Jeg har alltid drømt om å studere i utlandet for å få et internasjonalt perspektiv og utfordre meg selv både faglig og personlig. For meg var Storbritannia et naturlig valg på grunn av den høye kvaliteten på utdanningen, og fordi det er et land med en rik kultur og historie. I tillegg at studiet jeg tar ikke finnes i Norge. Jeg ønsket også å bli kjent med mennesker fra hele verden og bygge et internasjonalt nettverk som jeg kan ha glede av resten av livet.
Jeg valgte å studere ved University of Winchester fordi jeg falt pladask for den koselige, historiske atmosfæren i byen. Etter å ha vært på ett av Across the Pond sine arrangementer og sett de forskjellige universitetene valgte jeg å besøke to av de universitetene det sto mellom. Jeg besøkte da universitetet i Winchester og ble godt tatt imot. Det var da jeg skjønte at dette var riktig sted. Winchester er kjent for sin vakre katedral og sjarmerende små gater, men samtidig er det en livlig studentby med mye å gjøre. Campus er moderne og oversiktlig, med flotte lesesaler, et godt treningssenter og bibliotek. Jeg elsker også den grønne naturen, og at nesten alt er i gangavstand. I tillegg til at London, Southampton og flyplassene Gatwick og Heathrow ikke er alt for langt unna.
Jeg er fra Norge, så jeg opplevde at vinteren i Winchester var mild og faktisk ganske behagelig! Det var en stor kontrast til kalde, snørike vintre hjemme. I tillegg til at det er veldig koselig der i jula. Jeg synes også at britene er veldig åpne, hjelpsomme og de synes det er spennende og høre om andres kultur.
Jeg bor i studentbolig på campus, og det har vært en super måte å bli kjent med andre studenter på. Rommet mitt er komfortabelt, og jeg deler kjøkken med 7 andre studenter. Der har vi for eksempel hatt julemiddag og feiret bursdager sammen. Det er alltid noen å prate med, og dette er en fin måte å bli kjent med andre på. Jeg var litt nervøs for å flytte hjemmefra, men fellesskapet i boligene gjorde overgangen mye enklere.
Jeg studerer psykologi med kriminologi fordi jeg alltid har vært fascinert av menneskelig atferd og hva som ligger bak ulike handlinger. Studiet kombinerer teori med praktiske caser og gir et unikt innblikk i både det psykologiske og det kriminologiske perspektivet. Jeg liker spesielt godt at vi får delta i diskusjoner og jobbe med virkelige eksempler. Lærerne er veldig engasjerte og oppmuntrer oss til å tenke kritisk og stille spørsmål. Jeg liker også hvordan det kombineres forelesninger med over hundre personer og seminarer og workshoper hvor man er færre og kan drøfte og snakke sammen.
Selv om jeg var trygg på engelsk fra før, var det litt skummelt å skulle skrive akademiske oppgaver på et annet språk. Men universitetet tilbyr mye støtte, som skriveverksteder og språkhjelp. Nå føler jeg meg mye tryggere, og jeg ser på det som en stor fordel både personlig og profesjonelt.
Jeg skulle ønske jeg hadde visst hvor mange spennende aktiviteter og muligheter som finnes ved siden av studiene. Jeg anbefaler virkelig å melde seg inn i foreninger og delta på arrangementer det er en kjempefin måte å bli kjent med folk og føle seg hjemme raskere. Og ikke minst være åpen for å snakke med nye folk og bli med på ting.
Jeg søkte gjennom Across the Pond, og det gjorde prosessen mye enklere. Jeg fikk god veiledning, hjelp med søknad og motivasjonsbrev, og raske svar på alle spørsmålene jeg hadde om visum og praktiske ting. Og jeg hadde ikke greid alt det uten dem.
- Konstanse
Anniken gikk på Haugetun folkehøgskole i Fredrikstad, før hun flyttet til England. I dag studerer hun psykologi på University of Winchester. Her får du lese mer om hennes studentopplevelse:
Etter videregående var jeg veldig usikker på hva jeg ville gjøre videre. Jeg kjente at jeg ikke var klar for å gå rett på videre utdanning med en gang. Valget om folkehøgskole ble derfor enkelt. Jeg hadde hørt fra bekjente at de syntes folkehøgskole var topp og et kjempefint alternativ. Det virket som akkurat det jeg trengte. Et friår, men ikke et år fri.
Jeg endte opp på Haugetun folkehøyskole, på linjen ”Sang, Scene og Studio”. Jeg ville prøve å drive med musikk på en litt mer daglig basis. Først og fremst for å se om det var musikk jeg ville utdanne meg innenfor, eller om jeg ville fortsette å ha det som en hobby.
Folkehøgskole er et flott springbrett for å flytte hjemmefra, uansett hvor man flytter.
Erfaringen fra folkehøgskolen har gjort at jeg lettere takler uforutsette situasjoner som kan oppstå, og jeg er mye mer sikker på meg selv. Det har gjort hele opplevelsen med å flytte til utlandet mye lettere og mer behagelig enn jeg tror det hadde vært hvis jeg hadde dratt rett etter videregående.
På folkehøgskole lærer man også mye om å være selvstendig. Jeg fikk god erfaring i å kommunisere med forskjellige mennesker i ulike situasjoner, og man lærer seg å respektere andre. Det gjør det lettere å venne seg til nye kulturer og meninger.
Etter folkehøgskoleåret var jeg klar for å reise lenger bort. Jeg ønsket å oppleve noe annet enn Norge, og studier i utlandet var en perfekt måte for meg å gjøre dette på.
Jeg har alltid hatt en tiltrekning mot England, og hadde hørt mye bra om psykologistudiene der. I tillegg er det jo supert å lære seg å snakke engelsk flytende, og det er et pluss at det er ganske lett å komme seg hjem.
Jeg trives nå veldig godt som student på University of Winchester. Og selv om folkehøgskoleåret viste meg at musikken bare skulle fortsette å være en hobby, angrer jeg ikke på valget av linje og skole. Hobbyen har blitt med meg til England, og ved Winchester er jeg blant annet med i et ”society” kalt «Busking».
- Anniken
Det å studere psykologi i England valgte jeg av to grunner: psykologi er alt fra statistikk og forskning til biologi og utvikling av mennesket fra fødsel til død – med andre ord er det meget bredt og veldig spennende. I tillegg har jeg siden ungdomsskolen hatt et stort ønske om å gå på skole i England, da jeg føler det er mitt andre hjem. Selvfølgelig har jeg hatt lyst til å studere andre steder som for eksempel i USA eller Australia, men med tanke på at det er et stykke unna og dermed dyrere, falt det naturlig inn å velge England.
