Hvor er du fra? NORGE USA CANADA LATIN-AMERIKA ANDRE LAND

 

 

Vanlige og viktige spørsmål

 
 
Her på denne siden har vi samlet de vanligste spørsmålene vi får, og ting som de fleste lurer på. 
 
Om Across the Pond 
Praktisk om studier i Storbritannia 
Søknadsprosessen (både før og etter man har søkt)
Når jeg er på plass i Storbritannia
 
ACROSS THE POND:
 
Hvorfor skal jeg søke gjennom Across the Pond?
Det er det veldig mange fordeler ved. For det første får du en personlig veileder som selv har studert i Storbritannia (kanskje til og med på den skolen du helst vil til) som hjelper deg med hele søknadsprosessen på norsk, og kan svare på alt du måtte lure på. I tillegg kan vi sjekke ting direkte med universitetene slik at du får korrekte svar på alt du lurer på, og slipper å ringe universitetene for å få informasjon som er beregnet på britiske studenter. Vi er også eksperter på det vi gjør, og har holdt på med studier i Storbritannia i mange år, og ettersom vi er et britisk selskap har vi også god kjennskap til Storbritannia og alt som skjer der. Vi er også tilgjengelige året rundt, har ulike arrangementer hvor du kan møte andre studenter som skal til samme skole som deg, eller arrangementer hvor du kan komme å møte universitetene selv. Søker du gjennom Across the Pond vil du også ha en økonomisk fordel, da vi har en rekke ulike stipendmuligheter utenom Lånekassen, i tillegg til at flere av våre partnere gir ekstrarabatter til studenter som søker gjennom oss. Les mer om dette her.
 
Hvorfor samarbeider dere ikke med alle universitetene i Storbritannia?
Det er det veldig mange grunner til. Vi får hvert år mange forespørsler fra universiteter i Storbritannia om hvorvidt vi ønsker å jobbe med dem. Vi er veldig nøye med hvilke universiteter vi velger ut som våre samarbeidspartnere, og mange av tingene vi tar med i betraktningene er kvaliteten på universitetene og studiene de tilbyr, hvorvidt de kan tilby norske studenter det de ønsker fra sin studieopplevelse i form av bolig, gode fasiliteter, god oppfølging fra skolens ansatte, hvordan ting er tilrettelagt for internasjonale studenter, om skolen tilbyr henting på flyplassen, hva slags tilbakemelding vi har fått fra tidligere studenter på de ulike skolene, og hvordan skolene passer inn sammen med våre andre skoler. Det er viktig for oss å ha et godt utvalg av britiske universiteter, men vi ønsker heller ikke å ha altfor mange skoler slik at det blir for vanskelig for dere å velge. Vi ønsker at skolene skal være godt spredt rundt i Storbritannia, og at de ikke har inntakskrav som er umenneskelige. Vi ønsker å kunne tilby en kvalitetsutdannelse, men også en god erfaring for deg som student. Derfor er vi nøye på at skolene vi jobber med, er skoler vi med hånden på hjertet kan si at vi selv kunne tenkt oss å gå på (og mange av våre ansatte har gått på våre universiteter selv) og at alt ligger til rette for at du skal få en flott opplevelse her og få den kvalitetsutdannelsen og erfaringen du ønsker. 

Dersom vi skulle jobbet med veldig mange universiteter, så ville vi ikke kunnet tilby den ekspertisen vi kan nå, og vi ville ikke kunnet ha den dybdekunnskapen vi har om universitetene. Det er veldig viktig for oss at vi er godt kjent med universitetene, fagene, campus, de ansatte og hvilke muligheter dere studentene har ved de ulike studiestedene. Dette er for at du skal få best mulig informasjon og veiledning når du kontakter oss. I tillegg er det veldig viktig for oss å vite at studentene kommer til et sted det er godt og trygt å være, at de vil få oppfølging hvis de skulle ønske/trenge det, få hjelp hvis de skulle møte på problemer og at alt ligger til rette for at man skal ha en så god opplevelse som mulig.

 
 
Er Across the Pond på Facebook eller Twitter?
 
 
Jeg vil gjerne treffe veilederen min!
Vi reiser ofte rundt på skolebesøk, deltar på utdanningsmesser rundt i hele landet og på alle våre eventer og arrangementer har du mulighet til å møte en av våre veiledere. Lurer du på når vi kommer på besøk til din skole, så spør veilederen din, eller rådgiver/studieinspektør på skolen din. I tillegg arrangerer vi også egne veiledningseminarer hvor du kan komme inn og sette deg ned med din veileder. Det går også an å avtale møte med veilederen din over Skype, eller snakke med veilederen din på telefon. Det er ingen krav til at du må komme inn og møte oss, og du bestemmer selv om du ønsker dette eller ikke. All kontakt med oss kan gjøres over epost hvis man ønsker det. 
 
 
Jeg har prøvd å ringe veilederen min, men får ikke svar:
Vi i Across the Pond er veldig ofte opptatt på dagtid med besøk til skoler, presentasjoner, møter med studenter og lignende. Så derfor er det ikke alltid vi er tilgjengelige på telefonen i «vanlig kontortid», men vi ringer alltid opp igjen innen 24 timer (+ eventuelt helg)! Dersom det er noe som haster, så kan du ringe en av de andre veiledere hos Across the Pond. Du kan også sende veilederen din en sms og avtale tidspunkt dere kan snakke sammen med på telefonen.
 
 
Jeg har ikke fått svar på eposten jeg har sendt til min veileder, og det har gått over 48 timer: 
Dersom du ikke får svar på eposten din innen 48 timer (+ eventuelt helg), er det stor sjanse for at noe er galt. Det hender dessverre at vi ikke får epostene eller at våre eposter ikke kommer frem. Så da er det veldig viktig at du sier fra! Ta da enten kontakt med veilederen din på telefon/sms eller send en epost til daglig leder
 
 
Hva gjør jeg når veilederen min har ferie?
Våre ansatte jobber fulltid med studentveiledning og vil selvsagt også ha ferie til tider. Så i perioder med ferieavvikling så sender du bare en epost til veilederen din som normalt, så vil du få svar innen 48 timer fra en av våre andre veiledere som vikarierer i de periodene din veileder er bortreist. Hvis det er noe som haster mens veilederen din er på ferie og du ønsker å snakke med noen over telefonen, så kan du alltid ringe en av våre andre veiledere. Det kan da være lurt å ringe den veilederen som er vikar for veilederen din, og det ser du av siste epost du fikk fra din veileders epost. Dersom du er i tvil på hvem dette er, så kan du selvsagt ringe hvem som helst av våre veiledere.
 
 
Jeg er ikke fornøyd med veilederen min, hva gjør jeg?
Dersom du ikke er fornøyd med veilederen din, så send en epost til daglig leder, slik at du kan få en ny veileder. Gi oss gjerne tilbakemelding på hva du ikke er fornøyd med, slik at vi er klar over dette og kan gjøre det bedre neste gang! Det er jo også naturlig nok slik at det ikke er alle man føler man får like god kjemi med, så hvis du føler at du ikke har helt den rette kjemien med veilederen din, så kan du selvsagt få en ny! 
 
 
Jeg vil ikke ha mer kontakt med dere:
Vi er en gratistjeneste og du binder deg aldri til noe gjennom oss, og du står selvsagt fritt til å avslutte kontakten med oss når du måtte ønske. Dersom du ikke ønsker å ha mer kontakt med oss, så er det viktig at du gir oss beskjed om dette ved å kontakte oss! Hvis ikke du sier fra om at du ikke lenger ønsker å ha kontakt med oss, så har ikke vi noen mulighet til å vite om det. De fleste norske studenter synes det er fint å ha noen å spørre om det du lurer på rundt studier i Storbritannia, for å finne ut av dette på egenhånd kan være ganske komplisert (helt naturlig). Derfor setter de fleste stor pris på vår hjelp, råd og kunnskap rundt studier i Storbritannia. 
 
