Etter tre år i Englands hovedstad er tiden inne for å se tilbake på disse årene, som gikk så altfor fort. Det har skjedd utrolig mye siden søndagen i september for snart tre år siden, da jeg satte meg på flyet fra Gardermoen med kurs mot London. Og den følelsen jeg sitter igjen med, når jeg sitter her på biblioteket og leser til mine avsluttende eksamener, er en følelse av melankoli. Melankoli for at det snart er over. Men når jeg dagdrømmer meg bort til alle gode minner fra tiden her, er jeg veldig takknemlig for det jeg har opplevd og for innholdet i dette kapittelet av livet mitt.
Både faglig og personlig har jeg vokst som menneske. I tillegg til en bachelor fra City University, har jeg tilegnet meg verdifull livserfaring. Jeg har lært meg et annet språk flytende, jeg har lært meg å tilpasse meg en annen kultur. Jeg er mer selvstendig enn noensinne og jeg har venner fra alle verdenshjørner.
Faglig sett er det intenst, men utrolig givende og spennende, og min fagkombinasjon (journalistikk og psykologi med spansk) hadde vært umulig og flettet sammen ved et universitet i Norge. En trenger ikke følge hovedveien, men velger utradisjonelle kombinasjoner og stier på ferden mot en bachelor.
Storbritannia, og spesielt London, er en smeltedigel av mennesker fra hele verden. Dette gjør at grobunnen for kreativitet, nye impulser, kultur og atmosfære er unik. I tillegg har kongedømmet sterke tradisjoner, enorm kulturarv og rik historie, noe som er veldig interessant. En føler seg litt "midt i smørøyet" ved å bo her, da det alltid skjer noe og i mange tilfeller er det her nyhetene blir til.
Det å ha muligheten til å studere i Storbritannia kan virkelig åpne horisonten din for muligheter du ikke ante eksisterte. I tillegg til studier i verdensklasse lærer du så mye på vei mot det målet, om deg selv og om livet. Det er en utrolig berikende opplevelse jeg aldri ville vært foruten.
- Linn
Psykologistudenten Hilde ville ut av Norge for å oppleve noe nytt og forbedre språkkunnskapene. Når universitetet i Aberdeen viste seg å ha et samarbeid med Bergen, og i tillegg var kjent for et godt psykologimiljø, ble valget enkelt.
Jeg ville oppleve noe nytt, og har hørt fra andre studenter at dersom det dukker opp en mulighet for utveksling må man ta den. I tillegg ville jeg utfordre meg selv litt, snakke et annet språk og lære å leve i et annet samfunn, sier Hilde.
Skottland har alltid fascinert meg og jeg har hørt mye bra om skotter. Jeg ville også til et engelskspråklig land slik at jeg kunne forbedre språkkunnskapene mine. Da falt valget fort på Storbritannia, og når jeg undersøkte litt mer fant jeg ut at Universitetet i Bergen hadde en grei avtale med University of Aberdeen, som i sin tur igjen er kjent for å være veldig gode innenfor psykologi. Det at Aberdeen som by både har mye kultur, historie og gode shoppingmuligheter gjorde ikke valget noe vanskeligere.
Hilde forteller at opplegget rundt forelesningene er lik den hun kjenner fra Universitetet i Bergen, men at oppfølgingen av studentene er bedre. Samtidig kan universitetet og miljøet rundt by på en rekke sports- og fritidsaktiviteter.
Universitetet i Aberdeen er annerledes enn i Bergen fordi alt er mer eller mindre samlet på ett sted. Det er også mange flere fritidsaktiviteter knyttet til universitetet, som gjør universitetet er mer involvert i studentenes liv, forteller Hilde.
Selve undervisningen gjennom forelesninger er veldig lik den vi har på Universitet i Bergen, men opplegget rundt hvert enkelt fag er litt annerledes. Det varierer også litt med hvilket nivå faget er på. I alle fag er det 1-3 forelesninger i uka. Forelesningene varer i én time og tar for seg pensum på overflaten, vi skal kunne lese fagbøker i tillegg. De fleste av fagene har i tillegg til forelesninger obligatoriske seminarer, der man går grundigere inn på stoffet og får prosjektoppgaver og innleveringer. Dette er arbeid som teller i karaktersettingen. Det er mye bedre oppfølgning her enn på Universitetet i Bergen, men det gir samtidig litt mer følelse av å være tilbake til videregående.
