Min opplevelse i Oxford
Å ta steget
Jeg har alltid ønsket å studere utenfor Norge. Tanken på å oppleve en ny kultur, møte nye mennesker og utfordre meg selv både faglig og personlig, har vært med meg lenge. Da muligheten for å studere i Oxford dukket opp, visste jeg at jeg måtte gripe den.
Heldigvis fikk jeg hjelp fra Across the Pond med søknadsprosessen, noe som gjorde alt mye enklere og langt mindre stressende. Det å vite at jeg hadde støtte, ga meg selvtilliten jeg trengte for å ta det neste steget.
Et stort og skummelt steg
Da alt var i orden, gikk det virkelig opp for meg: Jeg skulle flytte til et helt nytt land... helt alene. Jeg hadde aldri vært på en flyplass alene, aldri reist alene, og aldri bodd borte fra hjemme. Det var overveldende å tenke på, og ærlig talt litt skummelt. Men det viste seg å være en av de beste avgjørelsene jeg noensinne har tatt.
Det å forlate komfortsonen min på en så stor måte, tvang meg til å vokse raskt. Jeg måtte lære meg å handtere hverdagen alene, finne ut av et nytt utdanningssystem og bygge et sosialt liv helt fra bunnen av.
En ‘boost’ i selvtillit
Når jeg ser tilbake, er jeg overrasket over hvor mye jeg har vokst, mer enn jeg noen gang kunne forestilt meg. Ikke bare som student, men også som venn og, viktigst av alt, som individ. Jeg har oppdaget styrker jeg ikke visste at jeg hadde, og jeg har lært å stole mer på meg selv.
Det å studere i utlandet har gitt meg en ny selvtillit. Jeg føler meg mer kapabel, mer selvstendig og mer bevisst på hvem jeg er og hva jeg vil. Det er en positiv opplevelse jeg vil bære med meg resten av livet.
- Karoline
En helt unik opplevelse
Jeg studerer engelsk og psykologi ved University of Stirling. Stirling er en sjarmerende by sentralt i Skottland. Stirling er en relativt liten by sammenlignet med Edinburgh og Glasgow, men har likevel mye å tilby. Stirling er en historisk viktig by i Skottland, og det reflekteres i blant annet Stirling Castle, «The Wallace Monument», Stirling Bridge og de eldre bygningene som er å finne. Stirling har et godt utvalg restauranter og kaféer, puber og nattklubber, og har flere handlegater og et kjøpesenter kalt «The Thistles». Stirling er plassert ganske sentralt i Skottland, noe som gjør det enkelt å komme seg rundt i landet hvis man ønsker det. De store byene Edinburgh og Glasgow ligger rundt 45 minutter unna med tog, mens den største byen i det skotske høylandet, Inverness, ligger rundt tre timer unna med tog.
Universitetet
University of Stirling er et ganske nytt universitet og ligger cirka ti minutter unna byen med buss. En av grunnene til at jeg valgte Stirling, er det flotte campuset universitetet har. Campuset er utrolig naturskjønt, med Airthrey Loch, trær, enger og et rikt dyreliv. I tillegg har universitetet en egen golfbane og slottet Airhtrey Castle, som også blir brukt av universitetet . På campus finner du et utvalg restauranter og kaféer, pub, matbutikk, legekontor, apotek, treningssenter, bokhandel, kino og teater. Fra campus kan du også nyte utsikten til «The Wallace Monument» til minne of William Wallace, og dersom du vil til toppen av monumentet er det ikke langt å gå.
University of Stirling tar godt vare på internasjonale studenter og har et stort utvalg studenter fra hele verden. Det er ikke så mange nordmenn som studerer her, noe jeg ser på som et stort pluss, da jeg tror det gjør det lettere å bli kjent med folk fra andre nasjonaliteter. Stirling er også kjent for å være et universitet som satser på idrett, og det er utrolig mange idrettslag man kan bli medlem av. Dersom man ikke er interessert i idrett, finnes det også et stort antall sosiale klubber man kan prøve. Dette anbefaler jeg på det sterkeste, da man blir kjent med nye mennesker og får prøvd ut nye interesser.