Jeg, i likhet med de fleste andre som går samme studie, har ikke tenkt å utdanne meg som psykolog. I Norge tar man profesjonsstudiet for å skaffe seg tittelen psykolog, men om man velger utdanning fra England gjelder litt andre regler. Jeg har ikke satt meg særlig inn i det, men vet fra venner at sannsynligheten for å bli godkjent i Norge er høyere dersom man velger valgfag tilsvarende det norske systemet. Det er som mye annet en risiko, da man ikke vet 110% sikkert at man får praktisere det i Norge før man har sendt inn søknad om lov, etter endt studie.
Når det kommer til valgmuligheter kan man ved Essex velge alt fra en BSc/BA Psychology til en BSc Psychology med for eksempel nevrovitenskap. Det finnes mange valgmuligheter, og ulike valgfag å velge mellom. I tillegg kan man søke om utveksling for tredjeåret (siste), men, da er man nødt til å gå et ekstra år før man får fullført bachelorgraden sin. Grunnen er vi i tredje skal drive et eget forskningsprosjekt som teller 100 %.
Det første året lærer man grunnleggende statistikk og forskningsmetode - et fag man er nødt til å stå i for i det hele tatt kunne gå videre til andreåret. Stryker man i det, må man ta hele det første året om igjen. Stryker man i et annet fag har man mulighet å ta den opp i september, før det nye semesteret begynner. Videre kan man velge et valgfag fra ulike fakultet. Jeg valgte Applied Psychology som ga oss en introduksjon til Forensic, Clinical, Educational, Eealth og Organisational Psychology. Obligatoriske fag er statistikk, forskningsmetode og Discovering Psychology.
Nå går jeg andreåret og vi har hele 7 eksamener til sommeren. Sammenlignet med Norge har vi ikke eksamen før jul, alt er på vårsemesteret. Fagene i fjor var Social Psychology, Research Methods, Cognitive1 og Developmental Psychology. I år har vi tre nye fag, Personality and Individual Differences, Brain and Behaviour og Cognitive 2. Det er mye bruk av statistiske metoder, så det er om og gjøre å holde tungen rett i munnen fra dag én!
Når det gjelder språket, har det personlig ikke vært en stor utfordring for meg. Det er noe man kommer fort inn i, og etter hvert glemmer. Det som er utfordrende er det å vite hvordan man skal skrive essay og lab-rapporter. Det er en helt annen struktur enn hva man kanskje har gjort før – men dette er selvsagt en tilvenningssak og det gjelder å knekke koden. Om man finner noe vanskelig er det masse hjelp å få: man har mulighet å skaffe seg en egen mentor, og engasjerte forelesere svarer på eventuelle spørsmål man måtte ha.
Med tanke på videre utdanning for jeg som ikke har planer om å bli psykolog, har jeg det siste året tenkt på videre masterstudier, om det så er i London eller et annet sted rundt om i verden. Per dags dato er jeg interessert i utvikling av bedrifter, ledelse og HR. Jeg har også blitt mer glad i PR og markedsføring, så vi får se hvor veien går videre med tiden. Det finnes et hav av masterprogrammer, og med tanke på at en bachelor i psykologi gir deg et ganske fint grunnlag å stå på, trenger man ikke bestemme seg helt enda for hva man vil bli. Men, det er jo klart en fordel å ha noen tanker i bakhodet.
En anbefaling for alle utenlandsstudenter er å melde seg på ANSA sine karrieredager! Bedriftspresentasjonene er interessante og vekker kanskje nye ideer rundt hva man ønsker å drive med i fremtiden.
- Amy
Å studere i utlandet har vært en av de beste beslutningene jeg har tatt i livet mitt. Da jeg gikk på videregående, deltok jeg i et utvekslingsprogram til USA, hvor jeg hadde et av de beste årene i livet mitt. Å flytte tilbake hjem var flott, men jeg var fortsatt ivrig etter å oppleve mer. Derfor bestemte jeg meg for å studere i utlandet for min bachelorgrad og endte opp i Nederland. Igjen, å flytte tilbake hjem var flott, men jeg følte fortsatt at jeg ikke var ferdig med å oppleve studentlivet i utlandet. Derfor bestemte jeg meg for å ta en mastergrad i London, England. Etter å ha hatt flere år med studier i utlandet og opplevd den beste tiden i mitt liv gjennom det, hadde jeg høye forventninger. Jeg har hatt det fantastisk i London under min mastergrad, men det endte ikke opp som jeg hadde forventet. Jeg havnet i en klasse med bare 8 personer som allerede hadde et etablert liv i London. Ingen av klassekameratene mine bodde på campus og var ofte opptatt med sine egne liv. Å studere i utlandet lærer deg mye. Det lærer deg å være åpen, nysgjerrig, uavhengig og du vokser mye personlig. Å være en fremmed i et nytt land kan imidlertid være vanskelig. Jeg tenkte at det bare var meg, meg selv og jeg som kunne gjøre noe med mitt sosiale liv. Jeg måtte vise interesse for å møte nye mennesker og komme meg ut. Jeg elsker idrett og var veldig glad for at universitetet tilbød ulike idretts- og sosiale fellesskap å bli med i. Jeg endte opp med å spille rugby for skolelaget og møtte en fantastisk gruppe mennesker som gjorde oppholdet mitt i London mye bedre. Så hvis du liker idrett og ønsker å bli kjent med mennesker, anbefaler jeg deg å se nærmere på dette hvis du noensinne bestemmer deg for å studere i utlandet. En annen ting som jeg føler er viktig å si er "bare gjør det". Hvis du tenker på å studere i utlandet og har en liten følelse av at det kan være noe du vil gjøre, bare gjør det. Det er bedre å angre på ting du har gjort, enn å angre på ting du ikke har gjort. Jeg har aldri studert i Norge før, så det er vanskelig å sammenligne å studere i Norge med å studere i utlandet. Det jeg kan si er at det er tøft å forlate vennene dine hjemme, men du vil garantert møte mange hyggelige, nye mennesker og få venner for livet. Engelsk er heller ikke mitt morsmål, men når du flytter til et engelskspråklig land der du blir tvunget til å snakke engelsk mesteparten av tiden, tilpasser du deg raskt. I tillegg får du en opplevelse for livet, og du vil helt sikkert møte andre studenter som studerer i utlandet, hvor du kan dele din erfaring med, hjelpe hverandre gjennom vanskelige tider da de forstår hvordan det er å bo langt borte fra familie og venner.
Jeg havnet på Roehampton University på grunn av studiet jeg ønsket å ta og beliggenheten. Jeg tok en MSc i Sports and Exercise Psychology, og Roehampton var universitetet med studiet og beliggenheten som passet best med mine ønsker. Campusen var flott, gammel, men flott. Den var ganske stor og hadde 4 høyskoler innenfor universitetet. Fasilitetene var ikke av samme standard som hjemme i Norge, men jeg føler at det er noe man venner seg til. Universitetet hadde mange gamle bygninger og en annen arkitektur enn hjemme i Norge, noe som var fascinerende og kult. Det er alltid spennende med en endring av omgivelser fra det man er vant til.