Studentmiljøet er veldig bra. Man havner ofte i situasjoner der man må jobbe sammen i mindre grupper, eller deltar på sports- og fritidsaktiviteter, slik at man fort blir kjent med folk. Både universitetet og studentboligene er flinke til å arrangere og informere om aktiviteter, som samler studentene. Det er utrolig mange societies og sportsaktiviteter å bli med på, så det er noe for enhver smak.
Alt i Skottland er halvparten så dyrt som i Norge, så for nordmenn er det ganske billig både å bo og leve her. Men sammenlignet med andre land er det ikke spesielt billig, og jeg opplever stadig at folk klager på hvor dyrt alt er.
Selv om universitetet er bra i seg selv, er det miljøet og menneskene rundt Hilde trekker frem som det beste med utenlandsoppholdet. Hun har så langt lite å utsette på tilværelsen i Skottland, men råder andre til å være tidlig ute med søknadsprosessen.
På fritiden deltar man på forskjellige Societies - som gir tilbud om alt fra sport og friluft, til språk, fotografering eller trampolinehopping. Det er mye å velge i. Det er også veldig vanlig å henge på en lokal pub, hvor det ofte er live musikk og god stemning. Byen har i tillegg gode muligheter for kino, spisesteder og shopping. Og det er lett å komme seg litt utenfor byen for å besøke turistattraksjoner eller andre byer.
Det beste må være alle opplevelsene og de nye menneskene man møter. Menneskene her er så hyggelige og åpne og det er lett å komme i prat med hvem som helst. Det at hele universitetet holder til på samme området er også fint, slik at man lettere kan treffe andre enn de som studerer samme retning som deg selv.
Sende søknaden i god tid dersom man vil søke om plass i studentboliger. Man får nemlig ikke mulighet til det før søknaden til universitetet er godkjent og de gir deg et studentnummer. Ellers er det greit å skrive ned informasjon. University of Aberdeen er veldig flinke på å gi informasjon, og det kan nesten bli for mye. Man har ansvar for å huske på alt selv, så skriv det ned! Men universitetet er fantastisk, så det er ingen tvil om at det er her man skal søke dersom man vil til Skottland. Å studere ved University of Aberdeen gir opplevelser for livet!
- Hilde
(Artikkelen er hentet fra StudentTorget med tillatelse)
Etter fire år på University of Roehampton kan jeg si at det har vært en uforglemmelig opplevelse, og jeg har aldri angret på at jeg valgte det nydelige universitetet sørvest i London.
Jeg tok bachelorgraden min i psykologi, der forelesningene mine var på et campus som heter Whiteland’s College, cirka 10 minutters gange fra hovedcampuset. Førsteåret mitt bodde jeg privat, noe som var litt dyrere og en del mer komplisert enn å bo i halls, men det var til gjengjeld veldig lærerikt. De siste to årene av bachelorgraden bodde jeg på et campus for andre- og tredjeårsstudenter kalt Mount Clare, hvor jeg hadde hele Richmond Park som hage! Det er merkelig å bo i en av verdens største byer og likevel kunne se hjort fra soveromsvinduet.
Etter tre år lærte jeg mye om meg selv, mye akademisk innenfor psykologifeltet, og fikk venner fra samtlige kontinenter i verden. Skolemessig var det til tider mye å gjøre, men foreleserne var alltid veldig til hjelp og ingenting slår følelsen av å ligge på gresset på campus i vårsolen etter siste eksamen med en (billig) øl fra The Union-baren. Det sosiale gikk for det meste med til å se fotball med venner, konserter, turer til «central» (sentral-London, cirka 30 minutter å reise), og morsomme fester i helgene.
Jeg var så fornøyd med opplevelsen min at jeg valgte å ta mastergrad i International Management ved samme universitet. Det siste året mitt bodde jeg privat sammen med samboeren min (som jeg traff på universitet) i en koselig leilighet i Fulham, rett over Thames-elven fra universitet, cirka 30-40 minutter med buss. Mastergraden tok jeg da på hovedcampuset, og opplevelsen var like positiv. Det var mindre klasser og naturlig nok eldre medstudenter, men også da veldig hyggelig folk og vi var en god internasjonal gjeng.
