NORWAY
USA
MEXICO
CHILE
BRAZIL
COLOMBIA
CANADA
Mange tror at det er dyrt å studere i Storbritannia, men dersom du planlegger det grundig og tar kostnadsbevisste valg, kan det å studere i Storbritannia koste omtrent like mye som å studere i Norge. Husk at du kan spørre oss om alt du måtte lure på når det gjelder studier i Storbritannia , også kostnader, studiefinansiering, støtte fra Lånekassen og lignende.
Hvis du sammenligner levekostnader ved å studere 5 år i Norge for å få en mastergrad med totalkostnadene ved å studere 4 år for å få en mastergrad i Storbritannia – så blir totalkostnadene omtrent det samme (for selv om man betaler skolepenger i Storbritannia, så er levekostnadene mye lavere enn i Norge). Hvis man ser i virkelig detalj på dette og tenker at man kommer ut i arbeidslivet et år tidligere ved å ta hele studieforløpet eller masteren i Storbritannia, så kan man jo trekke fra det man tjener det første året (hvor man fortsatt ville vært student i Norge) – og da er det plutselig ganske mye billigere å studere i Storbritannia enn i Norge. Så det kommer selvsagt helt an på hvordan man regner på dette og hvor langsiktig man tenker.
Mastergrader i Storbritannia er som regel ettårige (12mnd) og tas etter man har en bachelorgrad (det finnes også noen integrerte femårige mastergrader innen visse studiefelt), og hvis man vurderer å studere en mastergrad i utlandet, så er det jo en kjempefordel tidsmessig å kunne spare 1 år på dette, og da også komme ut i arbeidslivet å tjene penger ett år før. Da kan man jo sammenligne kostnadene med ett år i Storbritannia med to år i Norge, og samtidig tenke at man har mulighet til å tjene et år ekstra med penger i form av lønn.
Det lønner seg alltid å sette opp et lite regnestykke som sammenligner Norge og Storbritannia hvis man er usikker! Her kan du lese litt mer om kostnader og støtte hvis man ønsker å studere i utlandet og nærmere bestemt i Storbritannia:
Hva kan jeg studere med støtte fra Lånekassen?
Alle studier på bachelor-, master- og doktorgradsnivå ved våre universiteter er støttet av Lånekassen. Dette betyr at du vil få støtte til de aller fleste studier enten om du vil ta et semester, et år, en full bachelor-, master- eller doktorgrad. Alle norske statsborgere får støtte fra Lånekassen (det er mulig du får støtte hvis du ikke er norsk statsborger også, men da må dette sjekkes individuelt med Lånekassen ved å lese her eller kontakte dem direkte).
Hva kan jeg studere med støtte fra Lånekassen?
Alle studier på bachelor-, master- og doktorgradsnivå ved våre universiteter er støttet av Lånekassen. Dette betyr at du vil få støtte til de aller fleste studier enten om du vil ta et semester, et år, en full bachelor-, master- eller doktorgrad. Alle norske statsborgere får støtte fra Lånekassen (det er mulig du får støtte hvis du ikke er norsk statsborger også, men da må dette sjekkes individuelt med Lånekassen ved å lese her eller kontakte dem direkte).
Hva får jeg i støtte fra Lånekassen?
Fra Lånekassen vil du få støtte til levekostnader, skolepenger og reise. Merk at summene forandrer seg hvert år (går opp) og Lånekassen publiserer sine nye tall hvert år i mars/april og disse tallene gjelder for skoleåret 2013/2014:
1: Basisstøtten, er den støtten alle norske studenter får uansett hvor de studerer og som er penger beregnet til bruk på levekostnader. I år får du kr. 94 400 fra Lånekassen til levekostnader og summen blir i utgangspunktet gitt som lån. 40 % av denne summen (kr. 37 760) blir gjort om fra lån til stipend når du sender inn bevis på at du har bestått hvert semester/år eller hele graden.