Jeg ønsket å ta en mastergrad fordi jeg ønsket å få mer kunnskap om idrettspsykologi. Jeg har en bachelorgrad i fysioterapi, og i løpet av årene med arbeid så jeg hvor viktig sammenhengen mellom kropp og sinn var. Jeg opplevde mange pasienter som kom til meg med fysiske problemer, men etter en grundig vurdering viste det seg at noen av tilfellene skyldtes psykologiske problemer de opplevde i dagliglivet. Jeg hadde psykologi i løpet av bachelorgraden min, men jeg følte at det ikke var nok. Jeg var redd for ta opp med pasientene mine at det kan være en sammenheng med den mentale helsen dems. Jeg har også jobbet med mange idrettsklubber og ulike pasienter. Psykologi og mental helse er så viktig for å kunne fungere ordentlig og i tråd med fysisk helse. Derfor ønsket jeg å lære mer om psykologi for å kunne hjelpe mine pasienter bedre, ikke bare fysisk, men også psykisk. Kurset jeg endte opp med var fantastisk. Jeg hadde flotte forelesere som var veldig dyktige, og jeg lærte mye. Siden ideen min var å kombinere dette kurset med fysioterapi-graden min, følte jeg noen ganger at noen av modulene eller forelesningene ikke var relevante for meg, da de var rettet mot å bli en idrettspsykolog.
Å ta en mastergrad betydde at jeg bare hadde forelesninger to ganger i uken. Det førte til mye fritid, som selvfølgelig mesteparten av tiden endte opp på biblioteket. Biblioteket var stort, det hadde en kafeteria og gode fasiliteter for å studere. Når jeg ikke var på biblioteket og studerte, prøvde jeg å finne noe sosialt jeg likte å gjøre. Hva du gjør i fritiden er veldig individuelt. Folk liker forskjellige ting og blir fascinert av forskjellige ting. Så det jeg liker å gjøre er kanskje ikke noe andre liker å gjøre, men her er min historie og erfaring: Jeg elsker å reise, oppleve nye steder, kulturer og møte nye mennesker. Jeg startet oppholdet mitt i London med å utforske byen jeg bodde i, og selvfølgelig London mesteparten av tiden alene. Å møte nye mennesker og bli venner kan noen ganger ta litt tid. Men jeg nøt mine små turer hit og dit og fikk muligheten til å utforske mange fine, vakre områder. Etter hvert som tiden gikk, fant jeg noen hyggelige mennesker å være sammen med. Dessverre var alle bachelorstudenter som hadde mye flere forelesninger enn meg, så jeg hadde mer fritid, men vi klarte likevel å gå turer, dra til London og utforske byen, vi gikk til forskjellige kafeer, museer og prøvde å se så mye som vi kunne.
Jeg endte opp med å bo på universitetets studentbolig. Som nevnt tidligere er standarden i Storbritannia ikke den samme som i Norge. Jeg delte en leilighet med 9 andre personer der alle delte det samme kjøkkenet. Heldigvis hadde jeg romkamerater som ikke laget mat så ofte, så kjøkkenet var noenlunde rent mesteparten av tiden. Selvfølgelig var det tider da du gikk inn på kjøkkenet og det enten luktet forferdelig eller var veldig skittent. Men det er hva det er. Rommet mitt var greit, selv om jeg måtte gjøre en grundig rengjøring da jeg kom dit fordi det ikke så veldig pent ut. Spesielt gulvteppet som hadde mange flekker. Ellers hadde jeg mitt eget rom og bad, som var lite, men bra. Kostnadene var imidlertid dyre. Men antar jeg at hvis du bestemmer deg for å studere i London, er det slik det er, men igjen, ikke tenk for mye, bare gjør det du vil gjøre og gjør det beste ut av det. London er flott og det er alltid ting å utforske og se, siden byen er enorm! De har mange gratis museer for de som liker det, og attraksjoner som Madame Tussauds, London Eye, Big Ben, Harry Potter-attraksjoner, Notting Hill, Paddington osv. I tillegg er kulturen og folket alltid hyggelig, og hvis du er borte og spør om veibeskrivelser, er det alltid noen der for å hjelpe til.
Før og under søknadsprosessen sjekket jeg universitetets nettside for å få informasjon om studiet jeg søkte på. Det var mye god informasjon der, men det var ikke alt jeg ønsket å vite. Jeg ønsket å få mer informasjon om selve studiet, som detaljer om modulene jeg skulle ha, eksamener, oppgaver og avhandlingen knyttet til studiet. Det hadde også vært flott å få tilgang til nettsiden før semesterstart for å lese opp på alt jeg ønsket å vite før studiet begynte. Så det var litt mangel på informasjon fra universitetet. Det var litt vanskelig og skremmende å komme til London og campus uten å vite noe. Heldigvis møtte jeg flotte mennesker der når jeg ankom, som hjalp meg med å få tak i nøkkelen til rommet mitt, viste meg hvor rommet mitt var, og ga meg også kontaktopplysninger til personer jeg kunne ta kontakt med for å få mer informasjon.
En dag googlet jeg tilfeldigvis studier i England og hvilke kurs jeg kunne ta. Jeg kom over "Across the Pond" og sjekket ut nettsiden deres. Jeg sendte inn en søknad og ble kontaktet av en veileder. Jeg bestemte meg deretter for å søke gjennom "Across the Pond", og jeg opplevde søknadsprosessen som veldig enkel. Jeg hadde én person som hjalp meg med all informasjonen og dokumentene jeg trengte for søknaden, og jeg var veldig fornøyd med tjenesten jeg mottok. Jeg er ganske sikker på at det var mye enklere enn å gjøre alt selv. I tillegg var det gratis, og de hjalp meg med å skrive motivasjonsbrevet og forbedre dokumentene mine. Så jeg er veldig fornøyd med at jeg endte opp med å søke gjennom "Across the Pond".
- Pernille
Siden jeg var liten, har jeg alltid ønsket å oppleve det å bo i et annet land. Jeg har alltid vært nysgjerrig på andre kulturer og måter å leve på, og syntes det er kjempespennende å lære om. Derfor var det et overraskende naturlig valg å studere i utlandet når jeg fikk sjansen. Jeg valgte å studere i Storbritannia basert på flere grunner. For det første så ønsket jeg å flytte til et land som ikke er altfor langt unna familie og venner. Derfor var Storbritannia et passende valg for meg, hvor jeg kunne utforske et nytt sted hvor de snakker et språk jeg forstår, men fortsatt ha muligheten til å ta en kort flytur hjem igjen til Norge! Videre er Skottland et land fylt med gamle bygninger, litt mystisk atmosfære og helt nydelig natur. Derfor ble det Skottland jeg valgte for å starte min studiereise!