Prismessig er London «ganske dyrt», men jeg opplever det fremdeles som billigere enn i Norge. Da pundkursen endret seg en del i løpet av studietiden min, merket jeg selvfølgelig at det ble litt vanskeligere rent økonomisk sett, men ettersom jeg hadde en sommerjobb i Norge alle årene, klarte jeg meg helt fint. Jeg anbefaler alle uansett å få seg et National Student Union-kort, som gir prisavslag på alt fra mat til klær!
Å snakke engelsk hele døgnet er litt uvant i starten, men ettersom jeg bodde med engelskmenn mitt første år gikk det veldig kjapt. Etter en stund merket jeg at jeg brukte mer britisk uttrykk, fikk en britisk aksent, og noen ganger tar jeg meg selv i å tenke på engelsk! På universitet er det ofte en del uttrykk man ikke har hørt før i sammenheng med studiene, men man lærer seg hva det betyr etter hvert, ved å enten spørre eller man bare skjønner konteksten.
- Frode
Å reise til Edinburgh for å studere uten å kjenne noen der eller ha noe kjennskap til byen, har vist seg å være min beste avgjørelse noensinne. Edinburgh er en ufattelig god by med imøtekommende og varme innbyggere, både lokale og internasjonale, som er særdeles enkle å komme i kontakt med. Det norske samfunnet er også overraskende stort, og veldig aktivt.
Gjennom Across the Pond gikk det jo veldig lett og kjapt å søke. Jeg hadde nok slitt mye mer om jeg hadde gjort det på egen hånd. Prosessen er veldig enkel gjennom Across the Pond via enkle skjemaer og tett oppfølging så det gikk jo veldig fint.
Jeg dro ned 1. september, ti dager før studiestart, og tenkte jeg skulle få fikset alt av praktiske ting som leilighet og alt i en fei. Der tok jeg ganske feil. Det leies ikke usett her i byen, og kvaliteten er veldig varierende. Jeg hadde utrolig flaks og fant en leilighet etter en uke. Lånekassen gjorde det mulig for meg å kunne slå i bordet med at jeg kunne betale 5 måneder på stående fot, og utkonkurrerte dermed de andre søkerne. Jeg anbefaler definitivt mer planlegging nå som markedet er veldig presset.
Da jeg satt meg i en taxi første kvelden i Edinburgh og ikke skjønte et ord av hva taxisjåføren sa, ei heller ikke kjente et menneske i byen, lurte jeg på om jeg hadde tatt en litt forhastet avgjørelse med å dra til Edinburgh. I dag kan jeg uten en eneste tvil si at det er det beste jeg har gjort for opplevelsene, folkene og byen har bare vært helt kanon. Alle må studere i utlandet på et eller annet tidspunkt!
Sjekk godt på forhånd om det er en spesiell type stilling eller videreutdanning du vil ha i Norge, og undersøk godt at disse går overens. Valg av riktige fag kan være avgjørende for videre studier! Utover det er det bare å dra - du kommer ikke til å angre.
Kronekursen har vært helt sinnsyk de to siste årene, og det har jeg merket godt på personlig økonomi. Med planlegging derimot er det overkommelig, men det er ikke jeg i stand til, så jeg jobber ved siden av på et teater her i byen. Det er innmari kjekt - ikke bare for pengene, men de er veldig fleksible rundt skole, og man får virkelig kjørt seg litt med språk og ikke minst møte mange lokale og fabelaktige folk. Jeg prøver å holde budsjettet ved å handle mat på nett og få det levert hjem (koster typ £1) for da bruker jeg en sum og vet at det er det jeg har å gå på den uka.
Jeg jobber som nevnt her i Edinburgh, og også hjemme i Norge. Begge er helt avgjørende, men jeg vet ikke om jeg er objektiv der, da jeg er verdensmester i å bruke penger og derfor må ha inntekt hele tiden. Det er så mye gøy å gjøre her i Edinburgh, fra dykkersertifikat til slam poetry og konserter - fristelsene er mange!
