Å bestemme hva en skal studere kan føles både overveldende, skremmende og stressende. Til og med mennesker med én bestemt og tydelig interesse over en lengre periode har ofte problemer med å lande på én spesifikk utdanning; Havet med muligheter er på mange måter større enn noen sinne, spesielt når en begynner å se på det å gjøre noe i andre byer og land også. Selv om jeg personlig visste at jeg ønsket å komme nærmere musikkindustrien på et vis, hadde jeg null idé om hvor, hvordan eller hva. London føltes trygt da jeg både er kjent med byen og også kjenner flere som bor der. Mulighetene jeg ville fått innenfor musikkindustrien hjemme i Norge er dessuten ingenting sammenlignet med den internasjonale, viktige, sentrale og store musikkbyen som jo London er. Jeg endte videre opp med et såkalt «joint course»; BA (Hons) Music Business & Event Management på BIMM University. Både Music Business og Event Management tilbys som egne bachelorgrader hver for seg, men ved å gjøre det på min måte lærer jeg i stedet litt om begge deler. Dette har vært veldig hjelpsomt og innsiktsfullt for min del, da jeg hadde såpass lite kompetanse og kjennskap til musikkindustrien til å begynne med. Jeg anbefaler virkelig å få gjort ordentlig og systematisk research, slik at du får kartlagt de ulike mulighetene du har så tidlig som mulig. For eksempel så kan det være en idé å undersøke om den eller de skolene du er interessert i har såkalte «åpne dager». Disse kan en ofte delta på både fysisk og over nettet. En kan i mange tilfeller dog gjøre så mye research en bare vil, og likevel oppleve å føle seg usikker, og det er helt greit det óg. Men, hvilken metode vil få deg til å finne ut av noe bedre enn å personlig teste det ut selv? Om ikke du trives har du hvertfall prøvd, utfordret deg selv, og er også én opplevelse rikere.
 

Livet på BIMM University i London som internasjonal student

Til forskjell fra universiteter i Norge hvor det er stor fokus på viktigheten av egen læring, opplever jeg at en blir mer fulgt opp som student i England. Med timer i klasser på kun 15-30 stk., opprop og oppmøterutiner lignende VGS sin fraværsgrense, blir jeg på mange måter mer tvunget til å delta i undervisningen og ha læringen min på spesifikke tidspunkt. Siden britiske folk generelt sett er mer utadvendt, opplever jeg videre en stor forskjell på det generelle studentlivet i London. Den differensierer veldig fra den sentrale drikkekulturen blant norske studenter. Jeg har klassekamerater som er alt fra artister til event planleggere, og er daglig omringet av alle mulige ulike musikksjangre. Dette gjør live eventene deres til en plass å møte nye mennesker, skape minner og utforske interesser på. Ettersom at det er gratis å studere i Norge må jeg som internasjonal student i England være mer bevisst på personlig økonomi, og har mindre frihet på det viset. På tross av at summen av skolepenger på britiske universiteter ofte er enda høyere som internasjonal student, tar både BIMM og andre universiteter i landet likevel imot studenter verden over hvert eneste år. Dette er rett og slett bare prisen en må betale for det som for meg og tydelig så mange andre, er livets opplevelse. Jeg møter konstant en rekke nye mennesker, får mange nye inntrykk, og skaper minner jeg aldri hadde gjort ellers.
 

Ditt nye hjem bortefra

Uansett om universitetet ditt tilbyr student accommodation gjennom skolen eller ikke, kan jeg ikke få understreket nok viktigheten av å begynne å lete etter bosted tidlig. Tiden går gjerne fortere enn en tenker, og før en vet det er en allerede inn i de siste ukene før skolestart. Sosiale medier er et fantastisk hjelpemiddel til å møte medstudenter fra ditt universitet før skolen starter. Ikke bare hjelper dette med å gjøre opplevelsen mindre skremmende, de kan også være potensielle samboere i et eventuelt kollektiv. Et godt hjem er rent, i god tilstand, og har plass til utvikling og kreativitet - men er også det mest attraktive også for andre mennesker som er på utkikk etter boplass. Det å ha det mest grunnleggende på plass, slik som bosituasjon, så tidlig som mulig er rett og slett gull verdt. Én mindre ting å ha på skuldrene!
 

Når en ikke er på campus:

England er et stort land som har mye å by på. De veletablerte buss-, undergrunnsbane- og togsystemene, spesielt i London, gjør det å komme seg rundt raskt og enkelt. På fritiden min liker jeg å nyte livet i den store byen, enten dette innebærer å reise lengre for å oppleve noe, eller bare møte noen venner ute. Gjennom universitet har jeg møtt mennesker fra Tyskland, Nederland, Bulgaria, Italia og til og med Israel! Å bo i London gjør det dessuten enklere for meg personlig å kunne holde på med hobbyen min i større skala: live musikk eventer gjennom byens mange tilbud. Nesten alle artister kommer jo til min store glede til byen kontinuerlig. Etter at jeg også har fått jobb på O2 arenaen har det til og med blitt mulig for meg å kombinere dette, og få betalt for å gjøre noe jeg elsker!
 

Ellers tips og triks for fremtidige potensielle studenter i England

Hvis det er én ting jeg skulle ønske at jeg hadde visst før jeg startet å studere i UK er det viktigheten av planlegging og realistisk tenkning. Når en flytter hjemmefra til en ny og spennende by, og plutselig får et hav av nye fristelser foran seg, er det alt for lett å bli litt revet med. Ved å holde litt igjen til du har bedre oversikt over alt sammen, kommer du til å takke deg selv og lommeboken din som ikke ble tom så altfor fort. Når det er sagt, går årene som student superfort, så pass på å nyt studentlivet i ny by mens du kan også. Prøv å ikke stress for mye; det meste kan stort sett fikses der nede. Det å flytte til et nytt land trenger ikke å være så skremmende heller - det hjelper definitivt på hvis en føler seg forberedt og at en vet litt hva en kommer til. Across the Pond kan hjelpe deg med dette, samt å navigere deg gjennom ting du kanskje ikke engang selv hadde innsett at du kom til å trenge. De har et nettverk og ressurser som hvertfall jeg selv ikke hadde. Viktigst av alt, ikke vær redd for å spørre dersom du lurer på noe - det finnes ingen som er for dumme!

- Julie