 
PRAKTISK OM STUDIER I STORBRITANNIA
 
Jeg vurderer studier i Storbritannia, hva bør jeg gjøre først?
Dersom du vurderer studier i Storbritannia, eller om du bare er ute etter mer informasjon, så er det bare å ta kontakt med oss, så vil vi hjelpe deg videre! Den første eposten du får fra oss vil være en epost der vi kommer med forslag til hvor du har mulighet til å komme inn + hvilke studier som kanskje passer til deg. Vi vil også i den første eposten vi sender deg gi deg litt innføringsinformasjon rundt studier i Storbritannia og søknadsprosessen. Dette er informasjon vi mener det er viktig at alle får så snart de kommer i kontakt med oss, slik at man får et litt bedre bilde av hva som skjer fremover hvis man ønsker å søke.

Når du kontakter oss, så fortell oss gjerne litt om hva du vurderer, hvilke fag du interesserer deg for, og gjerne litt om bakgrunnen/karakterene dine. På den måten kan vi foreslå studier som er riktig nivå for deg, og som du faktisk har god mulighet til å komme inn på. Vi har ikke mulighet til å sende deg en liste med karakterkrav ved hvert universitet ettersom karakterkravene ikke er "skrevet i stein" og kun er veiledende med tanke på at de ser på hele søknaden din, og ikke kun karakterer. Så for å unngå misforståelser og at man fort kan tro at man er garantert å komme inn hvis man møter de veiledende karakterkravene, så kan vi ikke sende deg en slik liste. Veilederen din vil derimot se på bakgrunnen og karakterene dine for så å anbefale deg studier som du har en reell mulighet til å komme inn på basert på dette. Alle våre veiledere har god kjennskap til de ulike opptakskravene på de ulike skolene, og det er viktig å notere seg at alle skolene har egne veiledende opptakskrav for norske studenter. Så vi opplever ofte at mange norske studenter ikke har satt seg inn i dette og prøver å oversette sine karakterer til britiske, noe som ikke går an å gjøre på en god måte (noe som også er grunnen til at universitetene har sine egne krav til studenter med norsk bakgrunn) og som veldig ofte til at man dessverre ikke kommer inn.
Husk også at uansett hva slags karaktersnitt, erfaring og bakgrunn man har, så er det verdt å kontakte oss. Mange tror at det er mye vanskeligere å komme inn i Storbritannia og at man må ha kjempegode karakterer for å komme inn.  Kanskje du ikke har mulighet til å komme inn på drømmestudiet i Norge, men husk at i Storbritannia så finnes det mange flere studieplasser enn det det gjør i Norge, og derfor kan det for en del studier være enklere å komme inn i Storbritannia enn i Norge.  Så ta kontakt med oss uansett, så vil din veileder hjelpe deg med å se på hvilke muligheter du har og hvilke alternativer som finnes for deg. Veilederen din vil være din faste kontaktperson, så etter at du har kommet i kontakt med vedkommende første gangen, så kan du sende epost/ringe/tekste veilederen din direkte . 

 
 
Hva kan jeg studere i Storbritannia?
I Storbritannia kan du studere nesten hva du vil, og du kan kombinere en rekke studier med hverandre! Noen studier kan du ikke ta i Storbritannia, slik som akupunktur, ambulansepersonell, politi, frisør, børsemaker, kokk, konditor, brannmann, flygeleder, pilot eller andre yrkesrettede studier som krever at studiet er tatt i regi av en norsk institusjon, ikke finnes på universitetsnivå eller som kun tilbys på spesialskoler. Men nesten uansett hva du ønsker å studere på universitetsnivå så vil vi finne den kombinasjonen du er på jakt etter, og et studie som passer for deg. Du kan lese masse om de ulike studiene her på våre hjemmesider (og også se forslag til kombinasjoner som finnes under hvert studie), men du kan også kontakte oss for mer detaljert informasjon og få oversikt over hvilke skoler du har mulighet til å komme inn på, og hvilke skoler som tilbyr akkurat det studiet eller den studiekombinasjonen du er på jakt etter. Kanskje vi også kan komme med forslag til studier du ikke engang visste fantes! 
 
Det som også er veldig fint i Storbritannia, er at du ikke trenger å ta en mastergrad i det du har tatt en bachelorgrad i, slik som man i stor grad må i Norge. Så kanskje du har en utdannelse som sykepleier, men egentlig kunne ønske at du hadde studert ledelse eller økonomi? Kanskje du er utdannet journalist, men ønsker å spesialisere deg i motejournalistikk eller ta en mastergrad i politikk? Det finnes uendelige muligheter, så fortell oss hva du ønsker, så skal vi finne ut hvilke muligheter du har!
 
 
Kommer jeg til å komme inn?
Dette er ikke en avgjørelse vi tar, og det er alltid opp til universitetene. I Storbritannia blir det alltid gjort en helhetsvurdering av søkeren, med andre ord er det ikke bare karakterene som teller. Våre universiteter ser veldig positivt på det når søknadene kommer via oss, for da vet de at de kan spørre oss om ting de ikke forstår, enten det er innhold i fagene du har tatt på VGS, eller om de lurer på om nivået du har hatt av f.eks. matte er godt nok til inntak på f.eks. ingeniør-, medisin eller økonomistudiene deres. Det å få hjelp med søknaden din av noen som har ekspertkunnskap om studier i Storbritannia, vil selvsagt øke sjansene dine for å komme inn. Dette fordi vi kan fortelle deg hvilke skoler det er verdt å søke på, slik at du ikke kaster bort en søknad på skoler hvor du er overkvalifisert, ikke får utnyttet ditt potensiale eller som du ikke har mulighet til å komme inn på. Så å si alle som følger våre råd kommer inn, men du står selvsagt fritt til å ikke ta hensyn til rådene og tipsene vi gir deg.
 
Inntakskravene varierer også fra studie til studie, og fra universitet til universitet. Så det er litt viktig at du tar kontakt med oss og spør oss hvilke universiteter du har mulighet til å komme inn på med din bakgrunn, dine ønsker og dine karakterer. Vårt mål er alltid å hjelpe deg med å komme inn på de beste universitetene du har mulighet til, basert på dine ønsker og din bakgrunn. Les gjerne mer om hvorvidt du er kvalifisert for de ulike studietypene. 
 
 
Jeg har gått IB, hvilke fordeler har jeg?
For deg som har gått International Baccalaureate på VGS, så vil du slippe engelsktest siden du har hatt undervisning på engelsk. Noen medisinstudier krever at man har gått IB og godtar ikke norske studenter med bakgrunn fra vanlig norsk VGS. Spør oss gjerne om opptakskrav for IB-studenter, for det er jo et annerledes system enn for de som har gått vanlig norsk VGS. Vi i Across the Pond kjenner godt til IB-systemet og opptakskravene hos de ulike universitetene. 
 
 
Hvor praktiske er studiene?
Studiene i Storbritannia er stort sett mye mer praktisk rettet enn det du finner i Norge. Likevel vil du alltid oppleve at studiene har minst 20 % teori i seg, og det er fordi teorien alltid er viktig for å kunne bli god praktisk. I Storbritannia er det mer fokus på muligheter for praktiske oppgaver i selve undervisningen, der presentasjonsteknikk er noe man vil lære, og få prøvd ut skikkelig. Skolesystemet i Storbritannia er veldig fokusert på å øke sjansene for å få en god jobb når man er ferdig med studiene, og derfor vil man lære hvordan man selv kan presentere seg best mulig ovenfor potensielle kunder og arbeidsgivere. Studiene vil også inneholde elementer av, eller tilby praksisplasser eller utplassering som en del av studiet hvis du ønsker det. Det britiske skolesystemet fokuserer veldig på gode nettverk med arbeids- og næringslivet slik at dere studentene skal få en så enkel som mulig overgang til arbeidslivet. 
 