Edinburgh Napier University har noen grunnleggende verdier som skinner gjennom i deres oppbygging av studiene og i personalet. Det er fokus på personlig vekst hos studenten, med vektlegging på kritisk tenkning, oppbygging av personlige ferdigheter og selvstendig, hardtarbeidende innsats. Det er alltid en avdeling for all type støtte og hjelp til denne utviklingen, som workshops og personlige timer. Jeg har syntes det har vært vanskelig med akademisk skriving og referering for eksempel, og nytt godt av all utvikling bistått på siden. Fokuset er mye på at man skal skjønne det selv og ikke få det servert. Det har vært utfordrende til tider, men nå i tredjeåret forstår jeg at det er den eneste måten å faktisk lære på, og nå sitter jeg igjen med en gryende mestringsfølelse som definitivt var verdt arbeidet!
På Napier går jeg en fireårig bachelor i psykologi. Psykologi er kjempespennende, og strekker seg ut over nesten alle tenkelig områder. Faget omhandler det vitenskapelig studiet av sinn og adferd. Det forskes på hvordan vi som sosiale dyr påvirker og påvirkes av hverandre for eksempel i grupper eller i media, eller hvordan hukommelsen kan spille en rolle i depresjon, for å nevne noe. Det er mye statistikk, som de aller, aller fleste vegrer seg for (meg deriblant). Nå har det plutselig blitt gøy fordi man lærer seg verktøyet til å designe og analysere studier i hva det måtte være, og vi har fått se arbeidet vårt gi data med egne øyne, noe som er overraskende gøy. Jeg begynte studiet med det eneste ønske om å bli psykolog, men nå er jeg mer og mer fristet av forskning. Psykologien tar deg definitivt inn i områder du alltid trodde du skulle være innom og det er utrolig kjekt å se havet av muligheter. I Norge er det som kjent tøff konkurranse å komme inn på profesjonsløpet. Heldigvis brer faget seg stadig utover, og det dukker opp nye, spennende jobber jeg aldri har hørt om - det gir meg troen på at det skal bli noe av meg uansett.
Det er en atmosfære i Edinburgh som er vanskelig å beskrive. Byen er vakker, folk er "laidback" og ålreite, det er alltid noen som spør hvordan det står til, eller inviterer deg med på noe. Storbritannia generelt er en stormakt, noe som også gjenspeiles i kulturen. Mange store navn kommer herfra eller trekkes hit, noe som gjør alle typer miljøer høyt stimulert. Aller best liker jeg det pulserende livet for min personlige smak i musikk og forskning.
- Vilde
Å studere i London har vært en fantastisk opplevelse. Etter et år på Universitetet i Oslo ønsket jeg å få nye impulser og opplevelser, og jeg søkte meg dermed til studier i England. Jeg fikk mye hjelp av Across the Pond med søknadsprosessen, og var det noe jeg lurte på, sendte jeg en e-post og fikk god hjelp og informasjon. Selve søknadsprosessen er litt komplisert dersom du ikke har vært borti systemet før, men med den gode hjelpen og oppfølgingen jeg fikk av Across the Pond så ble det en knirkefri og enkel prosess.
Jeg hadde hørt mye bra om University of Roehampton fra venner som studerte der, så etter litt betenkningstid valgte jeg å søke meg dit. Jeg kom inn på flere universiteter i England og valgte å besøke de ulike skolene. Da jeg besøkte Roehampton fikk jeg omvisning av en foreleser på campus og ble fort sjarmert av skolens landlige preg. Roehampton ligger i utkanten av London, ca. 40 min unna sentrum med kollektivtransport. Det er veldig deilig å studere et sted som ligger litt vekk fra sentrum, men samtidig ikke så langt unna.
Jeg fartet mye rundt i Storbritannia mens jeg studerte og det er et flott land med mange ulike kontraster. For en musikkentusiast så var det gøy å delta på mange av de store musikkfestivalene, som Glastonbury og Leeds blant annet.
