mitt er tilgjengelige og hjelpsomme. De setter av tid til deg og hjelper deg til du forstår. Jeg har også møtt fantastiske mennesker fra klassen min og fra andre psykologi studier som er i samme situasjon og hjelper hverandre.
Studentbolig - å bo på campus
Jeg endte opp med å bo på campus etter at jeg konkluderte med at det ville være mer praktisk og mer sosialt. Jeg hadde også sett etter muligheter for å leie utenfor campus på ulike plattformer, men jeg fant det mer praktisk på campus. I og med at jeg ikke hadde muligheten til å dra på visninger var det mulighet for å FaceTime utleierne og få en omvisning, likevel synes jeg at det er noe annet å være der fysisk å se rommet.
Jeg har en ensuite med soverom og eget bad, men jeg deler kjøkken med 8 andre studenter. Det er renholdere som kommer hver torsdag for å vaske kjøkkenet og støvsuge gangen, og vi har også vaktmestere som vi kan melde til gjennom en app, i tilfelle noe ikke fungerer eller må fikses. Campus er også veldig grønt og omgitt av parker og benker, det er en fin måte å rømme fra hverdagen og ta seg en pause.
Romkameratene mine er kjempegode folk, og jeg kunne aldri ha bosatt meg som jeg gjorde uten dem. De ga meg praktisk støtte som jeg trengte, da jeg kom sent til Storbritannia på grunn av komplikasjoner med visumet mitt. Jeg har lært at du aldri er alene, å snakke og sosialisere med andre kan gjøre alt enklere og bedre uansett omstendigheter. Du vil alltid finne trøst i menneskene rundt deg. Selvfølgelig vil man oppleve noe man ikke liker, det kan være at de du bor med har ulike vaner eller holdninger på kjøkkenet eller at de er rotete og mye mer. Etter hvert lærer man hvordan man regulerer rundt det. I mitt tilfelle, er jeg glad for at jeg valgte å bo på campus og erfaringen min med romkameratene mine var god. De er i hvert fall noen jeg kommer til å huske og ha kontakt med videre.
Hva du kan gjøre på campus
Det er mange muligheter og ting å gjøre i tillegg til studiet. Jeg trener på treningssenteret på campus og spiller badminton. I tillegg, har jeg drevet med frivillig arbeid gjennom Brunel Volunteers, noe som har vært en fin opplevelse, der man møter forskjellige mennesker og lokale folk. Det er en rekke foreninger du kan bli med i, alt fra boklesing, dans til kunst. De har også workshops for jobbmuligheter og kan hjelpe deg med å finne en deltidsjobb.
Fortsatt usikker?
Hvis du er en av dem som kan være interessert i å studere i utlandet, men er usikker på om det er verdt det og finner det vanskelig å bevege seg ut av komfortsonen sin. Jeg følte det samme. Det jeg etterhvert skjønte er at det er en god ting at du har det bra der du er nå, men kun det, er en grunn i seg selv. Man får utfordret seg selv til å bevege seg ut fra den komfortsonen, vokse, oppleve nye ferdigheter og sider av seg selv som man kanskje ikke kunne ha gjort i sitt komfortable hjem. I tillegg, vil studiet man har valgt åpne for nye måter å forstå på og nye ferdigheter som man kan vise på CV-en og skille seg ut på arbeidsmarkedet. Det sosiale nettverket vil utvide seg og man vil møte på internasjonale folk som også kan være en fordel for fremtidig referanse. Det viktigste er at man vil bli mer kjent med seg selv. Man får muligheten til å velge å gjøre, prøve ting man alltid har ønsket å prøve, men ikke alltid har hatt sjansen til.
Erfaringen med Across the Pond
Veilederen min fra Across the Pond hjalp meg gjennom hele prosessen og fortalte meg hva jeg skulle gjøre til hvert trinn. For en som ikke vet hvor du skal begynne og hva du skal gjøre for å kunne studere i utlandet, er dette en fantastisk måte å få hjelp til å gjøre det på, og det er helt gratis!
- Amanda
Å studere i Storbritannia var et enkelt valg
Siden jeg var liten, har jeg alltid ønsket å oppleve det å bo i et annet land. Jeg har alltid vært nysgjerrig på andre kulturer og måter å leve på, og syntes det er kjempespennende å lære om. Derfor var det et overraskende naturlig valg å studere i utlandet når jeg fikk sjansen. Jeg valgte å studere i Storbritannia basert på flere grunner. For det første så ønsket jeg å flytte til et land som ikke er altfor langt unna familie og venner. Derfor var Storbritannia et passende valg for meg, hvor jeg kunne utforske et nytt sted hvor de snakker et språk jeg forstår, men fortsatt ha muligheten til å ta en kort flytur hjem igjen til Norge! Videre er Skottland et land fylt med gamle bygninger, litt mystisk atmosfære og helt nydelig natur. Derfor ble det Skottland jeg valgte for å starte min studiereise!
Aberdeen; Skottlands sjarmerende granittby
Til tross for at Aberdeen er kjent som en granittby, noe som referer til dens mange grå bygninger, er den sjarmerende og perfekt til en førstegangsstudent. Byen er ikke altfor stor, men har alt det den trenger, som et moderne bysentrum, fine parker, aktivt nattliv, og til og med en strand! Skottland har et rykte for å være et regnværsland, men for å være ærlig så er det en av grunnene til at jeg elsker å være her. Det er noe så koselig og magisk med å sitte med en bok og teppe mens man hører regnet og vinden slå mot vinduet. Men selvsagt er det ikke hele tiden at det regner her! Universitet i Aberdeen minner om Galtvort fra Harry Potter filmene, en gammel bygning med mye historie. Favorittbygningen min på campus er det gigantiske biblioteket med syv etasjer. Jeg har fått mye studiemotivasjon av å ha direkte utsikt til sjøen mens jeg leser.