Ta kontakt dersom du er på jakt etter et praktisk studie, så skal vi selvsagt hjelpe deg med noen forslag til noe som kanskje vil passe for deg!
 
 
Kan jeg fortsette studiene i Norge?
Det kan du, men det er litt ulikt hvordan man da skal gå frem for å få dette til. Det vil ofte kreve at du selv gjør litt undersøkelser i forhold til mulighetene de ulike norske skolene tilbyr:
 
Dersom du ønsker å reise på utveksling fra et norsk universitet til Storbritannia, så hjelper vi deg gjerne med dette, men du må selv ta ansvar for å sjekke med skolen din i Norge om de har noen bestemte krav til hvilke fag du må ta, eller antall studiepoeng du må ha innen visse fagfelt. 
 
Dersom du ønsker å ta ett år av en bachelorgrad i Storbritannia for så å fortsette på lignende bachelorgrad i Norge, så er det viktig at du sjekker med skolen i Norge som du ønsker å fortsette studiene dine på tilfelle de har bestemte krav i forhold til fag, karakterer eller studiepoeng innen visse fag for at du skal kunne fortsette på år 2 i Norge. Dette vil variere fra skole til skole og fra studie til studie, og det er derfor ikke mulig for oss å gi noe generelt svar på dette på vegne av de norske skolene, da det er helt opp til dem å avgjøre om du kan komme inn på år 2 hos dem. 
 
Dersom det er en bestemt mastergrad du ønsker å komme inn på i Norge etter en bachelorgrad i Storbritannia, så er det veldig viktig at du sjekker opp med den skolen om de har noen bestemte opptakskrav for dette studiet. En del mastergrader i Norge vil kreve at du har tatt visse fag, fått visse karakterer eller fått et bestemt antall studiepoeng innen gitte fagfelt i løpet av bachelorgraden for at du skal kunne komme inn på deres mastergrad. Derfor er det viktig at du undersøker dette med den norske skolen, slik at du får muligheten til å ta disse fagene de eventuelt krever (enten som del av bachelorgraden eller i form av valgfag i graden din) og kan sørge for at du har riktig antall studiepoeng innen de fagfeltene de eventuelt måtte kreve. Bachelorgradene i Storbritannia er veldig fleksible og har mange valgfag du kan ta som del av studiet ditt, og du kan dermed i stor grad skreddersy din egen bachelorgrad slik at du oppfyller kravene en eventuell mastergrad i Norge. Veldig mange velger å heller ta en mastergrad i Storbritannia ettersom dette bare blir ett år ekstra siden mastergrader i Storbritannia som regel er ettårige (12 mnd., dvs. 3 semester) og ikke toårige (4 semester) slik som i Norge. Mastergradene i Storbritannia er anerkjent i hele verden og de fleste krever ingen godkjennelse når du skal tilbake til Norge, med mindre du studerer helsefag som alltid krever særskilt godkjenning i tillegg til noen veldig få studier som eiendomsmegler, veterinær, lærer og lignende. Mange velger å ta mastergraden i Storbritannia for å kunne spisse kompetansen sin, ta mer spesialiserte mastergrader enn det som finnes i Norge i tillegg til å få den internasjonale erfaringen og språkkunnskapen som arbeidsgivere søker.
 
 
Hvor kan jeg bo?
Som internasjonal student er du garantert bolig på våre universiteter så lenge du søker før boligfristen. Spør oss gjerne om når søknadsfristene for de ulike universitetene er.
 
 
Hvor mye koster dette?
All vår hjelp er helt gratis! Når man søker på bachelorstudier, så krever britisk samordna opptak et administrasjonsgebyr (ca. kr. 200) og noen masterstudier krever også et administrasjonsgebyr. Så alt vi hjelper deg med er gratis, og disse kostnadene er noe du uansett ville hatt og har ingenting med oss å gjøre. Det er også en av fordelene med å søke via oss, vi kan fortelle det hvor det er verdt å søke og hvor du har størst mulighet til å komme inn, slik at du slipper å kaste bort penger på å søke steder du ikke vil komme inn, men samtidig kan søke på så gode skoler som mulig.
 
Når det gjelder utgifter man har som student i Storbritannia, så må man huske på at levekostnadene er lavere per år enn det de er i Norge. Det å bo i Oslo et år kan fort bli nesten dobbelt så dyrt som å bo i en mindre britisk by et år. Det er selvsagt individuelt hvor mye penger man bruker, men hvis du går inn og leser om hvert av våre universiteter, så vil det stå oppgitt hva som er estimerte levekostnader for ett år ved dette universitetet/i denne byen. Husk at dette er da medregnet absolutt alt (skolebesøker, mat, fest, gøy, shopping osv.), men at dette selvsagt er individuelt og regnet ut i fra gjennomsnittstudenten. Vi nordmenn er også så heldige at vi mest sannsynlig har verdens beste studiestøtte gjennom Lånekassen. Dersom man ønsker litt ekstra å rutte med, så kan det være lurt å jobbe i f.eks. ferier når man er hjemme i Norge, eller ha en deltidsjobb ved siden av studiene. Søker du gjennom Across the Pond, vil du også ha muligheten til å søke på ekstra stipend og få ekstrarabatter på skolepenger og boligkostnader. Les mer om dette her.
 
 
 
Hvorfor er det gratis å bruke Across the Pond?
Alle tjenestene vi tilbyr er gratis. UCAS (bachelorsøknader) tar et gebyr på rundt kr. 200 for å sende søknaden, og ved noen masterstudier må man betale et administrasjonsgebyr for å få søknaden behandlet (ca. kr. 500). Dette er gebyrer som de britiske institusjonene krever og ikke penger som vi tar. Disse betaler du personlig direkte til universitetet/UCAS. Noen universiteter (først og fremst for masterstudier med noen få unntak på bachelornivå) krever også et depositum for å sikre seg plassen man får tilbud om, men dette er penger som senere blir trukket fra skolepengene man betaler.
 
All hjelpen vi tilbyr norske studenter er gratis ettersom vi har et samarbeid med utvalgte universiteter for å hjelpe dere norske studenter med å søke dit. Universitetene har utpekt oss som deres representant i Norge, og betaler oss for at vi skal hjelpe dere med søknader som kommer inn til dem. Dette gjør de fordi de selv ikke har mulighet til å svare på spørsmål om Lånekassen, norske godkjenninger og de har ikke kapasitet til å hjelpe til med søknader (anbefalingsbrev fra lærer, motivasjonsbrevet som er en veldig viktig del av søknaden), spørsmål om studier/universiteter, og for å sørge for at dere fyller ut alt i søknaden riktig (slik at dere ikke får avslag fordi søknaden ikke er fyllt inn korrekt). Universitetene ser også at søknadene som kommer inn via oss er av mye høyere kvalitet enn fra studenter som søker på egenhånd, og da kan de bruke tiden og ressursene sine på å vurdere søknader som faktisk er aktuelle kandidater. Derfor ønsker de heller å betale oss for å hjelpe dere med å sende inn gode søknader som øker sjansene for opptak. 
 
 
Hvorfor får jeg ikke svar når jeg kontakter universitetene direkte?
Ofte opplever vi at studenter som kontakter universitetene direkte dessverre får feil informasjon, eller ikke får svar i det hele tatt. De får da som regel informasjon som er beregnet på britiske studenter, ettersom de som sitter ved telefonen eller svarer på epost ikke har detaljkunnskap om internasjonale studenter, kun britiske studenter. Universitetene foretrekker derfor som regel at studentene kontakter deres representanter (f.eks. Across the Pond) for å få så nøyaktig og riktig informasjon som mulig. Dette er rett og slett for å sørge for at dere studentene får svar raskest mulig, men også et mest mulig presist svar, ettersom universitetene selv ikke har kapasitet til å svare på alle henvendelsene de får og at ikke alle som jobber på universitetet har mulighet til å sitte med kunnskap om studenter fra alle verdens land. 
 