De første ukene av studentoppholdet arrangeres det Freshers' Week («fadderuke»). Da får du omvisning på skolen, hjelp til oppmelding i fag og annen nyttig informasjon om skoleåret du har foran deg. Freshers' Week er også en sosialiseringsuke og det arrangeres flere sosiale aktiviteter som velkomstfester, quiz-nights, pub crawls og sightseeing. Det er mange internasjonale studenter ved universitetet og de er veldig flinke til å ta vare på de nye. «Fadderuken» er en ypperlig mulighet til å bli kjent med både internasjonale og engelske studenter, og jeg ble kjent med flere av mine nærmeste venner de første ukene.
Som norsk student er man garantert plass på campus det første året dersom man søker innen fristen. Det første året mitt bodde jeg i halls, og trivdes veldig godt der. Jeg valgte å bo på et annet campus enn mitt eget fordi jeg ønsket å bli kjent med andre utenfor mitt fakultet. Jeg hadde eget rom med bad og delte kjøkken og stue med 7 andre jenter. I løpet av året ble vi en ganske sammensveiset gjeng - vi hadde ofte felles middager, karaoke- og filmkvelder. Det andre og tredje året bodde jeg med venner og leide privat. Det er billigere å bo på campus enn å leie privat og det er flere kostnader å tenke på når du leier. Jeg jobbet om sommeren og sparte opp litt ekstra lommepenger, og dette gjorde at jeg klarte meg fint økonomisk.
Jeg er veldig fornøyd med psykologistudiet på Roehampton. Psykologi er et utrolig bredt studie med mange fagområder man kan fordype seg i. Førsteåret er likt for alle, og man vil få et overblikk over sentrale emner, begreper, forskningsfunn og teorier innenfor de ulike områdene av psykologien. Det jeg likte best ved det første året var at det er obligatorisk å delta i ti forskningsprosjekter. I løpet av det siste året så skal alle ha sitt eget forskningsprosjekt (bacheloroppgave), og da er det fint å ha praktisk erfaring med dette. Jeg fikk solid erfaring og massevis av ny kunnskap ved å delta i ulike prosjekter som gjorde meg trygg på mitt eget prosjekt.
Du har oppgaveinnlevering i hvert fag, noe som gjør at du arbeider jevnt og trutt gjennom hele året. I de fleste fag har du en avsluttende eksamen i slutten av semesteret, men den teller ikke hundre prosent. Du får også karakter for andre oppgaver og deltakelse. I Storbritannia så har man et mer personlig forhold til foreleserne og lærerne sine og det er lav terskel for å kunne svinge innom kontoret for å si hei eller å få tilbakemelding på en oppgave for eksempel. Jeg hadde i hvert fall veldig hyggelige og behjelpelige forelesere.
Roehampton er et vakkert universitet bestående av mange bygg, noen moderne, andre gamle og ærverdige. Mitt campus var 15 min. unna hovedcampus og var ett av de mer moderne byggene. Universitetet har også et bra idrettssenter hvor man kan trene for en billig penge og delta på ulike timer. Det er flere kaféer og barer på campus, men kun én butikk med et noe smalt utvalg. Skal du handle inn for uken kan du dra til ASDA (hypermarked) som er en kort busstur unna, eller til Whiteland campus der det er flere små lokalbutikker.
Det er umulig å kjede seg i London. Det er en pulserende by med et rikt kulturliv. Jeg hadde det kjempegøy og jeg savner byen! Har du mulighet til å studere i Storbritannia er det absolutt en ting du får mye igjen for. Du utvikler deg som menneske, knytter bekjentskap med folk fra hele verden og opplever ting du aldri hadde opplevd hjemme i Norge.
- Hina
Jeg søkte på Middlesex University for muligheten til å prøve noe nytt og for nye erfaringer. London skilte seg ut med sitt kulturelle mangfold og ga meg muligheten til å forbedre min engelsk.
Jeg var ekstremt nervøs for å flytte helt alene til et nytt land. Dette var en stor utfordring, men med hjelp av både forelesere og andre ansatte ved skolen fant jeg meg fort til rette. Det har vært helt utrolig spennende å få muligheten til å lære av dyktige forelesere med mye kunnskap og som motiverer studentene sine. Det har vært en fornøyelse å lære fra de beste!