Å bo alene for første gang i et nytt land
Å flytte vekk fra det kjente og stå på egne bein for første gang kan være tøft. Selv om det har sine utfordringer, så vil jeg minne andre som syntes det høres skummelt ut å flytte vekk på hvor tilpasningsdyktige vi som mennesker er, og hvor raskt vi blir vant til nye opplevelser. I tillegg er jo venner og familie bare en telefonsamtale unna! Et tips til andre som skal flytte vekk er å printe ut noen bilder som får deg til å føle deg hjemme. Jeg og kjæresten min bor i en leilighet sammen. Noe av det positive med å bo her er: De som jobber her kjenner alle og er kjempehyggelige og man kan ringe de 24/7 om det skulle være noe. I tillegg hadde leiligheten det mest nødvendige for å kunne bo alene i en leilighet, som for eksempel kjøkkenutstyr. Vi bor cirka 15 minutter unna sentrum og en 20 minutters buss tur fra universitet. Noe som er fantastisk med å bo i Skottland er at alle under 22 har rett til gratis bussbilletter!
Student organisasjoner gjør det enkelt å få nye venner
Universitetet har kjempemange studentforeninger innen alt du kan tenke deg. Personlig har jeg vært mest aktiv innen psykologiforeningen, nordiske-land-foreningen, og brettspillforeningen. De arrangerer for eksempel pub-kvelder, foredrag, filmkvelder, og mye mer. For ikke så lenge siden var jeg med på et foredrag av en spesialist som jobber innen LHBT+ mental helse. Jeg følte virkelig at jeg var omringet av folk som ønsket å utgjøre en ekte forskjell og det var utrolig motiverende. Student organisasjonene på universitet har altså gikk meg muligheten til å møte mange likesinnede og interessante venner som jeg ikke ellers hadde møtt.
Psykologi på universitet i Aberdeen
Jeg studerer for tiden en bachelorgrad innen psykologi i Aberdeen. I Skottland tar en bachelorgrad fire år, noe som betyr at man har mulighet til å velge flere valgfag hvert semester. Jeg valgte for eksempel spansk og fysiologi, noe som jeg også brenner for utenom psykologi. Psykologifaget i Aberdeen tar en ganske praktisk tilnærming, som betyr at mye av karakterene er basert på skriveoppgaver, rapporter, å delta i eksperimenter, osv. I tillegg har universitetet et stort fokus på forskingsdelen av psykologi, for eksempel om minne, språk, stereotyper, og mye mer. Undervisningen gis som oftest av eksperter innen feltet til professorene og man oppfordres hele tiden til å ta kontakt om man er interessert i et spesifikt emne. Professorene kan da for eksempel tilby muligheten til å jobbe sammen med dem i deres forskning, noe som jeg har drevet med og syntes var veldig spennende. Man får altså mye erfaring og hjelp innen det feltet man interesserer seg for, noe som jeg hjulpet meg med å finne ut av hva jeg ønsker å gjøre etter jeg er ferdig med bachelorgraden. I forhold til de valgene innen psykologi som Norge har å tilby, har Storbritannia mye flere studievalg når jeg skal velge videre retning.
- Lucas
Aberystwyth tilbyr et universitet som fokuserer på valgfrihet, god akademisk og sosial standard, personlig innflytelse på din egen studiehverdag og ikke minst at man skal få en opplevelse for livet. Jeg har erfart at jeg har utrolig kompetente forelesere som faktisk bryr seg om studentene og som husker hvem jeg er basert på fornavn uavhengig av om jeg er den som prater mest eller ikke. Jeg har også min personlige veileder som er en utrolig god støtte. Det er en veldig casual tone mellom foreleserne og studentene, hvertfall på min linje, hvor man kan diskutere en rekke ting som er både relevant og irrelevant til selve studiet. Foreleserne er også utrolig dedikerte og har en ekte glød for hva de snakker om, på tross av at de har undervist i flere år.
Jeg tror det som gjør University of East Anglia så spesielt, er det at de har noe som passer for alle, og lar deg som student skreddersy din egen opplevelse. Med over 200 lag og foreninger, som er åpne for alle, er det aldri mangel på ting som skjer på campus. Min favoritting å gjøre er å sitte på torget («The Square», hjertet av campus) og bare observere.
Å bo i Worcester er helt fantastisk. Byen er aldeles nydelig, med søte murbygninger og en idyllisk elv rennende gjennom byen. Været er stabilt og varmt, og det er ganske deilig å slippe å skrape is hver morgen. Sentrum er lite, søtt og kompakt, og det meste finnes innen gangavstand. De fleste deler av campus ligger en liten gåtur fra sentrum, så alt kan nås uten bil. Selv om Worcester er en relativt liten by (i engelsk standard) har man alt man trenger fra god shopping (Primark, Topshop, River Island) til kaféer rundt hvert gatehjørne. 
Mitt navn er Kari og jeg tok en master i Business Psychology ved University of Worcester.