Studiet
Jeg studerer engelsk og psykologi og skal nå over i mitt tredje år. En av de positive sidene jeg vil trekke fram med Stirling er variasjonen på studiene og de mange studiekombinasjonene du kan ta. Så langt er jeg kjempefornøyd med studiene mine, og synes foreleserne er dyktige og fagstoffet veldig interessant. Engelsk er lagt opp slik at man bruker to uker på hvert tema som man går gjennom i forelesninger og seminarer. Forelesningene er ikke obligatoriske, men det er seminarene. I seminarene går man gjennom fagstoffet med en lærer i en mindre gruppe studenter. Man jobber gjerne i grupper der man diskuterer fagstoffet, og det er en god mulighet til å stille spørsmål dersom det er noe man vil gå gjennom. Man har ikke eksamener i engelsk, men man har to essays som teller 50% hver, som skal leveres inn i løpet av semesteret.
Psykologi er lagt opp litt annerledes. Der skjer undervisningen gjennom ukentlige forelesninger og «lab classes», med noen ukers mellomrom. Dette er det samme for de tre første semestrene der man også må skrive et essay, en lab rapport og fullføre en flervalgseksamen hvert semester. I fjerde semester hadde jeg to psykologifag, der det ene faget var bygd opp som de tre forrige semestrene, mens mitt andre psykologifag var mer intenst, med forelesninger, datatimer, seminarer og datainnsamling hver uke. I det faget hadde jeg 3 obligatoriske dataoppgaver og en flervalgseksamen.
Bolig
Noe jeg vil anbefale alle studenter å gjøre, er å bo på campus det første året. Stirling har flere studentboliger som er spredd utover det vakre campuset og som ligger i alle prisklasser. Selv valgte jeg å bo i en av de nyere boligene, Beech Court, der jeg bodde sammen med 9 andre studenter som jeg delte kjøkken og stue med. Da jeg begynte på andreåret, flyttet jeg fra campus og valgte å leie en leilighet sammen med en av jentene jeg bodde med det første året, og litt nærmere byen. Selv om man kan bo på campus alle årene, synes jeg det var veldig greit å flytte litt nærmere byen og bo med litt færre mennesker.
Prisnivået
På en generell basis vil det meste i Skottland virke billigere for norske studenter. Den lave prisen på blant annet mat, bolig og transport veier litt opp for skolepengene norske studenter er nødt til å betale når man studerer i Storbritannia. Likevel, det å studere i Skottland er en helt unik opplevelse som jeg ikke har angret på i det hele tatt og som jeg vil anbefale alle å gjøre.
- Cecilie
Studiet har lært meg en hel masse
Å studere i Storbritannia har alltid vært en stor drøm. Etter at jeg gikk ut av Rosenvilde VGS, med et påfølgende friår, begynte jeg å titte på universiteter i Storbritannia, og jeg oppdaget fort University of Sussex. Jeg fikk mye hjelp av Across the Pond og de veiledet meg gjennom hele søknadsprosessen.
Et bra universitet
Grunnen til at jeg valgte å søke meg til Sussex var fordi to av kusinene mine hadde studert der for noen år tilbake. De hadde bare bra ting å si om universitetet, og jeg bestemte jeg for å sjekke det ut. Jeg dro for å besøke campus, og gjorde litt research rundt rangeringer, det sosiale miljøet og de forskjellige studiene. Jeg lærte fort at Sussex ikke bare tilbyr en god utdanning gjennom et stort utvalg av ulike studier, men beliggenheten er også idyllisk.
Campus er ganske stort og tilbyr de fleste fasiliteter, slik som døgnåpent bibliotek, og en rekke ulike studentforeninger og klubber som du kan melde deg inn i. Ikke bare er Brighton en kort busstur unna, men du har også milevis med grønne åkre rett ved siden av universitetet, for de som setter pris på naturen.