Å studere ved Middlesex har vært en spennende utfordring som jeg virkelig har vokst mye på. Mitt studie (Criminology with Psychology) har dyttet meg i riktig retning og gitt meg en klar rute fremover, da jeg har fått øynene opp for arbeid med barn og unge. Jeg håper og tror at utdannelsen og de erfaringene jeg har tatt med meg vil hjelpe meg på riktig vei inn i fremtiden.
Jeg ønsket å prøve noe nytt å få nye opplevelser på egenhånd. Jeg ville også forbedre engelskkunnskapene mine. Ettersom kriminologi ikke er så utbredt i Norge, var jeg interessert i å dra til London for å studere det i stedet. Jeg valgte Middlesex fordi jeg ville gjøre noe helt annerledes. Jeg ønsket å studere i London og Middlesex skilte seg ut positivt. London er veldig ulikt min egen hjemby. Det er et utrolig mangfold av kulturer som er blandet sammen.
Å studere kriminologi og psykologi i England er akkurat som å studere Business. Dette er virkelig det beste stedet å studere, på grunn av det kulturelle mangfoldet man finner i en storby.
Foreleserne og veilederne mine! De har så utrolig mye kunnskap og erfaring. Det har vært en fornøyelse å lære fra de beste.
Jeg vil bruke utdannelsen min til å hjelpe vanskeligstilt ungdom hjemme i Norge. Jeg er overbevist om at selvstendigheten jeg har tilegnet meg her vil hjelpe meg å møte ulike utfordringer i fremtidige jobber.
Ja, på grunn av det kulturelle mangfoldet. Du vil jo også bli kjent med studenter fra forskjellige andre studieretninger som har helt andre interesser enn deg selv. Lærernes voldsomme kunnskap og erfaring motiverer oss til å bli engasjert i fagene vi studerer.
Før jeg kom til Middlesex var jeg veldig nervøs. Jeg skulle flytte til et nytt land helt alene, hvilket var en stor utfordring for meg. Men fra første stund opplevde jeg å få støtte fra foreleserne og veilederne mine. De tok meg godt imot og hvis man føler behov er det veldig lettvint å treffe dem for å slå av en prat. Å studere her har vært en utfordring som jeg har trivdes med. Det har fått meg på rett spor og nå er jeg sikker på hva jeg vil gjøre videre.
- Caroline
Jeg studerer psykologi ved University of Stirling. Stirling er en relativ liten by midt i mellom Glasgow og Edinburgh. Selv om byen er liten, vil jeg si at campus måler seg med noen av verdens flotteste universiteter. Campuset har en innsjø liggende midt i og det er fantastiske landskap med fjell rundt.
Det første året bor man på campus i «accommodations», hvor du deler kjøkken og bad med rundt 10 personer. Dette er en utrolig bra måte å bli kjent med mennesker på, og «kjøkkengjengen» blir veldig ofte din gruppe av venner de første litt skremmende månedene. Campus er veldig stort og det er ganske mange forskjellige «accommodations» du kan bo på. Enten om du vil betale mer for å ha eget bad som «Willow Court», eller om du er like fattig som det jeg var, og bo på det litt mindre glamorøse Geddes Court, hvor du deler kjøkken og bad med 14 andre. For min del funket det helt greit sånn for å bli kjent med folk, men det å bo oppi så mange mennesker på et lite rom holder for et år. Så etter første året flytter alle ut til leiligheter eller andre «accommodations» på campus.
Det å bo i Stirling er veldig billig. Mat, kollektivtransport og husleie er mye billigere i Norge, og det kompenserer mye for skolepengene du betaler som norsk student i Storbritannia. Dette må man også være klar over når man flytter «across the pond», at det koster. Det er ikke gratis å gå på universitet i Storbritannia som det er i Norge. Når det er sagt så er det absolutt verdt prisen i forhold til erfaring, engelskkunnskapen, vennene, og alle de fantastiske opplevelsene du får her.
University of Stirling er et sportsuniversitet først og fremst. Det er ekstremt mange sportsklubber og de aller fleste er medlem av en eller flere av disse klubbene. Det er en helt fantastisk måte å bli kjent med folk på, og om du skal studere her så anbefaler jeg på det aller sterkeste å bli med i en sportsklubb eller noen andre klubber. I tillegg til sportsklubber er det også andre klubber som ikke baserer seg på sport, som drama, paintball, sjakk, debattlag, osv. og om noe mangler kan du stifte en ny klubb selv.
