Å studere i utlandet var ikke noe jeg vurderte seriøst før jeg bestemte meg for å satse på en karriere innen astrofysikk. Utvalget i hjemlandet mitt viste seg å være ganske begrenset, og i et forsøk på å utvide mulighetshorisonten dro jeg til en utdanningsmesse arrangert av Across the Pond i Oslo. Før jeg visste ord av det hadde jeg hjertet mitt satt på en liten, avsidesliggende walisisk by som jeg tidligere aldri hadde hørt om!
Nå, over et år etter å ha fullført min BSc i astrofysikk ved Aberystwyth University, har jeg hatt tid til å reflektere over mine erfaringer og vil gjerne dele dem med andre studenter som er usikker rundt valg av studiested.
Allerede den første dagen hadde fysikkavdelingen en velkomstfest (med gratis pizza!) i lobbyen til fysikkbygget. Jeg husker at jeg ble overrasket over den kvinnelige representasjonen – jeg kunne se minst like mange unge kvinner som jeg kunne menn, noe jeg overhodet ikke forventet da jeg gikk inn døren. Folk var blide og vennlige, og jeg følte meg raskt komfortabel. Den aller første dagen møtte jeg en av mine aller beste venner som jeg fortsatt er i daglig kontakt med den dag i dag.
Aberystwyth er en liten by som ligger på vestkysten av Wales. Over halvparten av befolkningen består av studenter, noe som skaper et livlig samfunn med yrende natteliv. En av de mest populære nattklubbene heter Pier og ligger, som du kanskje har gjettet, på en brygge! Innenfor samme bygning kan du også finne en bowlinghall, spillehall og biljardbord. Byen har også en kino, og til og med et øksekastingssted hvis du skulle være i et slikt humør.
Mange av studentene kommer fra England, men Aberystwyth tiltrekker seg også mange internasjonale studenter – jeg fikk venner fra hele verden, inkludert folk som bor bare en time unna min egen hjemby i Norge. På denne måten fant jeg et stykke «hjem» i Aber, samtidig som jeg lærte alt om walisisk kultur, den generelle britiske kulturen og kulturene til mine internasjonale medstudenter.
Real talk. En ting jeg (idiotisk nok) ikke var forberedt på, som en som har vokst opp langt borte fra kysten, var alvoret og styrken til det walisiske været. Den første dagen med undervisning spurte noen jenter jeg hadde blitt kjent med om jeg ville dele taxi opp til universitetet fordi det regnet litt. Jeg fnøs og fortalte at jeg var norsk; jeg kunne takle det. Og det kunne jeg. Helt til vinterstormene kom. Jeg bodde i 4. etasje ved strandpromenaden, men fikk sjøsprøyt på vinduet mitt … det sier nok. (Ikke bekymre deg, det går en buss mellom universitetet og sentrum i løpet av semesteret. Jeg var bare sta nok til å kun benytte meg av den én gang.)
Du kan imidlertid ikke snakke om Aber uten å nevne den naturskjønne beliggenheten. Tett omsluttet av dramatiske klipper, kysset av bølger fra det åpne havet, og ofte badet i det vakreste solnedgangslyset du noen gang har sett, er Aber en fryd for øynene hele året rundt. Jeg overdriver ikke når jeg sier at dette var et av de største salgsargumentene for min del. Fortsatt kan jeg ikke begripe antallet utrolige solnedganger jeg har vært vitne til, både fra vinduet på studentrommet mitt og mens jeg var ute på kveldstur med venner (det vil være mange av dem når du bor i Aber, siden alt er i gangavstand). Det er den typen bilder som vil være på netthinnene for alltid, og som du alltid vil finne deg selv i å drømme om å returnere til.
En annen stor del av Aber-kulturen er båltenning på stranden. Når været er fint nok vandrer studentene mot havet, med ved og tinder i hendene, og fyrer opp bål på rullesteinene ved foten av Constitution-klippen. Slik får man en koselig pause fra det ellers stressende hverdagslivet som student.
Universitetet tilbyr studentboliger både ved campus og i byen, adskilt med ca. 2-3 kilometer. Jeg tilbrakte alle tre årene av tiden min i Aber i sentrum, noe som betyr at hver dag bød på en 20-minutters spasertur oppover mot universitetsbygningene på toppen av Penglais-bakken. De fleste dagene nøt jeg litt frisk luft og trening om morgenen (men noen ganger var jeg sent ute, og dette ble til en liten joggetur – de dagene, ikke så mye!) Hvis du ikke har noe imot den ekstra turen om morgenen vil jeg anbefale å bo i byen, slik at du er nær stranden og lokale butikker, samt puber og nattklubber for de som liker å gå ut i helgene. Dette gir en helt annen (og bedre, vil jeg påstå) opplevelse fra å velge å bo i nærheten av universitetet.
I løpet av de første par ukene tok det litt krefter og energi å tilpasse seg det engelske språket som den primære måten å kommunisere på sosialt og akademisk. Jeg lærte raskt at jeg ikke i det hele tatt visste hvordan jeg "snakker matematikk" på engelsk, eller de typiske ordene som brukes for å beskrive fysikklikninger og systemer - men dette ga meg ingen nevneverdige problemer, og etter to uker var det noe jeg var helt vant med.
Sosialt sett kom de viktigste språklige utfordringene jeg møtte på tilfeldige fraser brukt til småprat, samt britiske slangord som de absolutt ikke lærer deg på skolen. For eksempel rynket jeg øyenbrynene mine på en invitasjon til å "prinke" i en kurskamerats leilighet, da jeg ikke ante hva det innebar (pre-drinks ... Det betyr pre-drinks). En annen venn sa at hun følte seg som en «mug», og svaret mitt var, hvorfor i all verden føler du deg som en kopp? En gang oppfattet jeg til og med feilaktig navnet på en bakerikjede som et tilfeldig slangord. Selv om det kan høres skremmende ut, vil ethvert øyeblikk med britisk analfabetisme ikke føre til annet enn morsomme misforståelser – det er bare å ta i bruk Urban dictionary når du kjenner det trengs.
Det walisiske språket har selvfølgelig også en sterk tilstedeværelse i den lille byen. Jeg lærte bare noen få ord og setninger på grunn av dets kompleksitet. De jeg fortsatt husker i dag er diolch (takk), bore da (velkommen) og cwtch (kos).
Aberystwyth ligger midt i Wales, noe som betyr at hver ende av Wales kan nås med bil på bare 2-2,5 timer (så definitivt bli venn med noen med en bil, eller ta med din egen!) Selve byen er liten, så du vil raskt få lyst til å utforske andre steder også. Noen steder å besøke er Gower, Tenby, Portmeirion og den "sunkne skogen" i Borth, en 2000 år gammel skog siden begravd av sand og nå synlig ved lavvann. Sistnevnte er en utrolig pittoresk 2-timers fottur fra utkanten av byen som er vel verdt å begi seg ut på. Dessverre for Aber fikk Borth og Ynyslas all den fineste sanden, så det er også et bra sted å bade om sommeren for en mer tropisk følelse – men hvis du ikke har noe imot litt småstein, er strendene i Aber fantastiske for det, også.
For å oppsummere: hvis du ønsker å være en del av et nært forbundet fellesskap, i pittoreske og rolige omgivelser, er Aber stedet for deg.
- Silje Kristine
Privacy & Data Protection Policy | Cookies Policy | Anti-Slavery & Human Trafficking Statement | Terms & Conditions | Vacancies
2024
Copyright © Across the Pond - Study in Britain Ltd. All rights reserved.