Ja, på alle mulige måter! Ikke bare England, men hele Storbritannia er et alle tiders sted å studere og bo. Ikke bare er universitetene meget gode – både med tanke på fasiliteter og kvalitet på lærere og studier generelt, men universitetene legger også utrolig stor vekt på det sosiale, og har ekstremt mange sosiale tilbud for alle studentene sine. Man får derfor veldig lett nye venner, og det er ofte venner for livet og venner fra hele verden.
Samtidig blir man jo flytende i engelsk, og det at man har studert i et engelskspråklig land er en stor fordel, ikke bare hjemme i Norge, men også i utlandet: For med en internasjonal bachelor / mastergrad som den du får i Storbritannia, kan man plutselig enkelt søke jobb nesten hvor som helst i verden! Også er vi så heldige at vi har Lånekassen som støtter alt fra studiene til levekostnader og bolig, så det er ingen bekymringer mens man tilbringer noen av de viktigste og flotteste årene av sitt liv i Storbritannia. Til slutt er det også veldig mange muligheter når man studerer i Storbritannia; som for eksempel at man kan få arbeidsutplassering og jobbe et semester eller to ute i arbeidslivet der man kan få uvurderlige kontakter og jobber man ellers aldri ville fått, og et er også veldig mange muligheter for å studere en tid i et annet land (annet enn Storbritannia altså) – alt fra USA til Australia, Mexico, Spania eller Japan. Også er det jo veldig nærme Norge – 2 timer på fly er jo veldig lite i forhold til minst 7-8 timer til USA, for ikke å snakke om prisforskjellene… Så det å studere i Storbritannia vil KUN være positivt, og jeg kan garantere at det vil være noe du aldri angrer, og en opplevelse for livet som du aldri vil glemme.
Forskjellene er mange, men hovedforskjellen er nok at det er et hav av variasjoner og studietilbud i Storbritannia mens i Norge har man et veldig snevert tilbud der det er langt færre valgfag og muligheter til å spesialisere seg. Samtidig er jo kvalitetsforskjellen åpenbar; da jeg gikk på Roehampton, som kanskje ikke er et toppuniversitet i Storbritannia, hadde de fleste foreleserne en fortid i BBC (og noen jobbet fortsatt i BBC eller andre gigantiske mediekonsern som The Times eller The Guardian). Så det er klart at det blir forskjell på hele opplegget når britiske universiteter har penger og ressurser til å plukke forelesere fra BBC og The Times, mens man i Norge kan, om man er veldig heldig, få en tidligere NRK-ansatt. Støtten man får som en del av studiepakka kan heller ikke sammenlignes. I Norge er det ofte slik at man i stor grad blir overlatt til seg selv, mens i Storbritannia er det full oppfølging der man ukentlig har dialog med foreleserne og der man har uvurderlige ressurser som egne lærere som gir gratis kurs i skrivning (en hver journalist-spire vet at det å kunne skrive godt alltid vil være kjernen til god journalistikk). Så oppfølgingen man får ved å studere i England/Wales/Skottland er en helt annen, og kan sammenlignes med den man får i USA (jeg har studert begge steder), men i USA er det altså ekstremt mye dyrere å studere.
Jeg valgte England av mange årsaker. For det første har jeg alltid hatt et forhold til England gjennom min dels britiske familie. For det andre var det et enkelt valg for meg, da jeg ikke fant journalistikkutdannelsen i Norge tilstrekkelig for mine karrieremål, og da jeg heller ikke hadde 6 i snitt fra videregående og dermed hadde enda færre valg her i Norge. For det tredje var det veldig enkelt da Storbritannia er såpass nærme Norge, og samtidig en veldig annerledes, spennende og multikulturell opplevelse. Til slutt har jeg alltid vært ekstremt interessert i språk, og det å bli hundre prosent flytende i engelsk var alltid min første målsetning i forhold til dette. Det ble altså et veldig enkelt valg for meg.
En god journalist har evnen til å skrive drivende godt og underholdende, samtidig som vedkommende har en innebygget evne (som selvsagt kan læres) til å stige ut av den subjektive stolen for å se saken fra alle mulige vinkler og dermed presentere saken fra et helt nøytralt standpunkt. En god journalist har også en teft for hva som er en god nyhet, og evner å få mest mulig ut av kilder og intervjuer for å underbygge konseptet gravende journalistikk (journalistikk kan være underholdning, men også etterforskning).