Studiet
Jeg er for tiden på det første året mitt av en bachelorgrad som heter BA English Literature and Media. Dette er bare en av mange ulike studier basert på engelsk litteratur som fakultetet tilbyr. Jeg synes at dette studiet har lært meg en hel masse, samtidig som det har utfordret meg akademisk. Modulene fungerer på en måte som gjør at du har muligheten til å arbeide selvstendig, samtidig som det også lagt opp til gruppearbeid og felles diskusjoner. Forelserne er veldig hjelpsomme, og de tar godt vare på nye studenter, noe som er bra, da det kan føles litt overveldende noen ganger i begynnelsen.
Jeg valgte å studere BA English Literature and Media Studies hovedsakelig på grunn av min interesse for engelsk litteratur. Jeg er fortsatt litt usikker på hva jeg vil gjøre med graden min, men jeg er interessert i å jobbe innenfor publishing, og Sussex har allerede gitt informasjon og råd til studenter som er interessert i disse områdene. Uansett hva jeg ender opp med å velge så er jeg sikker på at Sussex hjelper meg på veien mot å finne ut av det.
- Thea
Søknadsprosessen er veldig enkel
Det var ganske tilfeldig egentlig hvordan jeg endte opp i Falmouth, men jeg er utrolig glad for at det var her jeg til slutt bestemte meg for å studere. Det var flere ting som gjorde at jeg valgte Falmouth. Det første var studiet jeg nå går på (English with Creative Writing), som hørtes utrolig interessant ut, og som ga muligheter for å være kreativ ved siden av det mer strukturerte aspektet av å studere engelsk litteratur.
I tillegg var de internasjonale samarbeidspartnerne som jobber for universitetet utrolig hjelpsomme og Falmouth er full av internasjonale studenter. Det er utrolig mye støtte for internasjonale studenter, både sosialt og akademisk og det skaper en trygg omgivelse når man skal begynne å studere på et fremmed sted. Universitetet har heller ikke eksamener, men baserer karakterer på 'essays' og kreative oppgaver.
Bedre i engelsk
Det beste med å studere i England er at samtidig med studiene får man i tillegg forbedret engelsken sin på en måte som man ikke får gjort om man ikke hadde studert i et engelsktalende land. Menneskene er hyggelige og imøtekommende og reisen hjem er ikke så lang.
Jeg bor nå i et studenthus i Falmouth og det er utrolig fint. Men første året mitt bodde jeg på campus og det er absolutt å anbefale. Da er alt inkludert i husleien og alt du må tenke på er bare å betale den, ellers blir alt annet ordnet for deg. Å bo i 'Halls' er veldig hyggelig, du møter mange nye mennesker og bor rett ved universitetet. Rommene er nye og man får rom med dobbeltseng og eget bad.
Priser
England er billig i forhold til Norge. Jeg selv har klart meg på studielånet fra Lånekassen uten å måtte jobbe. Men om man vil jobbe ved siden av får man jo litt ekstra. Det er alltid små triks man kan gjøre for å få ting til å bli enda billigere, som å få seg rabattkort på tog og å vise studentbevis i butikker og på busser.
Søknadsprosessen
Søknadsprosessen er veldig enkel, ihvertfall var den det for meg da jeg fikk masse hjelp av Across the Pond til å søke. Jeg skrev en 'personal statement' og så søkte jeg gjennom UCAS (dette fikk jeg og hjelp med). Noen ganger blir man innkalt til intervju, men på studiet mitt i Falmouth er intervjuet mer for å bli kjent med hvem du er og at du er interessert i studiet og ikke for å teste deg på noen som helst måte.