Til tross for at Aberdeen er kjent som en granittby, noe som referer til dens mange grå bygninger, er den sjarmerende og perfekt til en førstegangsstudent. Byen er ikke altfor stor, men har alt det den trenger, som et moderne bysentrum, fine parker, aktivt nattliv, og til og med en strand! Skottland har et rykte for å være et regnværsland, men for å være ærlig så er det en av grunnene til at jeg elsker å være her. Det er noe så koselig og magisk med å sitte med en bok og teppe mens man hører regnet og vinden slå mot vinduet. Men selvsagt er det ikke hele tiden at det regner her! Universitet i Aberdeen minner om Galtvort fra Harry Potter filmene, en gammel bygning med mye historie. Favorittbygningen min på campus er det gigantiske biblioteket med syv etasjer. Jeg har fått mye studiemotivasjon av å ha direkte utsikt til sjøen mens jeg leser.
Å flytte vekk fra det kjente og stå på egne bein for første gang kan være tøft. Selv om det har sine utfordringer, så vil jeg minne andre som syntes det høres skummelt ut å flytte vekk på hvor tilpasningsdyktige vi som mennesker er, og hvor raskt vi blir vant til nye opplevelser. I tillegg er jo venner og familie bare en telefonsamtale unna! Et tips til andre som skal flytte vekk er å printe ut noen bilder som får deg til å føle deg hjemme. Jeg og kjæresten min bor i en leilighet sammen. Noe av det positive med å bo her er: De som jobber her kjenner alle og er kjempehyggelige og man kan ringe de 24/7 om det skulle være noe. I tillegg hadde leiligheten det mest nødvendige for å kunne bo alene i en leilighet, som for eksempel kjøkkenutstyr. Vi bor cirka 15 minutter unna sentrum og en 20 minutters buss tur fra universitet. Noe som er fantastisk med å bo i Skottland er at alle under 22 har rett til gratis bussbilletter!
Universitetet har kjempemange studentforeninger innen alt du kan tenke deg. Personlig har jeg vært mest aktiv innen psykologiforeningen, nordiske-land-foreningen, og brettspillforeningen. De arrangerer for eksempel pub-kvelder, foredrag, filmkvelder, og mye mer. For ikke så lenge siden var jeg med på et foredrag av en spesialist som jobber innen LHBT+ mental helse. Jeg følte virkelig at jeg var omringet av folk som ønsket å utgjøre en ekte forskjell og det var utrolig motiverende. Student organisasjonene på universitet har altså gikk meg muligheten til å møte mange likesinnede og interessante venner som jeg ikke ellers hadde møtt.
Jeg studerer for tiden en bachelorgrad innen psykologi i Aberdeen. I Skottland tar en bachelorgrad fire år, noe som betyr at man har mulighet til å velge flere valgfag hvert semester. Jeg valgte for eksempel spansk og fysiologi, noe som jeg også brenner for utenom psykologi. Psykologifaget i Aberdeen tar en ganske praktisk tilnærming, som betyr at mye av karakterene er basert på skriveoppgaver, rapporter, å delta i eksperimenter, osv. I tillegg har universitetet et stort fokus på forskingsdelen av psykologi, for eksempel om minne, språk, stereotyper, og mye mer. Undervisningen gis som oftest av eksperter innen feltet til professorene og man oppfordres hele tiden til å ta kontakt om man er interessert i et spesifikt emne. Professorene kan da for eksempel tilby muligheten til å jobbe sammen med dem i deres forskning, noe som jeg har drevet med og syntes var veldig spennende. Man får altså mye erfaring og hjelp innen det feltet man interesserer seg for, noe som jeg hjulpet meg med å finne ut av hva jeg ønsker å gjøre etter jeg er ferdig med bachelorgraden. I forhold til de valgene innen psykologi som Norge har å tilby, har Storbritannia mye flere studievalg når jeg skal velge videre retning.
- Lucas
La meg introdusere meg selv. Jeg er en norsk, 22 år gammel psykologistudent ved University of Roehampton, for øyeblikket er jeg i det siste intervall av min bachelorgrad. Jeg har blitt bedt om å skrive om min erfaring som student i London, og det vil jeg. Merk at jeg ikke er den mest akademiske, men det trenger man heller ikke å være. Jeg setter pris på sosiale settinger og har ofte prokrastinert i de verste tider. Universitetet har tillatt meg å prestere utmerket akademisk, og samtidig ha et innholdsrikt sosialt liv. Så, la oss starte med det første spørsmålet.
Boplass og universiteter er dyre, og man må tilpasse seg en annen kultur og arbeide med konstant oversettelse, men erfaring stor verdi. Selv om Storbritannia er nær Norge og likhetene i samfunnet er utallige, kultursjokket sprenger den norske "boblen" på mer enn én måte. Jeg ønsket å bli mer tilkoblet det internasjonale fellesskapet og utvide nettverket mitt samtidig som jeg fortsatt kunne reise hjem i helgene hvis nødvendig. Så, hvorfor ikke flytte til en av de mest omfattende nettverksforsterkerne i verden? Mange blir triste av å føle seg liten i en by av den størrelsen. I mine øyne må det å tenke at omgivelsene dine er enorme bety at mulighetene er uendelige. Derfor kan det være vanskelig, men fordelene med opplevelsen er større enn ulempene.
Roehampton er en frisk bris for en nordmann i en «concrete jungel». Å leve i London, som enhver europeisk by, innebærer mye spasering. Derfor setter man pris på å gå rundt på et stort campus omgitt av naturen. Stien rundt innsjøene er mine favorittdeler, så jeg blir noen ganger ledsaget av ender, gjess, ekorn og andre mindre dyr. Det er de enkle tingene som forbedrer ditt daglige humør. Ting som naturen eller det sjeldne lille gresskaret skjult langs stiene på Halloween. På andreplass, på min definitivt skrevne favorittliste, man studere overalt. Å endre studiemiljøet er overraskende nyttig når mesteparten av tiden går til akkurat det. Hvis det ikke er det massive biblioteket, kan det være studentforeningen, datarommet på Whitelands College, en av flere spisesteder, en grønn plen hvor som helst eller i Richmond Park rett ned gaten (mye hjort). Når man går rundt campus vil man ofte møte mennesker man kjenner. Campuset er et miniatyrsamfunn hvor man føler seg hjemme, selv om London er en «concrete jungel».
Min erfaring ved å bo i studentboliger har vært som følger: Jeg bodde mitt første år på Whitelands College, mitt andre år utenfor campus, og mitt tredje år på Froebel College. For ditt første år som student fra et annet land, er det smarteste du gjør å flytte inn i studentbrakker. Du omgir deg med studenter som tar forskjellige linjer fra forskjellige steder og kulturer. På denne måten vil din integrering i Storbritannia og på campus være rask og plettfri. Videre er det å bo på en studentbolig en minimalistisk praksis. Du blir tildelt skap på kjøkkenet og ditt eget rom (med dusj og toalett hvis du velger ensuite). Rommet har vanligvis én seng, skrivebord og stol, så det er lite å jobbe med. Uansett, Universitetet tilbyr et vedlikeholdsteam som fikser alt ødelagt, et renholdsteam som vasker fellesarealet én gang i uken, vakt og sikkerhet er tilgjengelig 24/7, og du trenger ikke å tenke på kostnaden for internett eller strøm. Alt dette for en stabil pris er en god avtale. Det aller viktigste er at du bor med andre studenter som ofte blir dine nærmeste venner. I min erfaring, hvis jeg noen gang følte for å ta en studiepause, trengte råd eller trengte å være sosial, gikk jeg bare inn på kjøkkenet. Så du trenger ikke bekymre deg for å ikke få venner.