Jeg studerer psykologi og skal nå gå over på andre året. Det første året du går i Stirling har du i tillegg til din «major» to andre fag, og det første året står de to andre fagene på lik linje som det du studerer som hovedfag. Dette endrer seg litt utover i studiene, hvor du på tredje året bare har ditt egen studie å tenke på. Psykologi som fag er ekstremt gøy og det er bygd opp relativt likt som profesjonsstudiet i Norge. For min del er planen å bli først godkjent klinisk psykolog i Storbritannia, før jeg håper på å bli godkjent i Norge også. Dette vil nok ta litt tid, og det er ikke en 100 % sjanse på at det går, men jeg vil ikke fraråde noen som tenker på det samme å droppe å studere her på psykologi. Studiet bygger seg på 4 års bachelor og så en master/doktor som kommer litt an på hvilken retning du tar og hvor mange år masteren kommer til å vare.
Siden Stirling er en såpass liten by er det selvfølgelig også færre fra Norge som har hørt om stedet og de fleste velger større byer som Edinburgh eller Glasgow om de skal studere i Skottland. Derfor er vi relativt få som studerer i Stirling, noe som egentlig er ganske greit for å ikke ende opp med å bare ha norske venner. Her blir kjent med skotter, irer, tyskere, spanjoler, osv. Det å være norsk student her er ikke et problem og de fleste briter er veldig like nordmenn, så man får ikke et veldig kultursjokk. I tillegg til at det finnes masse andre internasjonale studenter fra absolutt alle verdenshjørner.
Dette har allerede vært et fantastisk år, og jeg gleder meg masse til de tre andre.
- Julia
Studentlivet i Storbritannia er full av overraskelser og skuffer skjeldan. Det er alltid mykje å finne på, og innanfor alle områder. Universitetet arrangerer mange aktivitetar, og ofte samlar mange universitet seg for å arrangere større events. Forelesarar er engasjerte og er ofte å sjå uti felten og mingler med studentene.
City University ligg i eit flott område, med mange moglegheitar for avkopling i samanheng med lunsjtid eller etter forelesningane tek slutt for dagen. Mange områder tek hensyn til studentstatus og har ofte rabatt – både på mat og klede.
Opplegget på universitetet er godt lagt opp, med mange moglegheitar for val innanfor dine interesser. Dei har også mange «societies» éin kan melde seg inn i, både innan sport og akademi, som breiar ut moglegheita for å sosialisere seg med andre studentar og oppnå større nettverk. Dei gjer ting litt annleis her i London, og krev mykje engasjement utanom det faglege, som gjer det meir interessant.
Sjølve psykologistudiet er veldig interessant. Forelesarane er svørt engasjerte i det dei lærer vekk, og forskar gjerne innanfor dei temaene dei forelesar i. Dette gjer det mykje meir interessant, og lettare å lære. Dei er veldig tilgjengelege for spørsmål og eg har ikkje opplevd noko problem med å få svar eller hjelp med det eg treng. Dei har eksamenar 2 gonger i året, men held oppe nivået med mindre testar, rapportar og innleveringar undervegs, som passar meg godt. Eg er svært nøgd med universitetet, sjølv om det er mykje jobbing og ekstra aktivitetar å engasjere seg i!
Engelsk er ikkje noko problem, norske studentar klarar seg som oftast veldig godt. Det kan vere esktra tungt i starten om éin ikkje er vant med engelsk, ettersom alt er på eit anna språk enn morsmålet, men éin kjem fort inni det om éin jobber med det.
Sidan eg er gift, bestemte me oss for å skaffe oss ein eigen plass å bu. Me fann ein kjempeflott leilighet i Fitzrovia, og me bur veldig fint. Mange av vennene mine har dessverre ikkje vore like heldige med områder og standard, men det er litt dyrt med bopel i London. Prisene kan gjenspegle kvaliteten (både på ommrådet og standarden på bopelet), så éin må vere forsiktig når éin skal finne noko éin er nøgd med. Universitetene har mange ulike Halls som studentar kan bu i, og er ofte det beste når ein ikkje kjenner nokon frå før – eg har mange venner frå ulike land som har gjort dette og har vore svært nøgde med det! Men det er viktig å være tidlig ute, ettersom det er mange som er ute etter slik bolig.