Mitt tips er å tenke gjennom hva du vil studere, undersøke hvilke universiteter som tilbyr studiet, finne ut hvor du vil søke og så se gjennom universitetene en gang til når du har kommet inn før du aksepterer plassen. Så er det bare å reise og kose seg i England! :D
- Irene
Verden ligger for dine føtter
Jeg hadde drømt om å studere i London siden ungdomsskolen, og ble derfor i ekstase da jeg kom over Across the Pond. Jeg hadde kontakt med dem et år tidligere uten å søke, før jeg tok en nokså brå beslutning om å følge drømmen. Søknaden ble ikke sendt før i mai, men jammen kom jeg ikke inn på førstevalget Queen Mary (QMUL)! Universitetet
QMUL er en såkalt “rising star”, et universitet som får mer og mer anerkjennelse i Storbritannia. De er jo så opptatt av rangeringslistene sine, og QMUL er en virkelig klatrer! Jeg studerte Joint Honours med English (Literature) og Drama, og på sistnevnte fagområde er nå QMUL nummer 1 i Storbritannia. Jeg tror English også er inne på topp 10, noe som sier litt når man i dette landet har Oxford og Cambridge å kjempe mot...
Selve skolesystemet er nok litt annerledes enn i Norge. Men jeg fikk inntrykk av at det varierer veldig fra fakultet til fakultet, så om du planlegger å studere biologi for eksempel, bør du ikke sette din lit til alt jeg sier.
Undervisningen
For min del var hverdagen preget av veldig personlig oppfølging, det var mest seminarer og workshops, og alt hadde obligatorisk fremmøte. Så om du er nervøs for overgangen mellom videregående og universitet, er dette kanskje stedet for deg. For å være helt ærlig, merker man egentlig at de britiske studentene er et år yngre enn oss når de begynner på “uni”, og systemet virker litt tilpasset det.
Samtidig spesialiserer britene seg i mye større grad enn oss på videregående, de tar kun ca. 3-4 fag som “A-levels”, og minst et relevant A-level er stort sett opptakskrav for studier. Vær derfor obs på at de kan ha tilegnet seg ganske mye forkunnskap om emnet ditt, mens du kanskje ikke har hatt forutsetningene for å ha gjort dette på samme måte. Men ikke bli skremt av den grunn! Stort sett gjør internasjonale studenter det svært bra, og de britiske studentene er minst like forvirret som deg på hvordan man skal lese pensum så man skjønner det, hvordan skrive gode essays og sitere kilder korrekt.
Førsteåret
Det som er ekstra betryggende, er at det du gjør det første året, teller omtrent ikke på det endelige resultatet for bachelorgraden din. Det er derfor Freshers’ Year ofte refereres til som et år for å få venner og for å bli kjent med studenttilværelsen. Selv en seminarleder jeg hadde i faget Shakespeare (ja, du leste riktig, et eget fag bare om ham), - som virket som tidenes overachiever, knapt 25 år tror jeg han var, og doktorgradsstudent med et vell av kunnskap - sa at han egentlig bare brukte det første året til å finne seg til rette sosialt.
Bolig
Hvis man velger å bo på campus, er det veldig lettvint å komme seg til og fra forelesningene og seminarene, og man blir fort kjent med andre - spesielt under fadderuken - Freshers - da er alle helt desperate etter å skaffe seg venner, så det skal i hvert fall godt gjøres å ikke øke vennelisten på Facebook betraktelig etter denne uka. Mange finner sine beste venner denne første uka, men ikke fortvil om du ikke møter noen du har så alt for mye til felles med. Ting går seg til etterhvert, og QMUL og de fleste andre universiteter i Storbritannia har også et ekstremt antall lag og foreninger der du kan møte likesinnede av alle slag.