Denne summen er beregnet på et akademisk år (9-10 mnd), og skal dekke levekostnader på ca. 9000-10 000 kr hver måned (i Norge utbetales dette månedlig, mens i Storbritannia utbetales summen 2 ganger i året vanligvis i august/september og januar). Når man studerer i Norge vil disse pengene veldig sjelden dekke alle utgiftene man har per måned, men i Storbritannia så er levekostnadene regnet til mellom kr. 5000 – 9000 per måned og vil derfor i større grad dekke det man trenger for normale levekostnader. Du kan lese mer om estimerte levekostnader per måned inne på hvert av universitetene sine sider, og i London-området så vil dette ligge på rundt kr. 8000-9000 (ca. £ 900-1000) per måned slik kursen er nå, og utenfor London finner du levekostnader helt ned i ca.kr. 5000 (£500-600) per måned. Dette betyr at norske studenter ikke trenger oppsparte midler for å studere i Storbritannia, og de fleste norske studenter lever godt i Storbritannia med støtten fra Lånekassen. Det er mange som likevel velger å jobbe i Norge i feriene, og det er jo veldig lurt å gjøre dersom man ønsker å ha litt ekstra å rutte med, eller ønsker å spare opp penger til tilbakebetaling av lånet fra Lånekassen senere.
2: Skolepengestøtte. Som student i utlandet er det normalt å betale skolepenger. I Storbritannia ligger normale skolepenger på mellom 80 000 – 100 000 kroner per år (noen studier har høyere skolepenger, f.eks. medisin-, tannlege-, veterinærstudier osv.). Lånekassen gir full støtte til dette, det vil si at man får deler av denne summen som lån og deler av summen som stipend. Man vil få skolepengestøtte ut i fra hvor mye skolen/studiet man går på koster, opp til kr. 118 420. De fleste av våre skoler/studier har lavere skolepenger enn dette.
Fordelingen av lån og stipend avhenger av hvilket nivå utdanningen er på. På bachelornivå blir støtten gitt som 50 % lån og 50 % stipend av skolepenger opptil kr 60 560 (stipend blir 30 280 kr). Resten av støtten blir gitt som lån (med mindre ekstrastipend ved ‘eliteuniversitet’ inntrer). På masternivå blir 30 % gitt som lån og 70 % som stipend av skolepenger opptil kr 60 560 (stipendandel er 42 390 kr), og resten blir gitt som lån (med mindre ekstrastipend ved ‘eliteuniversitet’ inntrer). Dersom man studerer til en doktorgrad, vil det ikke bli gitt stipend til skolepenger, men summer kommer som rent lån.
Det finnes også ekstrastipend for noen av skolene (de såkalte ‘eliteuniversitetene’) og studiene hvor det gis ekstrastipend til skolepenger som overskrider denne summen (opp til kr. 182 450). Blant våre universiteter er følgende skoler såkalte ‘eliteuniversiteter’: University of Bath, Durham University, University of Edinburgh, University of Essex, Lancaster University, University of Manchester, Queen Mary University of London og University of York. I tillegg til dette gir også Lånekassen ekstra støtte til studiet BA Environmental Earth Sciences på University of East Anglia samt embetseksamen innen BA of Medicine and BA of Surgery degree course ved Newcastle University. Når kursen er så lav som det den har vært de siste årene, så har ikke nødvendigvis dette ekstrastipendet slått inn, men det er en utrolig god forsikring å ha dersom pundkursen skulle gå opp, ettersom skolepenger over kr. 118 420 blir gitt som rent stipend for disse skolene/studiene.
3: Man får også reisestøtte når man studerer i utlandet. Man får fra Lånekassen per i år kr. 4360 hvorav 70 % av dette blir gitt som stipend (kr. 3052).
Hvordan ender dette regnestykket?
Som vi har sett her (og på sidene til hvert av universitetene) så er det altså normalt å betale skolepenger i utlandet (i større grad enn i Norge), men levekostnadene er også mye lavere. Så hvis man ser på totalsummene, så blir dette ganske likt.