 
Hva gjør jeg hvis jeg vil besøke universitetet?
Hvis du ønsker å besøke et universitet, så gi beskjed til oss med datoer du vil dra senest 2-3 uker før du ønsker å besøke dem, slik at vi kan kontakte universitetet for at de skal kunne legge opp en plan for deg, hvor du kan få omvisning, kanskje snakke med andre norske studenter, snakke med lærere og lignende. 
 
Universitetene har også åpne dager som man kan benytte seg av, men det går altså også an å besøke dem utenom disse fastlagte dagene. Dersom du ønsker å besøke universitetene utenom de åpne dagene, er det ekstremt viktig at du faktisk dukker opp til avtalt tid og sted. Universitetene setter av mye tid og krefter for å planlegge disse besøkene fra studenter og travle akademikere og annet setter av verdifull tid for å møte deg. Vi har tidligere hatt erfaring med at noen ikke har dukket opp til besøk på universitetene, og ikke engang ga beskjed om at de var forhindret – noe som kan føre til at universitetene ikke lenger ønsker å ta imot studenter utenom åpne dager hvis dette er noe de opplever ofte.
 
 
Hvorfor regnes ikke norske studenter som EU-studenter?
Grunnen til dette er fordi selv om Norge er medlem av EØS, så er vi ikke medlem av EU. Det er avgjørende for hvorvidt man blir klassifisert som internasjonal eller EU-student. Fra høsten 2012 er skolepengene ofte omtrent det samme for internasjonale og EU-studenter. Selv om man er EU-borger er det ikke sikkert man får betale EU-skolepenger, det blir basert på hvor man bor, hvor foreldrene har betalt skatt og lignende. Det er opp til universitetene selv å avgjøre hvorvidt du som EU-borger er klassifisert som EU-, eller internasjonal student. I utgangspunktet blir du ikke regnet som EU-student med mindre du er EU-borger og har bodd i et EU-land de siste 3 årene, og oppholdet ditt kan ikke være skolerelatert.
 
Det er også en rekke fordeler med å være internasjonal student! Man er garantert bolig på campus (så lenge man søker før boligfristen), man får delta på universitetenes internasjonale velkomstuke hvor det er mange bli-kjent-aktiviteter og masse nyttig informasjon for deg som er ny i nytt land. Gjennom skoleåret vil det også bli arrangert ulike turer og eventer for internasjonale studenter, og man får også tilbud om ulike kurs og støtteordninger på skolen. Dette kan være alt fra hjelp med å skrive akademisk engelsk, ulike kurs og generelt hjelp med oppgaver eller andre ting du synes er vanskelig å forstå. Støttenettverket du som internasjonale student får på skolen er velutviklet og verdt å benytte seg av!
 
 
Kan jeg ha med meg dyr til Storbritannia?
Ja, men i mange tilfeller kan du da ikke bo på skolens område og du må regne med at dyret må stå i karantene en del uker før du tar det inn eller ut av Storbritannia, og ofte må dyret ha et eget pass. Dette kommer an på hva slags dyr du ønsker å ha med deg og bør sjekkes opp direkte med dyrlege som eventuelt kan henvise videre. Flere av våre universiteter har staller på eller i nærheten av campus, så i slike tilfeller kan du ha med hesten din og samtidig bo på campus.
 
Ønsker du å ha med deg hund, så er det som regel ikke noe problem, men det krever god planlegging. Kort oppsummert må du ha EU-pass for hunden, hunden må ha microchip, rabeisvaksine må være tatt og man må vente 21 dager etter dette før man kan reise og hunden må få ormekur av veterinær. Merk at det ikke er lov å ha med hund på vanlig rutefly til Storbritannia. Det er kun noen få godkjente reiseruter inn i Storbritannia når man reiser med hund. Du kan lese mer om godkjente reiseruter og krav her. Det å finne leilighet privat og med hund vil kreve litt ekstra tid, så vi anbefaler da å reise over ca. en måned før, og at du lager avtaler med letting agencies på forhånd. Det er også viktig å tenke på at reglene for å reise tilbake til Norge vil være litt annerledes. Det er Mattilsynet som har satt kravene og de finner du her. Husk at det generelt vil bli en ekstra utgift når du skal reise med hund til/fra Storbritannia, men det er fullt mulig.
 
 
Hva med Ex.phil og Ex.fac?
Ingen britiske universiteter krever at du har tatt disse fagene før du starter studiene, og ingen av skolene vil tilby dem. Grunnen til dette er at Ex.phil og Ex.fac er studier som kun finnes i Norge. Det ble innført i Danmark-Norge i 1675 og selv om Danmark for lengst har avviklet dette systemet, så sitter det fortsatt igjen hos oss. Hvis du ønsker å studere Ex.phil eller Ex.fac så finnes dette derfor kun på, eller i regi av norske skoler. Det vil heller ikke foreligge krav til dette hos britiske universiteter, ettersom ingen engang kjenner til disse fagene eller hva dette er. Derimot hvis du er interessert i filosofi, så finnes det mange spennende studier og kombinasjoner innenfor dette fagfeltet. Vi forteller deg selvsagt gjerne om hvilke muligheter du har til å studere dette i Storbritannia. 
 
 
Er studiene i Storbritannia godkjent i Norge?
I Norge er det NOKUT (Norsk organ for kvalitet i utdanningen) som godkjenner alle typer utdannelse, enten det er i Norge eller utlandet. Når det gjelder utdannelse fra Storbritannia sier NOKUT at så lenge studiet er godkjent i Storbritannia så er det også godkjent i Norge. Vær obs på at noen studier, f.eks. helsefaglig utdanning, veterinærutdannelse, eiendomsmegler, lærerutdannelse, og noen andre studier fra utlandet krever særskilt godkjennelse i Norge. Ta kontakt med oss for mer informasjon om dette. 
 
 
Vil studiene være på norsk eller engelsk?
Alle våre universiteter er britiske universiteter, det vil si at all undervisning vil foregå på engelsk (med mindre du velger å studere språk som en del av studiet ditt, da vil fagene noen av fagene delvis foregå på det språket du har valgt). Dette er en unik mulighet for deg til å bli flytende i engelsk, og det er ekstremt sjelden norske studenter som har fulgt engelskundervisningen som inngår i den norske skolegangen har problemer med språket. Nordmenn skriver god engelsk, forstår det meste som står skrevet og forstår så å si alt som blir sagt. De fleste føler at de har problemer med å uttrykke seg på engelsk og få flyten i språket, men gi det noen uker, så begynner du å tenke på engelsk, drømme på engelsk og plutselig tenker du ikke engang over at du snakker engelsk lenger! Det å studere på et britisk universitet er også en kjempemulighet til å bli kjent med studenter fra hele verden!
 
 
Når er studiestart i Storbritannia?
Studieåret for bachelorstudenter går vanligvis fra slutten av september eller begynnelsen av oktober til mai/juni, og er delt inn i 2 eller 3 semestre. Eksamensperiodene er vanligvis lagt til januar for høstsemesteret og mai/juni for vårsemesteret, men dette varierer fra universitet til universitet, og hvorvidt universitetet har en semester eller trimesterordning. For masterstudenter går studieåret vanligvis fra september til september og varer altså i 12 måneder (3 semester). Dersom man starter på mastergraden i januar/februar, så vil man mest sannsynlig være ferdig sommeren året etter, altså slik at studiet går over 15 mnd. (3 semester) ettersom man da vil ha sommerferie mellom semester 1 og 2. 
 