Alt i alt er eg stornøgd med valet mitt. Ofte når folk spør korleis det er å studere og bu her, har eg kun eit svar: Det er, utan tvil, det beste eg har gjort i mitt liv.
Til alle som vurderer dette: Det er aldri for seint, og det vil vere verdt å prøve!
Lykke til :)
- Jacqueline
For meg var planen alltid å studere utenfor Norge, og etter min første tur til London som 13-åring, ble jeg fast bestemt på at det var en by jeg skulle bo i. Så når tiden kom for å søke på universiteter, var det bare ett sted jeg ville, og det var London.
Hovedgrunnen til at jeg til slutt valgte å studere på Kingston University var fordi jeg ville gå på et universitet som hadde professorer som var spesialiserte i kognitiv psykologi, og fordi bydelen universitet ligger i er så utrolig fin. Nå er jeg ferdig med en bachelor i psykologi og jeg har aldri angret på valget mitt. De siste tre årene har vært helt utrolige og det er virkelig trist at det er over.
Fordelen med å studere på et sted som Kingston, er at man kan benytte seg av alle tilbudene som fins i London, uten å være midt i smørøyet. Kingston har det meste man trenger, som shopping, restauranter, parker, kino og puber, og vil man ha mer så er London sentrum bare 20 minutter unna med tog. Togene går ofte og hele dagen, og om natten går det nattbusser tilbake, så det er aldri noe problem å komme seg rundt. London sentrum kan være kaotisk til tider og derfor er det fint å bo litt utenfor hvor ting er litt mindre hektisk. Og siden Kingston upon Thames ikke er et turiststed eller midt i sentrum, så er også prisene lavere enn de er i sentrum.
Kingston University tilbyr studentene sine alt de trenger for å ha en bra studentopplevelse. Som norsk student er du garantert en plass i ‘halls’ det første året. Dette er en grei måte å komme inn i studenttilværelsen på. ‘Halls’ er noe jeg virkelig anbefaler. Du slipper styret med å finne leilighet før du flytter hit, og du bor sammen med masse andre førsteklassinger. Det gjør det lett å bli kjent med nye mennesker, siden alle er i samme situasjon som deg.
Bortsett fra dette så har universitetet utallige sportsklubber og ‘societies’ (studentforeninger), som er styrt av studentene og som man kan bli medlem av. De arrangerer aktiviteter og turer, og dette er en flott måte å møte andre som har like interesser som deg. Universitetet har til og med et ‘Scandinavian Society’, så hvis du har hjemlengsel, men ikke har tid eller ikke vil fly hele veien hjem til Norge, så er det ikke vanskelig å finne norske studenter du kan organisere en tacokveld med mens dere ser på Senkveld.
Fra et akademisk ståsted så er det stor forskjell fra fakultet til fakultet på hvor mange timer og hvor lange semestere du kommer til å ha og hva slags arbeid de forventer av deg. Men de passer alltid på at du får den støtten du trenger for å komme deg gjennom studiene. Som psykologistudent har man fire helårsmoduler som går over to semestre. Hvert semester går over 12 uker, noe som betyr at du vil ha en lang sommerferie. Det krever en del arbeid og disiplin å komme seg gjennom alt man skal på de 24 ukene, men du vil få masse støtte fra professorene underveis. Universitet tilbyr veldig mye akademisk hjelp. Er du usikker på det å skrive oppgaver på engelsk når du starter, har de timer hvor de hjelper deg med det. De har også et kontor hvor du kan få noen til å lese gjennom oppgaver før du lever dem inn. De hjelper deg blant annet med struktur, referanser og grammatikk.
Dette er virkelig et flott sted å studere, og jeg anbefaler det til alle!
- Erica
Privacy & Data Protection Policy | Cookies Policy | Anti-Slavery & Human Trafficking Statement | Terms & Conditions | Vacancies
2025
Copyright © Across the Pond - Study in Britain Ltd. All rights reserved.