For en stund tilbake ble vi invitert av Queen’s University Belfast til å komme på besøk for å oppleve byen og bli kjent med universitetet. Vi reiser ofte på besøk til universitetene våre, men denne gangen var det litt ekstra spennende, da få av oss hadde erfaring med Nord-Irland fra før av.
Vi brukte tiden vår godt og fikk opplevd over gjennomsnittet av hva en turist kan håpe å få med seg på en slik storbyferie. Likevel satt vi igjen med følelsen av å kun ha opplevd brøkdeler av hva denne sjarmerende byen har å by på. Begeistringen var såpass stor at jeg føler det er på sin plass at vi skriver et lite reisebrev fra turen.
Vi ble hentet i taxi fra flyplassen av en sjåfør med like interessant kjørestil som aksent. Jeg kom tidlig i skade for å innrømme at jeg ikke visste at George Best kom fra Belfast. Stemningen var trykket. Heldigvis kontret en av kollegene mine med å nevne Titanic (som vi jo visste ble bygget i Belfast) og dermed så snudde humøret til vår kjære sjåfør på flekken. Det som fulgte var et langt og interessant foredrag om Titanic, avsluttet med en lengre tirade om hvordan det var engelskmennene som var ansvarlige for å ødelegge dette smykket av et skip. Jeg likte Belfast allerede, en by hvor du vil komme langt dersom du leser deg opp på George Best og Titanic.
Vi startet besøket med en lunsj ved Titanic Belfast. Dette er et opplevelsessenter på samme sted som Titanic ble tegnet og bygget i 1912. Ved siden av senteret er det et hotell med samme navn. Her er innredningen i samme stil som skipet, noe som gir det hele et historisk og spennende preg. Menyen og kelnerne var tidsriktige, og maten var nydelig. Jeg vurderte å spørre kelneren etter en isbergsalat, men bestemte meg for å la det være.
Selve opplevelsessenteret har en stilig effekt, hvor bygget i seg selv står som et testament på størrelsen til baugen på Titanic. Det hele er et mektig skue, og man får virkelig respekt for hva denne byen presterte å bygge for over 100 år siden.
Neste dag ordnet universitetet med en buss som kjørte oss rundt i Nord-Irland slik at vi skulle få et inntrykk av omgivelsene til Belfast. Nord-Irland er et lite land, og man kan fint ta seg fra den ene siden til den andre på mellom to og tre timer.
Landet har opplevd en økende turisme de siste årene, mye av dette på grunn av innspillingen av Game of Thrones. Det finnes flere lokasjoner man kjenner igjen fra serien, og det er gode transporttilbud. Det slo meg tidlig at denne turismen kler Nord-Irland godt. Befolkningen er særdeles gjestmilde og stolte av landet sitt. Det er nesten ikke til å fatte og begripe at det samme stedet har en fortid som en av de mest urolige og til dels utrygge landene i Europa, om man spoler tilbake til et sted mellom 60- og 90-tallet. Det nærmeste jeg kom en slik situasjon var når en bartender nærmest truet meg til å ta imot en gratis smak av det lokale brygget. Vi takket selvfølgelig ja til å se noen av innspillingslokasjonene fra Game of Thrones, etterfulgt av et besøk til legendariske Giant’s Causeway. Sistnevnte er et massivt område som kun består av sekskantete steinsøyler, formet av et underjordisk lavautbrudd for noen titalls millioner år siden
Vi avsluttet rundturen med et besøk på The Old Bushmills Distillery for en grundig gjennomgang av de irske tradisjonene for produsering av whiskey. Bushmills ligger i et område hvor man kan dokumentere tradisjoner for whiskey helt tilbake til 1608, og denne tradisjonen skulle vi få smake igjen og igjen, og igjen.
Etter en gjennomgang av hele prosessen bak en tønne med whiskey, fikk vi ta plass rundt et stort bord. Det var nå slutt på å bare bruke øyne og øre, nå skulle alle sansene til pers. I Norge er vi vant til et snev av tilbakeholdenhet når det kommer til sterke drikkevarer. Det var derfor ikke mangel på forbauselse da vi fikk servert hvert vårt brett med ulike typer whiskey, og en egen guide som skulle ta del i smakingen. Guiden vår var en lidenskapelig whiskey-entusiast, og vi forsto tidlig at dette ikke var hans første gjennomgang av sortimentet denne dagen. Til tross for lovende ord om hint av kirsebær, fløte og eik i diverse varianter, så ble vi ikke helt frelst, men vi satt igjen med stor respekt for håndverket, og turen tilbake til Belfast ble litt i overkant munter.
Neste dag var det selve universitetet vi skulle få se på nært hold. Vi visste en god del om universitetet fra før av. Det er et akademisk veldig sterkt universitet, som også er anerkjent for å være ett av de bedre i Storbritannia. Man vet likevel aldri nok om et universitet før man har opplevd det i levende live.
Universitetet scorer høyt på det såkalte «Harry Potter-barometeret», som jeg har skrevet om tidligere. Her er det majestetiske byggverk, store spisesaler, eiketak og nok mahogni til å dekke dørken på et større cruiseskip. Det er også topp moderne bygninger, som det nye biblioteket, som vi lot oss imponere veldig av.
Selve universitetet ligger midt i byen, så det vil alltid være en kort gåtur til nærmeste pub eller restaurant. Belfast for meg ble som et sjarmerende London i miniatyr. Du er i en storby, men det er en slags følelse av intimitet og kultur som gir deg fornemmelsen av å være i en liten hyggelig landsbygd.
Det er ikke så mange nordmenn i Belfast enda, men jeg vil tro at det bare er et spørsmål om tid før flere får øyene opp for at Nord-Irland er et veldig godt alternativ for oss som elsker det britiske!
Vil du vite mer om Queen`s Belfast eller andre universiteter i Storbritannia så kan du ta kontakt og få din egen veileder her. Alle våre veiledere tilbyr ubegrenset gratis hjelp og det er helt uforpliktende å ta kontakt med oss for å få mer informasjon!
Om du kunne tenke deg å lese mer om livet ved britiske universiteter så har vi en samling av studentopplevelser fra flere av våre universiteter her.
Skrevet av Henrik - 10. mars 2020
Privacy & Data Protection Policy | Cookies Policy | Anti-Slavery & Human Trafficking Statement | Terms & Conditions | Vacancies
2024
Copyright © Across the Pond - Study in Britain Ltd. All rights reserved.