Studentlivet i London er annerledes. Hjemme er jeg vant til en timeplan som er lik hver uke, der du vanligvis vet hva som skjer i byen. I motsetning, å være student i London betyr at hver uke er forskjellig. Det avhenger av hva du velger å gjøre i fritiden din og hva du studerer (jeg har bare forelesninger to dager i uken). Noen uker består av arrangementer arrangert av universitetet eller studentforeningen (hvis du bor på campus, er det rett utenfor døren). Andre uker er leseuke (ingen forelesning), og noen er fylt med kamper fra sportslagene. Det er studenter ute å farter nesten hele tiden. Det jeg liker best er at det alltid er den rette dagen eller tiden å legge bort blyanten og komme seg ut til sentrum av London. Alt er bare tilgjengelig hele tiden, så ditt studentliv i London kan bli hva enn du vil.
Jeg studerer psykologi, plassert på Whitelands College (et campus separert fra main campus). Valget av dette området innenfor vitenskap basert på mine erfaringer med å strekke mentale barrierer. Det gjorde meg nysgjerrig på hva sinnet er i stand til og hvorfor. Uansett, hvem er ikke interessert i å lære mer om seg selv og alle andre? I tillegg, det er mer enn å studere mentale lidelser. Det er å forstå hvordan alt menneskeheten har gjort er basert på grunnleggende hjernefunksjoner. Gjennom den første delen ble jeg introdusert til generelle psykologiske temaer som sosial psykologi, utviklings psykologi, forskning og statistikk innenfor psykologi, psykologisk problemløsning og psykologi i virkeligheten. Vi hadde bare to dager med forelesninger fra 09:00-16:00. Jo lengre inn i mine studier, desto mer interessert ble jeg i det biologiske aspektet, mest relatert til nevropsykologi. Nå vil jeg studere og jobbe med både psykisk og fysisk traumer i fremtiden.
Ingen uke er lik, men her er den mest generelle uken i mitt liv på Roehampton. Mandag starter med mange e-poster etter frokost (e-poster blir vanlig som universitetsstudent). Så går jeg til Roehampton sin stolthet og glede, biblioteket på campus. Etter å studere litt, går jeg til Rosslyn Park nedover veien for rugby trening. Tirsdag består av å gå (10 minutter) til Whitelands College for tidlige timeforelesninger, 11:00-13:00 og 14:00-16:00. Hvis jeg ikke har laget lunsj hjemme, kjøper jeg vanligvis noe fra kantinen. Maten der er variert og så god at jeg ender opp med å "glemme" lunsj litt for ofte. Om kvelden går jeg vanligvis på trening på eller utenfor campus. Onsdag er Roehamptons dag for studentsamfunn, der idrettskamper også finner sted. Jeg deltar vanligvis i Amnesty Student Society som jeg er en del av, med mindre det er en rugbykamp den dagen. Torsdag er spesifikt tøft med sine 09:00-11:00 og 14:00-16:00 forelesninger. Fredag består vanligvis av en effektiv morgen med studier sammen med venner og frivillig arbeid på det nærliggende Royal Hospital for Neuro-Disability. Helgen handler om å slappe av, gjøre det du vil og gjenvinne viljen til å lære den påfølgende uken.
Studentforeninger er essensielle for et hvert lærested og gjør en enorm forskjell hvis du er i ditt første år. Det er foreninger for enhver student. Det kan være en forening som fokuserer på menneskerettigheter, anime, debatt, film, ernæring, poesi eller loven. Å starte din egen forening hvis du får nok interesserte studenter er også relativt enkelt. Sportslige foreninger er spesielt viktige for Roehampton og for studentopplevelsen din. Vi har idretter (for menn og damer) som hockey, cheerleading, volleyball, basketball, e-sport, tennis, fotball og rugby. På rugbytreningen møter jeg britiske, amerikanske, australske og søramerikanske «lads» som har vokst opp med rugby og noen utenlandske studenter som meg som startet uten kunnskap om sporten. Noen er der bare for moro skyld. Andre tar det mer seriøst, og det er greit. Dere er alle på samme lag, i samme båt, spiller de samme kampene, rir de samme bølgene. Dette reflekterer alle de forskjellige idrettsforeningene ved Roehampton. Det sosiale aspektet er den beste delen, noen ganger vil laget samle seg etter trening på studentbaren for litt sosialisering. Etter en kamp på onsdager, arrangerer rugbylaget (så vel som andre foreninger) sosiale aktiviteter av forskjellige slag som ofte får deg til å komme sent hjem. Det er en utmerket måte å knytte bånd med laget og skaffe venner, men kroppen din vil være øm fra kampen dagen derpå, og hodet ditt vil verke fra kvelden ute om man er den typen. Så ja, studentforeninger er essensielle og gjør en enorm forskjell hvis du er i ditt første år. Jeg anbefaler, når du starter, å komme deg ut der, inkluder deg selv, og prøv.
Engelsk er ikke mitt morsmål, men norsk er. Jeg vokste opp med engelsk fra de tidlige årene på skolen, noe som gjorde overgangen til det britiske samfunnet enklere. Uansett, vitenskapelig og akademisk engelsk var en oppvekker. Det er mer teknisk, beskrivende og formelt, men du vil raskt venne deg til det. I tillegg tilbyr universitetet deg Studiosity, "verdensledende innen skriftlig tilbakemelding og mellommenneskelig tilkobling" (Studiosity.com, 2023). Du kan sende inn enhver artikkel når som helst og få rask tilbakemelding på skrivingen din, noe som er utrolig nyttig (de har til og med rettet på denne teksten). Til slutt innså jeg at skriving er kunst, selv om det er en forskningsrapport. Å skrive er å uttrykke, og det er mange måter å uttrykke seg på. Du vil også finne ut at professorene snakker for fort og bruker ord som gjør at hjernemusklene dine vrir seg. Heldigvis tar universitetet opp de fleste forelesningene, slik at du kan gå gjennom dem på nytt om det er nødvendig. Som nevnt, hvis du omgir deg med engelsk talende mennesker, vil overgangen gå fortere enn du tror. Din helt egne britiske aksent vil også begynne å komme frem.