 
Jeg ønsker kun å studere et semester eller et år i Storbritannia, kan jeg gjøre det?
Ja, det kan du! Ta kontakt med oss, så vil vi guide deg gjennom mulighetene som finnes for deg, ettersom de varierer litt basert på om du vil dra på utveksling fra en norsk skole, eller om du kommer rett fra VGS, om du ønsker å ta tilsvarende et norsk «årsstudium» osv. Det finnes muligheter for alle, nesten uansett hvor lenge man ønsker å studere. Vær obs på at ettårige studier (Foundation Degree/Year) eller toårige HND-studier (Higher National Diploma) IKKE er støttet av Lånekassen
 
 
Hva er forskjellen på ‘Undergraduate’ og ‘Postgraduate’?
Undergraduate er studier som foregår på bachelornivå, mens Postgraduate er studier på master- og doktorgradsnivå
 
 
Hvordan er en bachelorgrad i Storbritannia bygget opp?
Det tar vanligvis tre år å fullføre en bachelorgrad i England og Wales, mens en skotsk bachelorgrad er fireårig. Man kan i teorien avslutte en bachelorgrad i Skottland etter 3 år, men man vil da ikke nødvendigvis kunne gå videre på en mastergrad. Mange bachelorgrader har tilleggstittelen  «Honours» (forkortet Hons), og ved de fleste universiteter betyr dette at man da vil ha en avsluttende bacheloroppgave som del av studiet, mens andre steder kan det også bety at man har fullført hele studieforløpet uten å ta opp igjen eksamener. Dette vil ha liten betydning for opptak til mastergrader eller når man søker jobb i Norge.
 
En bachelorgrad er som regel bygget opp på en av følgende tre måter: 
1: Du kan velge å spesialisere deg i ett fag gjennom hele studiet (Single Degree). F.eks. BA Journalism.
2: Du kan fordype deg like mye i to fag gjennom studiet (Joint Degree) F.eks. BA Journalism with English Literature med like stor vekt på begge studier.
3: Du kan fordype deg i to ulike fag gjennom studiet, men med overvekt på det ene faget (Major/Minor) f.eks. BA Psychology and Sociology. 
 
Mange universiteter tilbyr også arbeidserfaring som en del av sine bachelorstudier. Dette innebærer at man i løpet av studiet tar et praksisår (Placement Year), og en slik grad kalles da for en «Sandwich Degree» og vil som regel vare ett år lenger enn normalt. Dette praksisåret vil være lønnet arbeid, og universitetet vil hjelpe studentene med å finne utplasseringsplasser, men man kan også ordne dette på egenhånd (hvis man f.eks. ønsker å ha utplasseringsåret i Norge). Dette er en fin måte å oppnå relevant yrkeserfaring mens man er i utdanning, noe som vil være en stor fordel når man skal søke jobb etter studiene. Vi forteller deg selvsagt gjerne hvor du har mulighet til å ta dette som en del av studiet.
 
Universitetene tilbyr også utveksling til andre land som en del av studiet. De aller fleste studier kan man kombinere med et språk, enten som del av studiet eller som tillegg på universitetet. For å lære seg dette tredjespråket flytende vil det være en stor fordel å bo et år i et land hvor dette språket snakkes. Utveksling til andre land er ikke kun for de som studerer språk som en del av studiet sitt, men det er for alle som ønsker å få erfaring fra et annet land i tillegg til Storbritannia. De fleste universitetene har samarbeidspartnere rundt omkring i hele verden, og man kan også ordne med utveksling på egenhånd dersom ikke universitetet man går på samarbeider med et universitet på det stedet man ønsker å reise. Hvis man reiser på et års utveksling, så vil ofte studieforløpet forlenges med et år, men det vil variere fra universitet til universitet og fra studie til studie
 
 
Hvordan er en mastergrad i Storbritannia bygget opp?
I Storbritannia finnes det ulike typer mastergrader, og den mest vanlige typen kalles for Taught Masters, og er en ettårig (12 mnd/3 semester) mastergrad. Denne er bygget opp med undervisning, innleveringsoppgaver, eksamener og så videre i tillegg til en avsluttende masteroppgave. Det finnes også mer forskningsbaserte mastergrader, Research Masters, hvor det er lagt opp til at studenten arbeider med en omfattende oppgave under veiledning fra en av universitetets akademikere. Mange av de som sikter seg inn mot å ta en doktorgrad tar en slik mastergrad (men ikke alle), og den kan vare opptil 2 år. Vi hjelper deg selvsagt med å finne riktig type mastergrad basert på dine behov og ønsker. 
 
Det finnes også masterstudier som ikke er støttet av Lånekassen, så de kan det være lurt å unngå: Postgraduate Diplomas/Certificates (PG Dip/PG Cert), som er en mastergrad uten masteroppgaven, samt Pre-Masters som er forstudier til mastergraden. Vi hjelper deg selvsagt med å finne mastergrader som er støttet av Lånekassen, så ta gjerne kontakt for hjelp med dette. Alle våre fulle mastergrader er selvsagt støttet av Lånekassen.
 
 
Jeg vil ta et engelskkurs for å bli bedre i engelsk:
Det er fullt mulig å ta engelskkurs på de fleste av våre universiteter, men det er viktig å være obs på at disse kursene IKKE er støttet av Lånekassen, og at nivået ikke er tilpasset norske studenter. Dersom du har hatt engelskundervisning i tråd med normal skolegang i Norge, så er det ingen grunn til at du skal trenge å ta et engelskkurs i Storbritannia. De fleste av disse kursene er beregnet på studenter som er helt på begynnerstadiet, og nordmenn blir regnet som nærmest flytende i det engelske språket. Grunnen til dette er at vi forstår alt som blir sagt og skrevet, vi klarer å sette sammen setninger og skrive språket nærmest plettfritt. De fleste nordmenn føler bare at de ikke klarer å uttrykke seg feilfritt, og har ikke den flyten i språket de ønsker. Dette kan man kun oppnå med øvelse! Så hvis du ønsker å studere engelsk for å bli bedre i språket, så kan det ofte være en god idé å studere noe helt annet som du interesserer deg, for språket får du på kjøpet uansett. Når du kommuniserer på engelsk hver dag, så skal det mye til for og ikke bli god i engelsk etter hvert. De fleste nordmenn trenger bare noen få uker på seg før de ikke engang tenker over at de ikke lenger kommuniserer på norsk. Så et engelskkurs, eller å studere engelsk for å bli bedre i språket, er bortkastet tid og penger for de fleste nordmenn, det er kun øvelse de fleste trenger. Merk at engelskstudier i Storbritannia ikke er språkkurs, og som regel er basert på engelsk litteratur eller engelsk lingvistikk.
 
Universitetene vil også arrangere akademiske skrivekurs eller tilby hjelp med oppgaveskriving og lignende i løpet av skoleåret. Så det er ofte bedre å benytte seg av tilbudene man får som internasjonal student i Storbritannia!
 
 
SØKNADSPROSESSEN: JEG HAR IKKE SØKT ENNÅ
 
Når bør jeg søke?
Når det gjelder bachelorstudier, så er det kun medisin-, tannlege-, og veterinærstudier som har søknadsfrist i tillegg til alle studier på Oxford og Cambridge (15. oktober høsten før du vil starte studiene). Alle andre studier har rullerende opptak, så jo tidligere du søker, jo bedre er det!  Vær obs på at det ikke går an å søke på både Oxford og Cambridge (det er noe skolene selv har bestemt), og at disse to skolene i tillegg til vanlig søknad krever en egen søknad og ofte også en egen test. Disse tingene må også være klart til 15. oktober, og du er selv ansvarlig for å sjekke dette opp med Oxford/Cambridge. Vi hjelper deg gjerne å søke til Oxford eller Cambridge hvis du søker til våre universiteter i tillegg. 
 