London
Selv om man jo skulle tro at det å bo i London er litt distraherende for studiene, er man såpass inne i sin egen lille studentboble på QMUL sitt campus at det er ikke alltid man føler man bor der man bor. Dessverre, det er vel ikke oppmuntrende av meg å si det, men det ble i hvert fall litt sånn for min del. Sånn sett er det bedre når man flytter ut av “halls”, men jeg vil likevel anbefale å benytte seg av studentboligene, da man blir mye lettere kjent med folk den første tiden, og QMUL si campus ligger tross alt ikke så verst plassert. Det var heller ikke dumt å bruke omtrent 2 minutter fra dørstokken til forelesningssalen.
Når det er sagt ligger ikke QMUL i et spesielt pent eller spennende strøk av London, men heldigvis kan du alltids rusle ned til det hippe strøket Shoreditch og kjøpe vintageklær, skrot eller indisk mat - hva som enn måtte interessere deg mest. Ellers ble the tube fort min beste venn.
Ellers flyter språket og sånn fort når du bruker det hele tiden, og alt det praktiske finner du ut av etter hvert. Man er ikke akkurat alene om å være utenlandsk student i Storbritannia, så det finnes mange kontaktsøkende folk fra hele verden man kan dele sine lengsler etter hjemlandets sjokolade, banksystem eller hva det nå enn måtte være.
Ting vil nok ikke bli så glamorøst og moro hele tiden, men sånn er det uansett hvor du studerer. Det er kanskje et lite ekstra sjokk å ikke bare flytte hjemmefra og begynne en ny tilværelse, men også flytte til et helt annet land. Så det kan være greit å være forberedt på at du før eller senere vil gå på en smell. Kanskje første dagen, kanskje etter en måned... Eller kanskje aldri!
Heldigvis er Across the Pond helt fantastiske til å stille opp, og de er der virkelig gjennom hele studietiden. Det er jo ikke alt mamma og pappa hjemme i Norge forstår seg på heller, og da er det godt å ha noen å spørre.
Råd
Mitt råd er å tenke gjennom om det vil være verdt pengene - får du noe i Storbritannia du ikke kunne fått hjemme eller et annet sted? Besøk gjerne universitetet før du takker ja til studieplass, da vet du litt mer hva du går til, og det blir sikkert ikke fullt så skremmende å sette seg på flyet helt alene og ikke ane hvordan ting ser ut (som var mitt tilfelle).
Men uansett hvordan det går og hvor lenge du blir, vil du sitte igjen med utrolig mye! Noe på CV-en som virkelig gjør at du skiller deg ut, og et helt annet syn på verden og Norge. Det er en fantastisk følelse å faktisk gjøre noe man har snakket om og drømt om - verden ligger virkelig for dine føtter. Det er egentlig totalt likegyldig om det ikke skulle bli helt som du hadde tenkt, hopp i det og vit i hvert fall at du aldri sviktet deg selv!
- Hanna
Jeg heter Helene og studerer engelsk litteratur, psykologi og ledelse ved University of Stirling, som ligger i byen ved samme navn.
Jeg er nå straks halvveis i min utdanning i England, og jeg stortrives. Overgangen fra norsk videregående til universitet i Storbritannia har vært både og. Man må være mye mer selvstendig og ha mye mer selvdisiplin, men foreleserne er utrolig hyggelige og hjelpsomme. Jeg kan gå til dem med alt jeg lurer på, og de er mer enn villige til å hjelpe meg.
Det er mange grunner til at jeg valgte å studere ved University of Kent. Den ene er byen Canterbury, som ikke bare er nydelig, men også har en rik historisk bakgrunn, noe som er spesielt interessant når en studerer drama fra middelalderen. Deretter har vi den høye andelen av internasjonale studenter, som er utrolig fint når du selv kommer utenlands fra. I tillegg til dette så var det et stort utvalg av ulike fag jeg kunne velge mellom innenfor studiet mitt (English & American
Et utrolig universitetsområde og gode valgmuligheter i å spesialisere studiet! Jeg satt også pris på at studentboligene var så nære til universitetsbygningene, ettersom jeg har inntrykk av at studenthybler er så spredt i London og i større byer at man ikke får noe forhold til medstudenter.