Jeg søkte om studieplass ved University of Roehampton gjennom Across the Pond (AP). Det var den første linken som kom opp når jeg søkte på universiteter i London. Jeg fylte ut et skjema med ønsker og ble raskt kontaktet av en AP rådgiver. Gledelig nok tilpasser de rådgiveren best mulig til deg. Rådgiveren min startet også med sin psykologi grad ved University of Roehampton, så jeg visste at det var den rette person å spørre om råd. De informerte meg om hva slags dokumenter var nødvendig for en universitets søknad og ga meg en liste over universiteter i London som tilbyr en bachelorgrad i psykologi. Da jeg mottok mitt ubetingede tilbud, pekte AP-representanten meg i riktig retning angående studentbolig. Du kan spørre AP om alt, og de følger deg hele veien også etter at du har startet på universitetet. Derfor anbefaler jeg å kontakte Across the Pond for å gjøre det enklere for deg selv.
- Victor-Jose
Å bo i Worcester er helt fantastisk. Byen er aldeles nydelig, med søte murbygninger og en idyllisk elv rennende gjennom byen. Været er stabilt og varmt, og det er ganske deilig å slippe å skrape is hver morgen. Sentrum er lite, søtt og kompakt, og det meste finnes innen gangavstand. De fleste deler av campus ligger en liten gåtur fra sentrum, så alt kan nås uten bil. Selv om Worcester er en relativt liten by (i engelsk standard) har man alt man trenger fra god shopping (Primark, Topshop, River Island) til kaféer rundt hvert gatehjørne.
I tillegg til å være en fantastisk by å oppholde seg i, ligger den veldig fint til. Birmingham ligger omtrent 45 minutter unna, og tilbyr et fullstendig storbyliv med teater, konserter og shopping i massevis. Dersom man blir lei av bylivet ligger Malvern Hills noen minutter med tog unna. Dette er et av de peneste naturområdene i England. I tillegg ligger steder som Bristol, Bath, Cotswolds og Wales bare en liten biltur unna.
Prisene er mellom 1/2-1/3 av norske priser, noe som gjør at man kan leve godt - til og med på studentbudsjett. En stor ost koster rundt 20 kroner, en øl på byen 30 kroner, og resturantmåltider ligger på rundt 100 kroner. Dersom man finner leilighet utenfor campus, kan man også finne et latterlig billig sted å bo. Vi leier en stor 3-soveroms leilighet for 750 pund i måneden.
Jeg studerer psykologi her, og psykologi er den største linjen på universitetet. Dermed har vi masse ressurser, og mange fantastiske forelesere som virkelig bryr seg. Foreleserne våre er eksperter innenfor områdene sine. De publiserer sin egen forskning og har doktorgrad i forskjellige retninger innenfor psykologi. Litt store klasser kan være litt overveldende, så foreleserne underviser dobbelt opp så vi ikke skal føle oss isolert i en stor klasse. I tillegg kan man booke 15 minutter "tutorial" med foreleserne når som helst, for hjelp og støtte. Man har også sin egen "personal academic tutor", det vil si at en av foreleserne støtter deg ekstra gjennom hele studiet. En av foreleserne har også startet "peer mentoring", der førsteårstudenter kan dra nytte av en mentor fra andre- og tredjeåret. Dette gir støtte i overgangen til universitetet, og også nyttig jobberfaring til senere.
Universitetet er passe stort. Det er stort nok til at det gir masse muligheter, men lite nok til å føles intimt. Foreleserne vet navnet ditt, og du kan få så mye hjelp og støtte du ønsker. "Student Services" er fantastiske, og gjør sitt beste for at studenter skal ha det bra. Eksempler på dette er positive stener overalt på campus, gratis kaffe og prat, og hundeklapping en gang i måneden. I tillegg tilbyr universitetet gratis tjenester som "councelling", psykolog, skrivehjelp og pengehjelp.
Universitetet gir deg mange muligheter for jobb og jobberfaring gjennom studiet. Det er mange frivillighetsjobber rundt omkring, og du kan få hjelp til å finne en. Det er også mulig å få betalt jobb gjennom universitetet. Jeg har selv hele tre jobber gjennom universitetet. Jeg er representant for psykologilinjen på "open days", der jeg får sjansen til å oppriktig skryte av hvor bra studiet er. Jeg jobbet også en sommer som "Student Vacation Research Assistant", der jeg fikk jobbe med forskning sammen med tre forelesere på en forskningsstudie som snart skal publiseres. I tillegg jobber jeg som "Student wellbeing champion", der jobben min handler om å forsikre universitetet om at andre studenter skal ha det bra gjennom støtte, kampanjer og informasjon om mental og fysisk helse.
- Linda
Mitt navn er Kari og jeg tok en master i Business Psychology ved University of Worcester.
Worcester er en utrolig flott, liten by utenfor Birmingham, og er en del av West Midland. Byen er liten, og omringet av flott natur. Tidlig på våren blomstrer hele byen med kirsebærtrær og påskeliljer overalt. Byen har ca. 100 000 innbyggere og er en typisk studentby, hvor det arrangeres studentaktiviteter nesten hver dag. Det finnes mange koselige kaféer, puber, hyggelige butikker og restauranter i byen, og det popper stadig opp nye, så man kan se at byen er i vekst.
Hvis du tar toget i 15 minutter til Malvern, kan du gå på tur til Malvern Hills. Der er det utrolig utsikt! Det er kultur for å gå på pub på kveldene, de stenger alltid mellom 00-01. Ellers er det veldig populært å gå på lokallagets basketballkamper, hvor hele byen møter opp annenhver fredag. Det er i basketballarenaen, hvor de også serverer mat og alkohol.
Du kan for øvrig lett reise fra Worcester til andre, større byer om du ønsker storbylivet. Det tar ca. 2,5 time til London, 30 minutter til Birmingham og 1,5 time til Wales. Du kan reise til Edinburgh på ca. 5 timer. Det går tog og busser til de større byene hele tiden, så her er det bare å hoppe på når du måtte ønske.
Prisene på det meste av mat, drikke og klær ligger her i Worcester på omtrent halvparten av prisene i London. Selv om valutaen er høy, så er det fortsatt veldig billig å gå ut å spise, handle osv. Frukt og grønt er veldig billig, så man kan lage mat hjemme til en billig penge. Det er forresten lurt å sjekke ut om det finnes student-apper som gir ekstra rabatter. Og husk å ta med deg studentbeviset ditt, da får du ofte 20-50 prosent rabatt på diverse restauranter og klesbutikker.
Ved Worcester finnes det tre campuser, og her er det studentboliger i forskjellige prisklasser. Jeg kan anbefale å betale litt ekstra for å ha en god studentbolig, som er ny og ren. Jeg bodde på City Campus, og kan anbefale dette. Det ligger midt i byen, men samtidig i et veldig rolig område med utsikt over elva Severn og galoppbanen, hvor det er mange forskjellige aktiviteter og happenings i løpet av året. Det bygges også nye studentboliger, og disse er topp moderne og i virkelig god stand. På City Campus hadde vi vaskehjelp som vasket fellesarealene hver fredag. Dette gjør det litt hyggeligere å bo sammen med andre studenter, som kanskje ikke er like gode på å holde det rent rundt seg.