Kast deg ut i det, det er ingen bedre måte å bli god journalist på enn å rett og slett hive seg ut i det – skriv masse, les masse, lær masse, øv masse. Mange er bekymret for at engelsken vil gjøre at de får et stort hinder, og at de derfor vil starte langt bak for eksempel britene. Dette er ikke sant, da veldig mange briter faktisk har sett seg blind på eget språk (akkurat som at mange nordmenn er temmelig dårlige i norsk). Jeg og mine internasjonale venner fikk mange kommentarer på dette under tiden vår i Storbritannia; at det virket som det var vi, og ikke britene, som var mest skjerpet på å få det engelske språket godt og korrekt og dermed ofte skrev bedre engelsk. Det betyr ikke at det ikke må jobbes med engelsken selvsagt, men øvelse gjør mester, så det er bare å kaste seg ut i språket så kommer resten av seg selv – for det blir selvsagt mye lesing og skriving som journalist.
- Alvin
Bare omgivelsene på campus gjør Roehampton til et universitet vel verdt å studere på (jeg studerer Classical Civilisation), de grønne omgivelsene er inspirerende og fasilitetene er flotte. Det akademiske nivået er høyt og alle professorene er interessert i å hjelpe deg med å få en god universitetsgrad.
Bussruter går kontinuerlig rett utenfor campusinngangen og universitetet er nær Barnes togstasjon, så det er ikke noe problem å komme seg inn til sentral-London.
Roehampton har mange forskjellige sportslag og foreninger, universitetet har også et eget treningsstudio med utrolig billig årsmedlemsskap, og jeg kan si med erfaring at det er absolutt verdt pengene. Roehamptons "Student Union" arrangerer temakvelder hver fredag i studentbaren på campus, en flott mulighet for å møte nye mennesker utenfor ditt studieområde.
Roehampton er et multikulturelt samfunn så du er garantert å møte mennesker fra hele verden. Hvis du ønsker å studere ved et universitet som har et høyt akademisk nivå, hvor du samtidig kan ha det utrolig gøy i fritiden, så er Roehampton helt klart et valg for deg. Jeg stortrives og kan love at du vil gjøre det også!
- Catrine
Etter fire år på University of Roehampton kan jeg si at det har vært en uforglemmelig opplevelse, og jeg har aldri angret på at jeg valgte det nydelige universitetet sørvest i London.
Jeg tok bachelorgraden min i psykologi, der forelesningene mine var på et campus som heter Whiteland’s College, cirka 10 minutters gange fra hovedcampuset. Førsteåret mitt bodde jeg privat, noe som var litt dyrere og en del mer komplisert enn å bo i halls, men det var til gjengjeld veldig lærerikt. De siste to årene av bachelorgraden bodde jeg på et campus for andre- og tredjeårsstudenter kalt Mount Clare, hvor jeg hadde hele Richmond Park som hage! Det er merkelig å bo i en av verdens største byer og likevel kunne se hjort fra soveromsvinduet.
Etter tre år lærte jeg mye om meg selv, mye akademisk innenfor psykologifeltet, og fikk venner fra samtlige kontinenter i verden. Skolemessig var det til tider mye å gjøre, men foreleserne var alltid veldig til hjelp og ingenting slår følelsen av å ligge på gresset på campus i vårsolen etter siste eksamen med en (billig) øl fra The Union-baren. Det sosiale gikk for det meste med til å se fotball med venner, konserter, turer til «central» (sentral-London, cirka 30 minutter å reise), og morsomme fester i helgene.
Jeg var så fornøyd med opplevelsen min at jeg valgte å ta mastergrad i International Management ved samme universitet. Det siste året mitt bodde jeg privat sammen med samboeren min (som jeg traff på universitet) i en koselig leilighet i Fulham, rett over Thames-elven fra universitet, cirka 30-40 minutter med buss. Mastergraden tok jeg da på hovedcampuset, og opplevelsen var like positiv. Det var mindre klasser og naturlig nok eldre medstudenter, men også da veldig hyggelig folk og vi var en god internasjonal gjeng.
Prismessig er London «ganske dyrt», men jeg opplever det fremdeles som billigere enn i Norge. Da pundkursen endret seg en del i løpet av studietiden min, merket jeg selvfølgelig at det ble litt vanskeligere rent økonomisk sett, men ettersom jeg hadde en sommerjobb i Norge alle årene, klarte jeg meg helt fint. Jeg anbefaler alle uansett å få seg et National Student Union-kort, som gir prisavslag på alt fra mat til klær!
Å snakke engelsk hele døgnet er litt uvant i starten, men ettersom jeg bodde med engelskmenn mitt første år gikk det veldig kjapt. Etter en stund merket jeg at jeg brukte mer britisk uttrykk, fikk en britisk aksent, og noen ganger tar jeg meg selv i å tenke på engelsk! På universitet er det ofte en del uttrykk man ikke har hørt før i sammenheng med studiene, men man lærer seg hva det betyr etter hvert, ved å enten spørre eller man bare skjønner konteksten.