15. januar er KUN søknadsfrist for bachelorsøknader fra britiske studenter og EU-borgere. Denne fristen gjelder altså IKKE nordmenn eller andre internasjonale studenter. Vi anbefaler alltid å søke før jul høsten før du skal starte studiene dine, selv om det er mulig å søke helt frem til august/september den høsten man skal starte (de mest populære studiene og de studiene som har få plasser ledige stenger ofte ikke lenge etter nyttår). Dersom du skal starte studiene etter nyttår så bør du søke før september er over, selv om det ofte er mulig å søke frem til jul. Det er alltid en del fordeler med å søke tidlig, nemlig i forhold til boligsøknad, potensielle stipender fra skolene og søknaden til Lånekassen. 
 
Masterstudier har ofte egne søknadsfrister, men de fleste har rullerende opptak. Spør oss om dette, eller se på skolenes hjemmesider. 
 
På de aller fleste studier kan man altså søke helt frem til skolestart, men de mest populære studiene blir fulle rundt eller rett etter nyttår. Så det er alltid lurt å søke før jul høsten før du ønsker å starte på universitetet. Men fortvil ikke dersom du ikke har mulighet til dette, for det er fortsatt mulighet for å søke helt frem til august/september den høsten du skal starte på studiene (merk deg at for bachelorstudier kan man kun søke på ett universitet hvis man søker etter 30. juni, men vi hjelper deg med å finne ut hvilke som har mulighet til å ta deg inn før vi søker for deg). Men jo lenger du venter med å søke, jo færre plasser er ledige. Vi hjelper deg selvsagt med hele søknaden og hjelper deg med å overholde alle fristene som finnes, så ta kontakt slik at vi kan hjelpe deg. 
 
 
Hva trenger jeg for å søke?
Dette varierer litt ut i fra hva du søker på, og den beste måten å finne ut dette på er å gi oss beskjed om hva du ønsker å studere, så vil vi kunne fortelle deg hva du trenger å ha med i søknaden din. Vi forteller deg gjerne om hvordan søknadsprosessen vil se ut for deg! Det er normalt å ha med motivasjonsbrev, anbefalingsbrev fra lærer, vitnemål eller foreløpige karakterer samt CV eventuelt engelsktest. Noen studier vil også kreve portfolio, audition eller andre typer tester. Vi gir deg gjerne råd og tips til hva man må forberede seg på, og ha med i alle dokumenter eller opptakstester hos universitetene. 
 
 
Hvordan søker jeg på bachelorstudier i Storbritannia?
Du fyller bare inn vårt online søknadsskjema (ta kontakt for å få dette aktivert), så ordner vi alt annet for deg. Du trenger bare å følge våre instrukser, så tar vi oss av alt det praktiske. Når man søker på bachelorstudier i Storbritannia kan man kun søke på 5 studievalg til sammen, og man kan kun søke elektronisk. Man søker med karakterer, anbefalingsbrev fra lærer, samt et motivasjonsbrev man må skrive. Vi hjelper deg med alle dokumentene som skal med i søknaden, og vi fyller ut hele søknaden for deg så sant vi har all informasjon vi trenger fra deg. Så vi gjør søknadsprosessen så enkel for deg som overhodet mulig. Dette er for å sikre at det ikke blir gjort noen feil i søknaden som kan være til at du ikke kommer inn, da det ofte er komplisert å fylle ut disse skjemaene når man ikke er vant med dette siden systemet er veldig ulikt fra Norge. Det er ikke noe problem å søke på studier før man er ferdig på videregående, så lenge du går det siste året. Vi hjelper deg med å ettersende dokumentene når du er ferdig.
 
 
Hvordan søker jeg på masterstudier i Storbritannia?
Du fyller bare inn vårt online søknadsskjema (ta kontakt for å få dette aktivert), så ordner vi alt annet for deg. Du trenger bare å følge våre instrukser, så tar vi oss av alt det praktiske. Vi ordner med alle søknadene direkte til universitetene, og sender inn alle dokumenter fra deg. Vi hjelper deg selvsagt med alle dokumentene som må med i søknaden, alt fra anbefalingsbrev fra lærer til å skrive ditt eget motivasjonsbrev (som er en veldig viktig del av søknaden og kan være avgjørende for opptak). Så vi gjør søknadsprosessen så enkel for deg som overhodet mulig. Dette er for å sikre at det ikke blir gjort noen feil i søknaden som kan være til at du ikke kommer inn, da det ofte er komplisert å fylle ut disse skjemaene når man ikke er vant med dette siden systemet er veldig ulikt fra Norge. Det er ikke noe problem å søke på studier før man er ferdig med bacheloren, så lenge du går det siste året. Vi hjelper deg med å ettersende dokumentene når du er ferdig.
 
 
Hvilke tester kreves i Storbritannia?
For medisin- og tannlegestudier er det normalt at universitetene krever at du har tatt enten en UKCAT-, eller BMAT-test før du søker. Mange MBA-studier og noen få mastergrader innen finans, vil kreve en GMAT test. Dersom du søker på masterstudier, eller ikke har 4 eller bedre i engelsk for bachelorstudier, bør du belage deg på å ta en engelsktest. Du kan ta enten ta en IELTS eller en TOEFL test. Vi sender deg gjerne informasjon om hvor og når du kan ta disse testene, samt informasjon om hvordan du melder deg opp til disse testene. Alle tester kan ettersendes. 
 
 
Må jeg ta engelsktest når jeg søker gjennom dere?
I utgangspunktet krever alle britiske universiteter at alle studenter som ikke er fra Storbritannia eller et engelskspråklig land skal dokumentere engelsknivået sitt. Det er en forsikring for både deg selv og universitetet om at du har gode nok engelskkunnskaper til å kunne følge undervisningen og klare å gjennomføre studiet du søker på. 
 
bachelornivå godtar de fleste av våre universiteter 4 eller bedre i engelsk fra VGS for de studiene som krever IELTS 6,0. Noen universiteter krever også at engelskkarakteren er maksimum 2 år gammel. Det stilles ingen krav til at man må ha tatt en spesifikk type engelsk på videregående.  Ta kontakt med oss når det gjelder detaljer rundt dette. For masterstudier bør man belage seg på å ta en engelsktest, men det er noen av våre skoler  som godtar engelskkarakter fra VGS. Ta kontakt med oss for mer informasjon om hva du kan forvente i forhold til engelsktest. 
 
 
Må jeg oversette vitnemålet mitt til engelsk?
De fleste av våre universiteter godtar at vitnemålet ditt er på norsk så lenge det kommer via oss. Vi hjelper deg selvsagt med å ettersende alle dokumenter til skolene våre når du har søkt gjennom oss. Husk også at du må belage deg på å ta med originalvitnemålet ditt når du skal registrere deg på skolen. Det er noen veldig få universiteter og studier som krever at vitnemålet er på engelsk, så spør oss gjerne om dette/hvilke det gjelder! Dersom du har mulighet til å få tak i vitnemålet ditt på engelsk, så er det alltid en fordel både for deg i søknadsprosessen nå, men det kan også være greit å ha senere. Men de fleste universitetene våre krever det altså ikke. 
 
Dersom du søker på masterstudier, så må du passe på at du får en engelsk oversettelse som en del av det endelige vitnemålet ditt. De fleste skoler gir deg dette uten at du spør om det. 
 
 
Hvor viktig er et motivasjonsbrev?
Motivasjonsbrevet, eller Personal Statement, er en viktig del av søknaden til britiske universiteter, og det er svært viktig at studentene klarer å fremstille seg selv i et godt lys på en strukturert og gjennomtenkt måte. Hvilke karakterer du har vil alltid være viktig for opptaket til britiske universiteter, men britene ser ikke kun på karakterer. Universitetene vil gjerne vite litt om hvordan du er som person, hva du brenner for og hva du ønsker å gjøre med livet ditt, for å se om dine ambisjoner og tanker passer overens med det de ser etter i sine studenter. Har du det potensialet de ser etter? Det å skrive et godt motivasjonsbrev, og virkelig få frem at man er unik, er en kunst, og det er ikke lett å vite hvordan man skal gjøre dette for oss som ikke er vant med å skryte av oss selv på denne måten. Fortvil ikke, vi hjelper deg selvsagt med dette!
 