City Campus ligger ca. 15 minutters gangavstand fra St. John's Campus, hvor jeg hadde alle forelesningene mine. Det går også buss hele veien, men min erfaring er at det går like fort å gå. Det er gangvei hele veien til St. John's langs elva, eller gjennom boligfeltet. På alle campusene er det kiosk og matservering, men jeg anbefaler å lage maten selv, da det for det meste er fastfood og søtsaker.
Psykologistudiet ved University of Worcester var veldig bra. Jeg gikk Business/Occupational Psychology. Forskjellen på Business og Occupational var om man var britisk statsborger og hadde bachelor som var BPS-akkreditert (British Psychology Society). Som norsk student, med en norsk bachelorgrad, tok jeg Business Psychology. Det var samme undervisning og samme veiledere, og vi gikk i samme klasse med Occupational Psychology-studentene.
Våre timer var satt opp på fredager og lørdager fra 0930-1630, og min erfaring var at dette var veldig smart. Da fikk vi mer intense forelesninger og fikk mer oppfølging både i helgene og i ukedagene. Det var en liten klasse på 15 stykker, noe som gjorde at vi ble godt kjent med hverandre.
Siden det var så lange dager, hadde vi 10 minutters pauser etter en times forelesning, og en lang pause på 1-1,5 time midt på dagen. På lørdager hadde vi "workshops" etter lunsj, så vi fikk praktisere det vi hadde lært denne helgen. Det var til stor hjelp for hjemmeeksamenene/oppgavene vi ble skulle gjennomføre. Vi fikk alle datoene for når hjemmeeksamener skulle leveres, og kunne begynne så tidlig vi ville. Vi fikk veldig god oppfølging av vår "supervisor". Vi kunne booke timer i løpet av ukedagene, så ofte vi ønsket, og da fikk vi veiledning og hjelp med fagene eller oppgavene vi skrev. Det var virkelig gull verdt. Som internasjonal student fikk jeg en "supervisor" som var vant med å ha utenlandsstudenter. Han fulgte opp studentene på en måte så han så om noe i privatlivet påvirket skolegangen, og var veldig hjelpsom om det skulle være noe.
Som student ved Worcester kan du bli medlem av alle mulig slags lag og foreninger, fra fotball og basket til yoga, roing, ridning osv. Jeg ble medlem av sistnevnte, da jeg har egen hest i Norge, og ville gjerne ha noe å gå til i hverdagen. Det var relativt enkelt å bli medlem, og jeg kvalifiserte meg til å bli med på konkurranselaget. Vi hadde både fellestreninger og individuell trening. Vi reiste rundt i Midlands for å konkurrere med andre universitetslag ca. en gang i måneden. Dette foregikk i vinterhalvåret, og man skal ikke undervurdere den sure vinden man får i England på denne årstiden, så her gjelder det å kle seg godt. Dette var veldig morsomt å ta del i, og jeg fikk sett mange små, britiske byer, og ikke minst møtt mange briter med samme interesse.
Det arrangeres "societies party" hver onsdag, hvor virkelig alle studentene i byen går ut. Det er forskjellig temaer hver uke, og alle studentene kler seg ut og koser seg med enten vennene eller laget de er med.
Søknadsprosessen var mye lettere enn jeg hadde trodd fordi Across the Pond hjalp meg med alt. Jeg anbefaler å legge mye arbeid i motivasjonsbrevet, da dette er noe universitetene ser på. Det er også noe man får hjelp fra Across the Pond til å se over. De fylte inn søknadsskjemaet og alt gikk enkelt og kjapt.
- Kari
Jeg har studert ved University of York i fire år, og det har vært de fire beste årene i mitt liv. Menneskene som bor i denne byen er så imøtekommende og hyggelige, og man blir ofte kalt “Love” eller “Sweetheart” når man kommer inn på en kafé eller butikk. Det er virkelig yndlingsstedet mitt!
Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente når jeg først kom til campus. Det kom en "Styc" (fadder) og hentet oss når vi ankom, og så gikk det i ett med "Freshers´ Week" og bli kjent med dem man skulle bo sammen med det første året. De man bor med blir på en måte familien din, og man blir veldig fort kjent. Alle er i samme situasjon, og kjenner ingen, så de fleste er veldig imøtekommende. Andre- og tredjeåret bodde jeg i hus "off-campus". Det var veldig gøy å dra på visninger og å bo i engelske hus. Det er litt billigere å bo i hus i forhold til på campus. Mat og drikke er mye billigere enn i Norge og man kan kose seg med å dra ut å spise litt oftere enn som student hjemme.
Det første året var jeg ikke så involvert i lag og foreninger, noe jeg i ettertid angrer på. Jeg husker det ble litt mye på en gang, så jeg valgte å heller dra på treningssenteret med de jeg bodde med i stedet for å bli med i et lag. Det var fint det også, men når jeg begynte på fotballaget året etter, skulle jeg ønske jeg hadde blitt med før. Alle var så snille og åpne og de ble fort noen av mine aller beste venner. Man tilbringer jo veldig mye tid sammen når man trener, drar ut og drar på cuper og kamper sammen. Selv om jeg var blitt godt kjent med de jeg bodde med også, så følte jeg at jeg fant mine likesinnede på fotballaget.
Jeg elsker når man kommer til et nytt sted og møter noen fra en helt annen kultur, men så er de liksom like som deg likevel. Det er utrolig mange foreninger og idrettslag i York, så man finner alltid noe og noen man liker. Alt fra "Taylor Swift" til "Darts". Det tredje året ble jeg også med i "Yoga society". Der møtte jeg mange flotte mennesker, samtidig som jeg fikk prøvd en ny treningsform. I tillegg har jeg også vært med i "Scandinavian society", "Psychology society" og "DIY society". Alle har vært fantastiske opplevelser og jeg oppfordrer virkelig alle til å bli med i en forening eller to.
Jeg tok en bachelor i psykologi og likte meg så godt at jeg også tok en master. Masteren var i "Cognitive Neuroscience". Selv om det er mulig å gå klinisk psykologi i England valgte jeg å gå en forskningsvei istedet. Det var så mye innenfor psykologi som jeg ikke visste om før jeg begynte å studere, og nå ville jeg gjerne fortsette å finne ut av ting. Jeg studerte ett år i Norge før jeg kom til England, og ble veldig positivt overrasket over hvor god oppfølging jeg fikk. Det er jo kanskje forventet at man får mer oppfølging når man betaler så mye i studieavgift. Jeg synes virkelig at det har vært verdt det. Man får en "personal supervisor" som man kan snakke med om alt. Diskusjoner foregår i små grupper og du får etter hvert en "supervisor" på prosjekter og oppgaver også. I tillegg er det forelesninger i større grupper.