- Frode
Livet som norsk student i London er veldig bra. Du får mulighet til å møte mange nye mennesker fra hele verden, og oppleve en storby full av muligheter.
Jeg studerte på University of Roehampton, som ligger litt utenfor sentrum av London, men til gjengjeld er det naboen til Richmond Park, en av Londons flotteste parker.
Jeg trivdes veldig godt ved Roehampton. Det var mange dyktige forelesere og gode fasiliteter. Underveis i fysiologistudiet jobbet vi mye praktisk med testing i laboratoriet, som gjorde det lettere å knytte teori og praksis sammen. På fritiden har du alle muligheter. Det er mange lokale fotballag, puber, comedy klubber, museer, parker osv. Jeg valgte å leie bolig privat, som er litt dyrere enn å bo på campus, men til gjengeld kan du få et finere sted å bo, og du kan velge om du vil bo nærme universitetet eller nærme sentrum.
Det tar kort tid å bli vant til det engelske språket. Etter noen uker synes du det er lettere å snakke engelsk enn norsk. Jeg kan absolutt anbefale andre å studere i Storbritannia!
- Lars
Det er utrolig spennende og lærerikt å være norsk student i London. Du møter så mange forskjellige og interessante mennesker hver dag, og det er noe å gjøre for enhver.
University of Roehampton er et nydelig universitet med et stort campus. Det å være på skolen fra morgen til kveld for å jobbe med innleveringer er plutselig ikke så forferdelig når du kan spise lunsj utenfor en bygning som ser ut som den er tatt ut fra «Stolthet og Fordom», gå på tur langs karpedammer og jogge i skoger med dådyr, undulater og ekorn. Det er virkelig så fantastisk som jeg håpet på at det skulle bli!
Jeg likte London så godt etter førsteåret at jeg overtalte kjæresten min og to av venninnene mine til å komme til London, og de bor jeg nå sammen med i et kollektiv like ved universitet.
Det å begynne på et av idrettslagene til University of Roehampton er utrolig kjekt og sosialt! Selv går jeg på tennis og trives veldig.
Jeg studerer Business Management and Retail Marketing, noe som er utrolig gøy da det kombinerer alle interesseområdene mine. Professorene er flinke til å vinkle fagene slik at man får forståelse for hvordan bedrifter påvirker samfunnet og det etiske aspektet ved business. Det er veldig mange nordmenn på University of Roehampton, og spesielt mange på businesskolen!
Det er uendelig mye å gjøre på fritiden i London. Jeg pleier å sitte på kafé med vennene mine, eller gå lange turer i parkene. Le Pain Quotidien og Bill's er koselige steder hvor de lar deg sitte med pc, bøker eller lekser hele dagen, og fyller på kaffekoppen din når det trengs. Favorittparkene mine er Richmond Park, Holland Park og Hyde Park. Richmond Park ligger bare 5 minutter fra University of Roehampton!
Ellers er det veldig god shopping i London, og man har faktisk råd til litt av det selv om man er på studentbudsjett! Siden semestrene er så korte blir det ikke like mye utgifter med tanke på levekostnader som det kanskje blir for studenter i Norge. Det er veldig billig å gå ut og spise, så det blir det en del av. Det er også veldig gøy å gå ut i London, og ofte ser vi i media at stjerner som Leonardo DiCaprio og Miley Cyrus har besøkt samme utested som vi har vært på! Om du får tak i spesielle kuponger, kan du få gratis middag og drikke hele kvelden!
Jeg vil absolutt anbefale å dra til Brighton, som er en 50 minutters togtur unna London. Hvis du er heldig med været kan du ligge litt på stranden, eller ta en dukkert om du tør!
Man kan ta toget overalt i England, og det er ikke så altfor dyrt heller! Kysten i England minner om Spania, bare mye koseligere. Woolacombe er et bra sted om du liker å surfe. Sjekk inn på et «bed and breakfast», og nyt en helg ved havet! Søndagene bør tilbringes i Portobello Road Market i Notting Hill eller Brick Lane i Øst-London. Her finner du alt mulig gøy, både vintage og nytt. Forrige søndag så vi gitaristen i Rolling Stones rusle rundt blant vinylplatene i Portobello Road. I Brick Lane er det også et matmarked som man bare må få med seg, med mat fra hele verden.
Å studere i London har vært en fantastisk opplevelse. Etter et år på Universitetet i Oslo ønsket jeg å få nye impulser og opplevelser, og jeg søkte meg dermed til studier i England. Jeg fikk mye hjelp av Across the Pond med søknadsprosessen, og var det noe jeg lurte på, sendte jeg en e-post og fikk god hjelp og informasjon. Selve søknadsprosessen er litt komplisert dersom du ikke har vært borti systemet før, men med den gode hjelpen og oppfølgingen jeg fikk av Across the Pond så ble det en knirkefri og enkel prosess.