 
Trenger jeg visum for å studere i Storbritannia?
Nei, norske statsborgere med norsk pass trenger ikke visum eller oppholdstillatelse. Du trenger heller ikke arbeidstillatelse i Storbritannia, men du må registrere deg på nærmeste ‘Job Centre’ som arbeidstaker og få utdelt et National Insurance Number (dersom du ønsker å jobbe i Storbritannia). Nærmeste jobbsenter er ofte på campus, og hvis ikke kan skolens karrieresenter fortelle deg hvor du finner nærmeste jobbsenter. Dersom du ikke har norsk pass/er norsk statsborger, så sjekk med oss hvilke muligheter du har. Du bør også sjekke med Lånekassen hvorvidt du kvalifiserer til støtte fra dem.
 
 
Jeg har allerede en bruker på UCAS, hva gjør jeg?
Et av de unike tilbudene vi i Across the Pond tilbyr, er at vi fyller inn hele UCAS-søknaden din for deg, slik at du slipper å gå gjennom denne prosessen alene. Det er veldig ofte komplisert og mange gjør feil i søknaden sin som gjør at de ikke kommer inn. Selv om du allerede har opprettet en UCAS-bruker, så hjelper vi deg selvsagt gjerne! Da kan du linke UCAS-søknaden din (under «options» når du er logget inn) opp mot oss slik at du får hjelp fra en av våre veiledere med søknaden din. Du vil da få spørsmål om et buzzword, og vårt buzzword er acrossthepond. 
 
 
Jeg har allerede startet å fylle inn mastersøknader, hva gjør jeg?
Et av de unike tilbudene vi i Across the Pond tilbyr, er at vi fyller inn alle søknadene for deg, slik at du slipper å gå gjennom denne prosessen alene. Det er veldig ofte komplisert og mange gjør feil i søknaden sin som gjør at de ikke kommer inn. Selv om du allerede har opprettet en søknad hos et universitet, så hjelper vi deg selvsagt gjerne! Bare gi oss beskjed om hvor langt du har kommet med søknaden, så fyller vi ut resten for deg, eller guider deg gjennom resten av søknaden. 
 
 
SØKNADSPROSESSEN: JEG HAR SØKT
 
Jeg har søkt alt, kan dere hjelpe meg?
Så lenge du har søkt, eller ønsker å søke til noen av våre skoler, så kan vi hjelpe med alt. Da er det ofte lurt å be oss sjekke om søknaden du har sendt inn faktisk er riktig, hvis ikke så kan vi alltid fikse det hvis det skulle være noe galt og forklare feil du eventuelt har gjort i søknaden til universitetene. Vi kan også legge inn et godt ord for deg ovenfor universitetet hvis du ønsker det, men da trenger vi å vite litt om søknaden din, bakgrunnen din og lignende.
 
Vi hjelper deg også med råd og tips til kostnader og Lånekassen, stipendsøknader, hjelp med å søke på bolig hvis du ønsker det, invitasjon til føravreisemøtene vi har i august – eller alle spørsmål du har før avreise! Det er ofte fint å ha noen å stille slike spørsmål til når det nærmer seg avreise (husk at rådgiveren på skolen din har sommerferie når de fleste spørsmålene og potensielle problemene oppstår), og man ikke er helt sikker på hva som er viktig å gjøre, hva man kan ha glemt og lignende. 
 
 
Hvor lang tid tar det før jeg får svar på søknaden min?
Det tar vanligvis 3-8 arbeidsuker før du får svar på søknaden din. Det er vanlig å få et betinget tilbud (Conditional Offer), det vil si at det er noen betingelser du må oppfylle før plassen er endelig din. Vi hjelper deg selvsagt med å ettersende alle dokumenter som skolene trenger for at du skal få et endelig tilbud (Unconditional Offer).
 
 
Må jeg betale depositum?
Hvis du søker på bachelorstudier gjennom oss, så er det ikke normalt å betale depositum (for skoleplassen) når du takker ja til våre universiteter (det er kun ett av våre universiteter som krever depositum fra bachelorstudenter) etter at du har søkt gjennom oss. På masternivå er det normalt at man må betale depositum, så det må man belage seg på. Depositum vil bli tilbakebetalt hvis du ikke klarer kravene de stiller for opptak, men ikke hvis du finner ut at du ikke vil komme likevel (etter å ha fått ubetinget opptak). Noen universiteter krever også et administrasjonsgebyr for behandling av noen mastersøknader. Ta gjerne kontakt med oss for å få mer informasjon om dette, og hvilke universiteter dette eventuelt gjelder. 
Merk: Når det gjelder depositum for studentbolig, så er det helt normalt at man må betale dette når man takker ja til tilbudet, slik at man kan sikre seg boligtilbudet man har fått. Dette gjelder de aller fleste steder, enten man søker på bachelor-, utveksling-, eller masterstudier.
 
 
Kan jeg få støtte fra Lånekassen?
Norske statsborgere med studiekompetanse har vanligvis mulighet til å få opp til 8 år med studiestøtte fra Lånekassen. Dersom du ikke har studiekompetanse finnes det selvsagt noen unntak (23/5-regelen osv.), men uten studiekompetanse kan du heller ikke forvente opptak på britiske universiteter (her vil det bli sett på individuell søknad og din alder/erfaring). Så ta kontakt med oss slik at vi kan hjelpe deg med å finne ut hvilke muligheter du har.
 
Lånekassen kan bruke opp til 12 uker på å behandle din søknad (men snittiden er 8 uker), så det er lurt å søke så tidlig du kan! De starter å ta imot søknader i mai, og for å søke trenger du vitnemålet ditt og opptaksbrev fra universitetet (gi beskjed til oss hvis du ikke har fått dette fra universitetet etter at du har takket ja og har ubetinget opptak). Så med en gang du har både vitnemål og opptaksbrev vil vi anbefale deg å søke på støtte. Vi hjelper deg selvsagt også med råd og tips til hvordan du skal gå frem for å søke støtte til Lånekassen, så ta kontakt med oss for mer informasjon rundt dette. 
 
Husk også på at hvor mye du tjener og hvor stor formue du har kan påvirke støtten du får fra Lånekassen. Deler av støtten du får fra Lånekassen i form av basisstøtte vil også bli gjort om til stipend når du sender inn bevis på at du har fullført hvert semester/utdanningen din. 
 
 
Studiet jeg vil søke til står ikke listet opp på Lånekassens sider som støttet:
Det betyr ikke nødvendigvis at studiet ikke er støttet av Lånekassen. Alle våre universiteter kvalifiserer til støtte fra Lånekassen og alle studiene vi anbefaler deg å se på er støttet. Så hvis du er i tvil, så spør din veileder!
 
 
Finnes det andre stipendmuligheter?
Ja, det gjør det! Når du søker gjennom Across the Pond har du flere muligheter for å få deler av utdannelsen din dekket:
  • Lån og stipend fra Lånekassen (8 av våre universiteter kvalifiserer også til ekstrastipend fra Lånekassen)
  • Alle som søker gjennom oss er automatisk med i trekningen av våre egne stipend på £1000!
  • Mange av våre partnere har generøse stipend som kun er tilgjengelige for norske studenter som har søkt via Across the Pond.
  • I tillegg har våre universiteter stipender som alle norske studenter kan søke på. 
  • Du får også ekstrarabatter ved flere av våre partneruniversiteter når du søker gjennom Across the Pond.
 