Man merker at foreleserne er plukket ut fordi de er entusiastiske og flinke til å lære bort det de er mest interessert i. Mange ganger holdt jeg på å le meg ihjel i løpet av forelesningene fordi foreleserne var så morsomme. Det er fantastisk når det er sånn i tillegg til at det er temaer man er kjempeinteressert i. Man merker også at foreleserne vil ha et forhold til studentene sine, for eksempel var det en av dem som tok oss med på pub før jul for å bli bedre kjent og for feire at semesteret var ferdig. Jeg har virkelig følt meg verdsatt på "Department of Psychology" i York.
York er ubeskrivelig, og hvis det er mulig så tror jeg at jeg vil bo her for alltid. Byen har en perfekt størrelse, du har alt du trenger her, alt fra de kjente butikkene og mange kaféene, til utesteder og nye ting å utforske. Men det er ikke altfor stort sånn at du går deg bort. Jeg synes også at det er fint at York er kåret til Storbritannias tryggeste by, og jeg har selv alltid følt meg veldig trygg der. Jeg elsker å utforske nye kaféer og bare gå rundt å kikke på alle de fine gamle byggene. Jeg tror nok sjokolade, kaféer og vakre bygninger oppsummerer York.
Jeg vil anbefale andre som skal studere i England å bare kaste seg ut i opplevelsen! Selv om det er mye nytt og litt skummelt i begynnelsen, er det så mange utrolige opplevelser rett rundt hjørnet. Det er også noen forskjeller mellom ting man er vant med hjemme, for eksempel at det er teppegulv overalt, eller annerledes mat. Jeg tror det er lurt å ikke irritere seg over små ting, og prøve å bestemme om man liker seg best hjemme eller der, men heller tenke at man kan like begge steder like godt. Bare nyt og opplev at ting er annerledes.
Det aller beste med å studere i York er at jeg møtt så utrolig mange fantastiske mennesker fra hele verden, og noen av dem vil være venner for livet.
- Marie
Jeg studerer engelsk og psykologi ved University of Stirling. Stirling er en sjarmerende by sentralt i Skottland. Stirling er en relativt liten by sammenlignet med Edinburgh og Glasgow, men har likevel mye å tilby. Stirling er en historisk viktig by i Skottland, og det reflekteres i blant annet Stirling Castle, «The Wallace Monument», Stirling Bridge og de eldre bygningene som er å finne. Stirling har et godt utvalg restauranter og kaféer, puber og nattklubber, og har flere handlegater og et kjøpesenter kalt «The Thistles». Stirling er plassert ganske sentralt i Skottland, noe som gjør det enkelt å komme seg rundt i landet hvis man ønsker det. De store byene Edinburgh og Glasgow ligger rundt 45 minutter unna med tog, mens den største byen i det skotske høylandet, Inverness, ligger rundt tre timer unna med tog.
University of Stirling er et ganske nytt universitet og ligger cirka ti minutter unna byen med buss. En av grunnene til at jeg valgte Stirling, er det flotte campuset universitetet har. Campuset er utrolig naturskjønt, med Airthrey Loch, trær, enger og et rikt dyreliv. I tillegg har universitetet en egen golfbane og slottet Airhtrey Castle, som også blir brukt av universitetet . På campus finner du et utvalg restauranter og kaféer, pub, matbutikk, legekontor, apotek, treningssenter, bokhandel, kino og teater. Fra campus kan du også nyte utsikten til «The Wallace Monument» til minne of William Wallace, og dersom du vil til toppen av monumentet er det ikke langt å gå.
University of Stirling tar godt vare på internasjonale studenter og har et stort utvalg studenter fra hele verden. Det er ikke så mange nordmenn som studerer her, noe jeg ser på som et stort pluss, da jeg tror det gjør det lettere å bli kjent med folk fra andre nasjonaliteter. Stirling er også kjent for å være et universitet som satser på idrett, og det er utrolig mange idrettslag man kan bli medlem av. Dersom man ikke er interessert i idrett, finnes det også et stort antall sosiale klubber man kan prøve. Dette anbefaler jeg på det sterkeste, da man blir kjent med nye mennesker og får prøvd ut nye interesser.
Jeg studerer engelsk og psykologi og skal nå over i mitt tredje år. En av de positive sidene jeg vil trekke fram med Stirling er variasjonen på studiene og de mange studiekombinasjonene du kan ta. Så langt er jeg kjempefornøyd med studiene mine, og synes foreleserne er dyktige og fagstoffet veldig interessant. Engelsk er lagt opp slik at man bruker to uker på hvert tema som man går gjennom i forelesninger og seminarer. Forelesningene er ikke obligatoriske, men det er seminarene. I seminarene går man gjennom fagstoffet med en lærer i en mindre gruppe studenter. Man jobber gjerne i grupper der man diskuterer fagstoffet, og det er en god mulighet til å stille spørsmål dersom det er noe man vil gå gjennom. Man har ikke eksamener i engelsk, men man har to essays som teller 50% hver, som skal leveres inn i løpet av semesteret.
Psykologi er lagt opp litt annerledes. Der skjer undervisningen gjennom ukentlige forelesninger og «lab classes», med noen ukers mellomrom. Dette er det samme for de tre første semestrene der man også må skrive et essay, en lab rapport og fullføre en flervalgseksamen hvert semester. I fjerde semester hadde jeg to psykologifag, der det ene faget var bygd opp som de tre forrige semestrene, mens mitt andre psykologifag var mer intenst, med forelesninger, datatimer, seminarer og datainnsamling hver uke. I det faget hadde jeg 3 obligatoriske dataoppgaver og en flervalgseksamen.
Noe jeg vil anbefale alle studenter å gjøre, er å bo på campus det første året. Stirling har flere studentboliger som er spredd utover det vakre campuset og som ligger i alle prisklasser. Selv valgte jeg å bo i en av de nyere boligene, Beech Court, der jeg bodde sammen med 9 andre studenter som jeg delte kjøkken og stue med. Da jeg begynte på andreåret, flyttet jeg fra campus og valgte å leie en leilighet sammen med en av jentene jeg bodde med det første året, og litt nærmere byen. Selv om man kan bo på campus alle årene, synes jeg det var veldig greit å flytte litt nærmere byen og bo med litt færre mennesker.
På en generell basis vil det meste i Skottland virke billigere for norske studenter. Den lave prisen på blant annet mat, bolig og transport veier litt opp for skolepengene norske studenter er nødt til å betale når man studerer i Storbritannia. Likevel, det å studere i Skottland er en helt unik opplevelse som jeg ikke har angret på i det hele tatt og som jeg vil anbefale alle å gjøre.
- Cecilie
Privacy & Data Protection Policy | Cookies Policy | Anti-Slavery & Human Trafficking Statement | Terms & Conditions | Vacancies
2025
Copyright © Across the Pond - Study in Britain Ltd. All rights reserved.