Jeg hadde hørt mye bra om University of Roehampton fra venner som studerte der, så etter litt betenkningstid valgte jeg å søke meg dit. Jeg kom inn på flere universiteter i England og valgte å besøke de ulike skolene. Da jeg besøkte Roehampton fikk jeg omvisning av en foreleser på campus og ble fort sjarmert av skolens landlige preg. Roehampton ligger i utkanten av London, ca. 40 min unna sentrum med kollektivtransport. Det er veldig deilig å studere et sted som ligger litt vekk fra sentrum, men samtidig ikke så langt unna.
Jeg fartet mye rundt i Storbritannia mens jeg studerte og det er et flott land med mange ulike kontraster. For en musikkentusiast så var det gøy å delta på mange av de store musikkfestivalene, som Glastonbury og Leeds blant annet.
De første ukene av studentoppholdet arrangeres det Freshers' Week («fadderuke»). Da får du omvisning på skolen, hjelp til oppmelding i fag og annen nyttig informasjon om skoleåret du har foran deg. Freshers' Week er også en sosialiseringsuke og det arrangeres flere sosiale aktiviteter som velkomstfester, quiz-nights, pub crawls og sightseeing. Det er mange internasjonale studenter ved universitetet og de er veldig flinke til å ta vare på de nye. «Fadderuken» er en ypperlig mulighet til å bli kjent med både internasjonale og engelske studenter, og jeg ble kjent med flere av mine nærmeste venner de første ukene.
Som norsk student er man garantert plass på campus det første året dersom man søker innen fristen. Det første året mitt bodde jeg i halls, og trivdes veldig godt der. Jeg valgte å bo på et annet campus enn mitt eget fordi jeg ønsket å bli kjent med andre utenfor mitt fakultet. Jeg hadde eget rom med bad og delte kjøkken og stue med 7 andre jenter. I løpet av året ble vi en ganske sammensveiset gjeng - vi hadde ofte felles middager, karaoke- og filmkvelder. Det andre og tredje året bodde jeg med venner og leide privat. Det er billigere å bo på campus enn å leie privat og det er flere kostnader å tenke på når du leier. Jeg jobbet om sommeren og sparte opp litt ekstra lommepenger, og dette gjorde at jeg klarte meg fint økonomisk.
Jeg er veldig fornøyd med psykologistudiet på Roehampton. Psykologi er et utrolig bredt studie med mange fagområder man kan fordype seg i. Førsteåret er likt for alle, og man vil få et overblikk over sentrale emner, begreper, forskningsfunn og teorier innenfor de ulike områdene av psykologien. Det jeg likte best ved det første året var at det er obligatorisk å delta i ti forskningsprosjekter. I løpet av det siste året så skal alle ha sitt eget forskningsprosjekt (bacheloroppgave), og da er det fint å ha praktisk erfaring med dette. Jeg fikk solid erfaring og massevis av ny kunnskap ved å delta i ulike prosjekter som gjorde meg trygg på mitt eget prosjekt.
Du har oppgaveinnlevering i hvert fag, noe som gjør at du arbeider jevnt og trutt gjennom hele året. I de fleste fag har du en avsluttende eksamen i slutten av semesteret, men den teller ikke hundre prosent. Du får også karakter for andre oppgaver og deltakelse. I Storbritannia så har man et mer personlig forhold til foreleserne og lærerne sine og det er lav terskel for å kunne svinge innom kontoret for å si hei eller å få tilbakemelding på en oppgave for eksempel. Jeg hadde i hvert fall veldig hyggelige og behjelpelige forelesere.
Roehampton er et vakkert universitet bestående av mange bygg, noen moderne, andre gamle og ærverdige. Mitt campus var 15 min. unna hovedcampus og var ett av de mer moderne byggene. Universitetet har også et bra idrettssenter hvor man kan trene for en billig penge og delta på ulike timer. Det er flere kaféer og barer på campus, men kun én butikk med et noe smalt utvalg. Skal du handle inn for uken kan du dra til ASDA (hypermarked) som er en kort busstur unna, eller til Whiteland campus der det er flere små lokalbutikker.
Det er umulig å kjede seg i London. Det er en pulserende by med et rikt kulturliv. Jeg hadde det kjempegøy og jeg savner byen! Har du mulighet til å studere i Storbritannia er det absolutt en ting du får mye igjen for. Du utvikler deg som menneske, knytter bekjentskap med folk fra hele verden og opplever ting du aldri hadde opplevd hjemme i Norge.
- Hina
Privacy & Data Protection Policy | Cookies Policy | Anti-Slavery & Human Trafficking Statement | Terms & Conditions | Vacancies
2024
Copyright © Across the Pond - Study in Britain Ltd. All rights reserved.