Typiske gjennomsnittskostnader ved å studere i Storbritannia et år (London/masterstudier vil være hakket dyrere og utenfor London vil være hakket billigere):
100,000 kr. i skolepenger
70,000 kr. i levekostnader
= 170,000 kr. totalt (fra Lånekassen får man altså ca. 210 000 kr per år hvorav en god del er stipend (se over))
*Husk at dette regnestykket ikke gjelder medisin-, tannlege- og veterinærstudier som ofte er dyrere, og tar heller ikke med i betraktningen at det finnes ekstrastipend ved noen av skolene fra Lånekassen, og en del skoler har også stipender du kan søke på hos dem utenom! (spør oss om stipend utenom støtten fra Lånekassen ved å ta kontakt med din veileder eller kontakte oss). Husk også at det finnes muligheten for stipender/legater fra Legathåndboken.
Hvis man tenker å ta en vanlig mastergrad i Storbritannia (4 år) så vil man kunne gange denne summen med 4. Levekostnader i Norge (spesielt Oslo) for 5 år for en mastergrad alene vil nok overstige denne summen. Si du studerer i Storbritannia i 4 år og tjener kr. 350 000 det første året du jobber (det året du fortsatt ville vært student hvis du studerte i Norge) så har du plutselig spart en god del penger på å studere i Storbritannia.
Hva mer får man på kjøpet?
Det å studere i utlandet eller i Storbritannia handler jo ikke kun om å investere penger i skolegangen sin, men det handler også om alt det andre man får på kjøpet! Man får også en opplevelse for livet, nye impulser utenfra, kunnskap og tenkemåter man ikke nødvendigvis møter i Norge, kompetanse som ikke alltid er tilgjengelig i Norge (men veldig ettertraktet). Ikke minst blir du flytende i engelsk – noe som virkelig verdsettes i arbeidslivet og noe som mange ville være villige til å betale mye penger for hvis de kunne. I Storbritannia finner man ofte studiemuligheter og kombinasjoner man ikke finner i Norge, man vil oppleve en faglig og personlig vekst i tillegg til at man får internasjonal erfaring. Du kan lese mer om dette under «Hvorfor studere i Storbritannia».
Mange opplever at det vil være lettere å få jobb i Norge etter at man har studert i utlandet, og en stor andel av toppstillingene i det norske næringslivet besittes av tidligere utenlandsstudenter. Veldig ofte vil man også oppleve at man tjener mer hvis man har studert i utlandet. Undersøkelser har tidligere vist at man bruker lenger tid på å finne jobb hvis man har studert i utlandet (1 måned lenger i snitt), men at tidligere utenlandsstudenter i lengden får høyere stillinger og bedre betalte jobber. Dette vil jo selvsagt variere fra fagfelt til fagfelt – men det å studere i utlandet er aldri negativt og noe du vil ta med deg som en verdifull erfaring resten av livet!
Hva er de typiske prisene i Storbritannia? Her er noen eksempler:
• 3 retters middag med vin for 2 personer: 400-500 kr
• Kino: ca. kr. 50
• En pint (0,57 liter) øl på pub: kr. 20-30
• 1 brød: kr. 10
• 6 egg: kr. 10
• Pizza på døren: kr. 60
• Skolebok: kr. 250
• Sandwich: kr. 15-20
• En «ok» sykkel: kr. 750
• Sjampo: kr. 10-20
• Treningssenter (6 mnd. på skolen): kr. 250-500
• Hårklipp hos frisør: kr. 70-350
• Avis kr. 10
• Taxi ca. 10 min: kr. 100
Vi håper at dette har gjort det litt klarere i forhold til prisene rundt dette med å studere i Storbritannia, og at det ikke høres så avskrekkende ut likevel. Vi ser frem til å høre fra deg med alle spørsmål du måtte ha!
