Blir flytende i engelsk
Vil du anbefale nordmenn å studere i England?
Ja, på alle mulige måter! Ikke bare England, men hele Storbritannia er et alle tiders sted å studere og bo. Ikke bare er universitetene meget gode – både med tanke på fasiliteter og kvalitet på lærere og studier generelt, men universitetene legger også utrolig stor vekt på det sosiale, og har ekstremt mange sosiale tilbud for alle studentene sine. Man får derfor veldig lett nye venner, og det er ofte venner for livet og venner fra hele verden.
Samtidig blir man jo flytende i engelsk, og det at man har studert i et engelskspråklig land er en stor fordel, ikke bare hjemme i Norge, men også i utlandet: For med en internasjonal bachelor / mastergrad som den du får i Storbritannia, kan man plutselig enkelt søke jobb nesten hvor som helst i verden! Også er vi så heldige at vi har Lånekassen som støtter alt fra studiene til levekostnader og bolig, så det er ingen bekymringer mens man tilbringer noen av de viktigste og flotteste årene av sitt liv i Storbritannia. Til slutt er det også veldig mange muligheter når man studerer i Storbritannia; som for eksempel at man kan få arbeidsutplassering og jobbe et semester eller to ute i arbeidslivet der man kan få uvurderlige kontakter og jobber man ellers aldri ville fått, og et er også veldig mange muligheter for å studere en tid i et annet land (annet enn Storbritannia altså) – alt fra USA til Australia, Mexico, Spania eller Japan. Også er det jo veldig nærme Norge – 2 timer på fly er jo veldig lite i forhold til minst 7-8 timer til USA, for ikke å snakke om prisforskjellene… Så det å studere i Storbritannia vil KUN være positivt, og jeg kan garantere at det vil være noe du aldri angrer, og en opplevelse for livet som du aldri vil glemme.
Hva er forskjellen på å studere journalistikk i England og i Norge?
Forskjellene er mange, men hovedforskjellen er nok at det er et hav av variasjoner og studietilbud i Storbritannia mens i Norge har man et veldig snevert tilbud der det er langt færre valgfag og muligheter til å spesialisere seg. Samtidig er jo kvalitetsforskjellen åpenbar; da jeg gikk på Roehampton, som kanskje ikke er et toppuniversitet i Storbritannia, hadde de fleste foreleserne en fortid i BBC (og noen jobbet fortsatt i BBC eller andre gigantiske mediekonsern som The Times eller The Guardian). Så det er klart at det blir forskjell på hele opplegget når britiske universiteter har penger og ressurser til å plukke forelesere fra BBC og The Times, mens man i Norge kan, om man er veldig heldig, få en tidligere NRK-ansatt. Støtten man får som en del av studiepakka kan heller ikke sammenlignes. I Norge er det ofte slik at man i stor grad blir overlatt til seg selv, mens i Storbritannia er det full oppfølging der man ukentlig har dialog med foreleserne og der man har uvurderlige ressurser som egne lærere som gir gratis kurs i skrivning (en hver journalist-spire vet at det å kunne skrive godt alltid vil være kjernen til god journalistikk). Så oppfølgingen man får ved å studere i England/Wales/Skottland er en helt annen, og kan sammenlignes med den man får i USA (jeg har studert begge steder), men i USA er det altså ekstremt mye dyrere å studere.
Hvorfor valgte du England, og hvorfor valgte du nettopp den skolen du valgte?
Jeg valgte England av mange årsaker. For det første har jeg alltid hatt et forhold til England gjennom min dels britiske familie. For det andre var det et enkelt valg for meg, da jeg ikke fant journalistikkutdannelsen i Norge tilstrekkelig for mine karrieremål, og da jeg heller ikke hadde 6 i snitt fra videregående og dermed hadde enda færre valg her i Norge. For det tredje var det veldig enkelt da Storbritannia er såpass nærme Norge, og samtidig en veldig annerledes, spennende og multikulturell opplevelse. Til slutt har jeg alltid vært ekstremt interessert i språk, og det å bli hundre prosent flytende i engelsk var alltid min første målsetning i forhold til dette. Det ble altså et veldig enkelt valg for meg.
Hvilke kvaliteter trenger en god journalist?
En god journalist har evnen til å skrive drivende godt og underholdende, samtidig som vedkommende har en innebygget evne (som selvsagt kan læres) til å stige ut av den subjektive stolen for å se saken fra alle mulige vinkler og dermed presentere saken fra et helt nøytralt standpunkt. En god journalist har også en teft for hva som er en god nyhet, og evner å få mest mulig ut av kilder og intervjuer for å underbygge konseptet gravende journalistikk (journalistikk kan være underholdning, men også etterforskning).
Har du tips til de som ønsker å studere journalistikk i England?
Kast deg ut i det, det er ingen bedre måte å bli god journalist på enn å rett og slett hive seg ut i det – skriv masse, les masse, lær masse, øv masse. Mange er bekymret for at engelsken vil gjøre at de får et stort hinder, og at de derfor vil starte langt bak for eksempel britene. Dette er ikke sant, da veldig mange briter faktisk har sett seg blind på eget språk (akkurat som at mange nordmenn er temmelig dårlige i norsk). Jeg og mine internasjonale venner fikk mange kommentarer på dette under tiden vår i Storbritannia; at det virket som det var vi, og ikke britene, som var mest skjerpet på å få det engelske språket godt og korrekt og dermed ofte skrev bedre engelsk. Det betyr ikke at det ikke må jobbes med engelsken selvsagt, men øvelse gjør mester, så det er bare å kaste seg ut i språket så kommer resten av seg selv – for det blir selvsagt mye lesing og skriving som journalist.
- Alvin
