Helt konge!

Jeg startet å søke på bachelor i mars/april, rundt samme tid som norsk høyere utdanning. Jeg kontaktet Across the Pond en kveld og fikk tildelt en veileder i løpet av ca. to dager. På denne tiden var jeg ikke helt sikker på hva jeg ville studere, men fikk god hjelp av veilederen min til å finne aktuelle studier og skoler. Søknadsprosessen tok ikke veldig lang tid, med tanke på at jeg måtte bestemme meg for studier og skoler. Jeg ble kanskje litt utålmodig da alle skolene ga meg conditional offers, siden jeg ikke fikk vitnemålet mitt før i juli samme år. Så fort det var mottatt og sendt til veileder fikk jeg unconditional offers. På master søkte jeg så sent som i mai, siden jeg ikke visste om jeg ville starte rett på master. Der var det en litt mer stressende prosess, for jeg måtte ordne attester, personal statements osv. midt i eksamen og dissertation deadlines på bacheloren. Det var min egen feil med tanke på dårlig planlegging og en ”plutselig ble jeg voksen, hva nå?”-krise.
 

Den første tiden

Den første tiden i Storbritannia var spennende, litt skummel og morsom. Det var veldig mye å sette seg inn i den første tiden, da spesielt språk og kultur. Heldigvis hadde jeg vært på føravreisemøte med Across the Pond i Oslo og møtt en herlig gjeng som skulle til samme universitet. Jeg tror vi alle fant trygghet i det å finne ut av ting sammen de første ukene. Den første tiden i "student halls" var også en opplevelse i seg selv. I utgangspunktet er engelskmenn veldig hjelpsomme også, så spør man om hjelp- så får man hjelp. Den første tiden på masteren var egentlig ikke noe nytt, siden jeg bare flyttet by.
 

Tips

Tips jeg har til andre som vurderer å studere i Storbritannia er rett og slett: Go for it. Jeg har hatt den beste tiden jeg kunne hatt. "1st year" var gøy, "2nd" bedre og "3rd" var helt konge. Det var sikkert fordi jeg var mer trygg i omgivelsene etter et par år. Jeg har lært så mye om både meg selv, andre mennesker, forskjellige kulturer, situasjoner og er mer løsningsorientert, i tillegg til å ha fått en utdannelse fra utlandet. Jeg har lært et språk flytende og jeg har skaffet venner for livet, fordelt over hele verden.

Jeg tror alle disse forskjellige egenskapene har hjulpet meg til å utvikle meg selv som person og det er egenskaper jeg ikke ville fått på samme måte om jeg hadde studert hjemme i Norge. Et siste tips hvis du vurderer å studere i Storbritannia og er redd for å bli alene etc., meld deg inn i et 'society' eller begynn med idrett på universitetet, og du vil garantert få venner fort.
 

Økonomi

Jeg setter opp budsjett med en gang jeg får penger fra Lånekassen, og sørger da først for å betale studieavgift og husleie med en gang. Jeg prøver å følge med på kursen og se hvilke dager den er lav. Etter det viktigste er betalt, deler jeg opp resterende penger i antall måneder, og så deler jeg det opp på mat og andre utgifter. 
 

Sommerjobb

Jeg har jobb hjemme over sommeren. Over sommeren har jeg derfor spart penger som jeg kan bruke ved siden av studiene, ha det gøy eller reise litt. Jeg har funnet ut at det ikke er lønnsomt å jobbe ved siden av studiene i Aberystwyth, da alle jobbene man som student kan få er på pub som er åpen til langt på natt og dårlig betalt sett fra norsk standard. Jeg valgte heller å sove på natten og jobbe på sommeren hjemme. I Aberdeen på masteren min har jeg rett og slett ikke tid til å jobbe da kurset mitt er ganske intenst.
 

Aberystwyth

På bachelor gikk jeg Business & Management ved Aberystwyth University i Wales. Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke ville flytte til en storby. Da jeg reiste dit følte jeg virkelig at jeg var på tur til verdens ende, for det var en lang tur. Skolen er veldig internasjonal og det bodde ca. 100 nordmenn der. Byen i seg selv er veldig liten. Student halls er på main campus. Den andre campusen er 15 minutters gåtur fra main campus. Studiet mitt var helt greit og siden jeg ikke visste helt spesifikt hva jeg ville, var det supert. Det dekket alt fra management, marketing, economics, finance, strategy og valgfag fra andre retninger på School of Business.

Det var flere i klassen min som også kombinerte business med språk, så de dro på utveksling i vårt tredje år. Det var veldig mange obligatoriske marketing-moduler, noe jeg synes var litt kjedelig siden jeg ikke studerte marketing spesifikt. Universitetet i seg selv er veldig lite, målt i UK størrelse, men jeg synes det var bra. Jeg møtte alltid noen kjente uansett hvor jeg gikk, og det var alltid kjente folk i byen. Aberystwyth er en studentby, så når det er studenter i byen, så ser du for det meste bare studenter. Det at det er en studentby betyr også masse sosialt. Jeg begynte med idrett fra dag 1 og der har jeg fått mine beste venner, og vi har opplevd så mye gøy sammen. Jeg var også medlem av linjeforeningen til School of Business og på den måten ble jeg kjent med klassekamerater tidlig i året.
 

Aberdeen

I Aberdeen er det derimot annerledes, det er ca. 20 000 studenter og en større by. Det er ikke en stor by i britisk sammenheng, men større enn Aberystwyth. Universitetet er det femte eldste i Storbritannia og noen av bygningene er kjempefine og gamle. Nå tar jeg master i International Business Management. Studiet er åpent for alle til å søke, og klassen min er fylt med forskjellige bakgrunner. De aller fleste har faktisk bakgrunn fra realfag.

Fagene er så godt som de samme som fra bacheloren, men fokuset er veldig på entreprenørskap og det å tenke nyskapende. Det er også lagt opp til mye forskjellig undervisning, ikke bare sitte å lese av en Power Point. Studiet er satt opp som et såkalt "block-course". Vi har en modul av gangen. De første tre ukene så for eksempel sånn ut: Uke 1, leseuke. Uke 2, skole 9-5 hver dag, Uke 3, assignment week. Det vil si at de ga oss masse å lese i uke 1, for så å lære alt i praksis uke 2, ofte med en presentasjon på fredag, og så to assignments i uke 3. Så starter vi en ny modul. På den måten har vi heller ingen eksamener, da "course work" teller alt. Intenst, men effektivt. Klassen er også veldig internasjonal. Jeg tror vi til sammen har to-tre personer fra UK, resten fra hele verden.

Det jeg liker best med Storbritannia er at man blir kjent med folk fra hele verden. Det er bra uteliv, de er mye flinkere til å sosialisere seg enn nordmenn og mulighetene til å sosialisere seg er større. Det er alltid noe å oppleve og gjøre. 

- Sarah Beate