Jeg heter Maria, jeg er 25 år gammel og holder for øyeblikket på å skrive master i London. Jeg startet på SOAS i september, og fikk god hjelp fra Across the Pond gjennom hele prosessen, med både selve mastersøknaden og andre praktiske ting som visumsøknad og tips for bolig.
SOAS har vært et helt fantastisk universitet. Jeg går en internasjonal juridisk grad kalt en LLM i Human Rights, Conflict and Justice, etter fire år på jussen på UiO. SOAS er et universitet som har mye fokus på kolonialisme og hvordan det former maktstrukturer i verden, noe som har utvidet forståelsen min av internasjonal rett betraktelig. Professorene er helt fantastiske, pedagogiske og hjelpsomme, og jeg føler virkelig at nye koblinger i hjernen har skjedd etter hver forelesning.
London er i seg selv en helt fantastisk by. Jeg har aldri vært et sted som er så internasjonalt som dette – vennene mine på studiet kommer virkelig fra verden over, og jeg har fått smakt uendelig mye forskjellig mat fra alle verdens kontinenter, dratt på utallige musikkevents, standup-kvelder, og har inntrykk av at det aldri går tomt for ting å gjøre. Den eneste ulempen jeg har møtt på er at byen er ganske dyr. Leieprisene er høye og kronen har vært svak det siste året. Dette har jeg løst ved å finne meg en deltidsjobb, ettersom studentvisum i Storbritannia gir deg rett til å jobbe 20 timer i uken de semestrene man har undervisning, og opp til 40 når undervisning er over. Jeg jobber som barnevakt for to av Londons søteste og hyggeligste barn, som har vært et utrolig deilig avbrekk fra studiet noen ettermiddager i uken (og det skader ikke å bli betalt i pund).
Jeg har det faktisk så kjekt her i London at jeg har bestemt meg for å bli på ubestemt tid. Jeg søker jobber ved siden av masterskrivingen, og håper på napp før jeg har levert. Uten hjelpen fra Across the Pond før jeg flyttet, ville nok alt som har med jobbvisum å gjøre føltes uforståelig og vanskelig, men ettersom jeg har søkt om visum før og dermed navigert Storbritannias offentlige byråkrati, kjennes det betraktelig mindre overveldende ut.
Jeg vil anbefale alle på det varmeste å studere her i London, og særlig SOAS til alle som er interessert i sosial rettferdighet, politikk og internasjonal juss. I tillegg til at jeg vil anbefale de som vurderer det å ta kontakt med Across the Pond, som holder hånden din gjennom hele prosessen!
- Maria
Jeg tok en Masters in Research i Security, Conflict og Human Rights. Det som var unikt med akkurat denne masteren var det interdisiplinære fokuset på disse temaene. Det var også stort fokus på å bygge kompetanse innenfor samfunnsvitenskapelig metode, både kvalitative og kvantitative metoder. Det jeg satte veldig pris på var at disse fagene var lagt opp slik at både de med mer og mindre erfaring på dette feltet kunne greie seg godt, og følge pensum. Foreleseren var klar over at folk kom fra forskjellige bakgrunner med forskjellig forkunnskaper og dette ble tatt hensyn til. I løpet av året hadde jeg også et par fag ved University of Bristol, dette var fag spesifikt rettet mot interdisiplinær forskningsmetode innenfor fagfeltet. Her fikk vi muligheten til å jobbe sammen med studenter fra Exeter, Bath og Bristol, noe som skapte et veldig spennende læringsmiljø. Her ble vi også undervist at et knippe spennende forelesere fra forskjellige universiteter i Sørvest-England.
Exeter er i seg selv en relativt liten by, men det merker man ikke når det er rundt 30 000 studenter ved universitetet! Det manglet ikke på fritidsaktiviteter og sosiale arrangementer og andre klubber man kunne engasjere seg i. Jeg deltok på arrangerte turer i Devon med Out of Doors Society og quizkvelder med Taylor Swift Society, samt Salsa Night på hver tirsdag på Timepiece. Det var virkelig ikke mangel på ting å finne på! Jeg bodde i studentbolig, hvor jeg første dagen alt møtte en av mine nærmeste venner, vennegjengen vokste fort og nå har jeg venner fra hele verden! Jeg er utrolig takknemlig for det spennende internasjonale miljøet og vennene jeg fikk mens jeg studerte ved Exeter. Byen i seg selv opplevdes svært trygg, jeg var for eksempel ikke redd for å gå hjem alene på kveldstid. Størrelsen på Exeter gjorde det også veldig greit å komme seg rundt til fots, jeg tror jeg tok buss èn eller to ganger på et helt år! Utenom det finnes det også mulighet for å leie sykler på utvalgte stasjoner rundt i byen.
Jeg hadde all min undervisning på Streatham Campus, som er hovedcampuset til universitetet. Det campuset mangler av gamle ærverdige bygninger gjør det opp for med grøntområder og dyreliv! Jeg og vennene mine tok ofte en pause eller to fra lesningen i Forum Library ved å gå en tur bort til Reed Hall for å se på koifiskene i dammen der, eller opp til den lille community garden øverst på campus som er drevet i samarbeid med Student Guild og universitetet. Hvis man er glad i chai te så finner man en skikkelig god en på Camper Coffee i Queens Building som man kan nyte ute i gressbakken utenfor, hvor man får en flott utsikt over Exeter og åsene nær Exwick. Jeg likte godt å ta gåturen opp til campus, men det fantes også en Shuttle bus mellom studentboligen min og campus som gikk regelmessig i hverdagene om man skulle foretrekke det. Dyrelivet må også nevnes! Mest kjent er kanskje campus-katten Napoleon som ikke har noe som helst imot en liten klapp fra dyreglade studenter. Ellers er det både ender, kaninunger, grevlinger og rever å se på campus. Fasilitetene på campus er også gode, med mange muligheter til både stillelesing og gruppearbeid. Jeg vil anbefale alle å utforske bygningene utenom Forum, så finner man plutselig en skjult perle. Tips fra meg: sjekk ut øverste etasje i Laver Building, bare ikke si det var jeg som sa det ? Streatham lever absolutt opp til universitetsfargene! Bleed green!
- Una
Privacy & Data Protection Policy | Cookies Policy | Anti-Slavery & Human Trafficking Statement | Terms & Conditions | Vacancies
2025
Copyright © Across the Pond - Study in Britain Ltd. All rights reserved.