Innsending av dokumenter/vitnemål:
Etter at du har søkt, så er det stor sannsynlighet for at universitetet ønsker at du skal sende inn endelig vitnemål for å få plassen endelig godkjent (ubetinget tilbud). Vi gjør selvsagt gjerne dette for deg, men husk at du trenger en skannet kopi av den originale papirversjonen av vitnemålet ditt, og elektronisk vitnemål fra Samordna Opptak osv. godtas IKKE.

Husk også å ta med deg originalvitnemålet ditt når du skal registrere deg på universitetet da de ofte ber om å se originalen som har blitt skannet inn og sendt. Det er alltid lurt å be skolen din om en engelsk versjon av vitnemålet ditt, for det er ikke alle universitetene som godtar at vitnemål blir sendt inn på norsk (selv om de fleste godtar det når vitnemålet blir sendt inn av Across the Pond). Så selv om skolene våre i utgangspunktet ikke krever engelsk vitnemål, så vil det være lurt å ha hvis du har mulighet til å få vitnemålet på engelsk.

 
 
Når må jeg svare på tilbudene jeg har fått?
Hvis du søker på bachelorstudier, så vil du få oppgitt en svarfrist når alle skolene har gitt tilbakemelding på søknaden din. For masterstudier vil du få individuelle frister fra universitetene når du må takke ja/nei til tilbudene dine, og veldig mange har ingen bestemt frist. Men husk at du ikke får søkt på bolig eller støtte fra Lånekassen før du har bestemt deg og fått et ubetinget tilbud. 
 
 
 

Kan jeg utsette/fryse studieplassen et år?
Ja, i de aller fleste tilfeller kan du det. Man er ikke garantert at det går, men de aller fleste universitetene er villige til å utsette plassen din et år hvis du skulle ønsker det. Noen universiteter har en frist man da må gjøre dette innen (som regel i august). Merk deg at dersom det skulle skje at du utsetter plassen på et studie som universiteter bestemmer seg for å legge ned (det skjer ekstremt sjelden), så vil du få tilbud om et lignende studie. 
 
 
Hva må jeg huske på før jeg reiser?
Vi har satt sammen en «føravreiseguide» som du vil få tilsendt fra din veileder når du søker gjennom oss. I denne guiden vil du få all den informasjonen du trenger, og du kan selvsagt stille alle mulige spørsmål til din veileder når som helst! Du vil alltid være velkommen her hos oss, enten du vurderer studier mange år frem i tid, eller om du holder på med studiene dine eller er ferdig for lenge siden. 
 
 
NÅR JEG ER PÅ PLASS I STORBRITANNIA:
 
Beredskapsplan
Hva gjør du hvis uhellet er ute? Dersom du eller andre skulle bli utsatt for en ulykke, er det viktig at man tar kontakt med noen med en gang. Du kan også ta kontakt med ANSA eller Sjømannskirken eventuelt. studentpresten på stedet du befinner deg. Studentpresten kan komme raskt til stedet og bistå med samtaler, kontakt med familie eller eventuelt minnestund. Ring hjem til dine og si at du har det bra, for nyheter spres raskt til Norge. Universitetenes 'International Office' er også tilgjengelig for deg uansett hva du måtte trenge, og har alltid noen i beredskap for å kunne hjelpe deg eller dine medstudenter. Vi i Across the Pond er også tilgjengelig for å kunne hjelpe deg dersom det er noe som helst vi kan bistå med.
 
Ved dødsfall: 
Ikke ring avdødes familie før de er blitt varslet av politiet. Vær varsom med sensitiv og uverifisert informasjon på Facebook, Twitter og andre sosiale medier. Kontakt alltid ANSAs president før du lar deg intervjue av media. Støtt hverandre og bearbeid opplevelsene sammen med dine medstudenter før du eventuelt reiser hjem. 
 
 
Viktige telefonnumre:
Nødnummer i Storbritannia: 999
Sjømannskirkens beredskapstelefon: + 47 951 19 181
ANSAs president: + 47 906 51 156
 
De fleste opplever ingen uhell mens de studerer i utlandet, og Storbritannia er generelt et land som er lite rammet av naturkatastrofer, voldelige opptøyer og lignende. Så det er ingen grunn til at du ikke skulle føle deg trygg som norsk student i Storbritannia!
 
 
Kan jeg dra på utveksling fra Storbritannia?
De aller fleste bachelorgrader i Storbritannia tilbyr studentene muligheten til å ta et semester eller et år i et annet land. Hvilke land og skoler man kan dra til vil variere fra universitet til universitet. På masternivå er det sjelden mulighet for utveksling siden mastergradene bare er ettårige, men det finnes en del mastergrader som er lagt opp slik at man tar deler av studiet i andre land. Ta kontakt med oss for spørsmål om dette og hvilke muligheter du har for utveksling på både bachelor- og masternivå. 
 
 
Kan jeg få arbeidserfaring som en del av studiet?
Mange studier tilbyr enten et år eller et semester i en bedrift som en del av studiet. Skolens karrieresenter kan også hjelpe deg med å finne ‘interships’ eller lignende praksisplasser dersom du ønsker å få arbeidserfaring som en del av studiet ditt. Arbeidserfaring som en del av studiet vil være noe som vil hjelpe deg enormt når du skal søke jobb etter studiet, ettersom du til sammenligning med mange andre studenter, faktisk allerede har arbeidserfaring. Arbeidserfaring som en del av studiet vil stort sett alltid være lønnet. 
 
 
Kan jeg jobbe mens jeg studerer i Storbritannia?
Som norsk student så kan du jobbe ved siden av studiene dine. Vi anbefaler at du ikke jobber mer enn 20 timer i uken slik at det ikke går ut over studiene dine. Husk at lønningene for en deltidsjobb i Storbritannia er ca. halvparten av i Norge, så de fleste velger å konsentrere seg om studiene mens de er i Storbritannia og heller jobbe i Norge i feriene. Dersom man ønsker internasjonal arbeidserfaring, eller et nettverk utenfor universitetet så er det selvsagt mulighet for å jobbe deltid ved siden av studiene, og universitetets karrieresenter kan hjelpe deg med å finne jobb, samt fortelle deg hva du må gjøre for å registrere deg som arbeidstaker i Storbritannia.
 
 
Trenger jeg forsikring mens jeg studerer i Storbritannia?
Ja, med mindre du går under dine foreldres forsikring. Vi anbefaler ANSA sin skreddersydde forsikring for norske studenter som studerer i utlandet.
 
 
Flyttemelding
Det er ikke vanlig å melde permanent flytting til et annet land mens man studerer i utlandet (men hvis du planlegger å bli igjen i Storbritannia kan du vurdere dette). Du bør melde midlertidig bostedsforandring til postkontoret, men ikke i Folkeregisteret. Du trenger heller ikke registrere deg hos politiet i Storbritannia, eller på ambassaden med mindre du selv ønsker dette
 
 
Hva er C-skjema?
Når du er ferdig med ditt første år i Storbritannia og skal søke om videre støtte fra Lånekassen, må du fylle ut et C-skjema, som er Lånekassens skjema for årlig kontroll. Dette skjemaet må fylles ut og skrives under av universitetet ditt for å vise din faglige progresjon for at du skal kunne motta støtte det kommende året. Når du får dette skjemaet tilsendt fra Lånekassen, skriv det ut, fyll ut informasjonen om deg og be universitetet (Finance Office) skrive under/stemple dette slik at Lånekassen får den verifiseringen de trenger for å kunne gi deg videre støtte. Dersom du har problemer med å få dette skjemaet stemplet/undertegnet fra universitetet, så ta kontakt med oss slik at vi kan hjelpe deg.
 
 
Du kan selvsagt også spørre veilederen din om absolutt alt du lurer på!
Vi ser frem til å høre fra deg, og hjelpe deg med absolutt alt du lurer på om studier i Storbritannia!