Etter å ha gått til kiropraktor selv i noen år vekka det en interesse om å forstå hvor kompleks og fantastisk menneskekroppen er. Kroppen er ganske kul, og den er ganske tilpasningsdyktig, noe jeg finner veldig interessant. Det er et sosialt yrke og jeg får bidra til å hjelpe andre med å nå sine mål og helseutfordringer i hverdagen. Det synes jeg er kjempespennende og veldig givende. På studiene så lærer vi om nevrologi, generell medisin og å diagnostisere og gjenkjenne ulike sykdommer. Dette kommer i tillegg til å lære hvordan man kan bruke manuell behandling, opptrening og rehabilitering til å optimalisere kroppen til best å håndtere hverdagen.
 

Hvorfor valgte du å studere ved AECC University College?

Før jeg kom hit studerte jeg ett år med spansk språk og litteratur, og ett år med multikulturell kommunikasjon og internasjonalt arbeid. Gjennom det fikk jeg bo i forskjellige deler av Spania, og jeg jobbet også seks måneder i Colombia. Det å bo i Colombia var en fantastisk opplevelse og litt av et eventyr, men det var også ganske langt hjemmefra. Da kiropraktorstudiene sto for tur valgte jeg å studere i England fordi jeg hadde hørt mye positivt som AECC UC og det er den eldste kiropraktorskolen i Europa. Den er også relativt nærme familie og venner i Norge. Skolen har omtrent 50% internasjonale studenter som var spennende med tanke på hva jeg hadde studert tidligere.
 

Hvordan opplevde du det å reise fra Norge?

Det å forlate Norge var lite utfordrende med tanke på avstand til familie og venner, ettersom det bare en liten flytur hjem. Min største utfordring var nok at den engelske kulturen ikke er så lik norsk kultur som jeg hadde tenkt etter å ha bodd i Colombia. Jeg opplevde å ha et reversert kultursjokk da jeg kom hjem fra Colombia, da jeg ikke klarte å vende meg til forbrukersamfunnet igjen, og hvor lite vi setter pris på å ha mat på bordet, noe som ikke var en selvfølge der jeg hadde vært. På toppen av dette fikk jeg da et nytt kultursjokk noen måneder senere da jeg dro til England. Kultursjokk er veldig vanlig og ikke noe å være redd for, men det kan være ganske kjipt når det står på. Det kan også komme og gå litt, og da er det godt å ha gode venner og støttespillere å lene seg på.

Jeg husker at jeg fant det vanskelig å bli kjent med briter i begynnelsen og å få ærlige svar på hvordan folk faktisk hadde det. Dette er fordi det stereotypiske engelske svaret på «How are you» er enten «I’m fine thank you, how are you?» eller "Not too bad, yourself?". Vi nordmenn nikker gjerne heller for å anerkjenne andre menneskers eksistens, men hvis vi faktisk spør noen om hvordan det går, så forventer vi et ærlig svar i større grad. Jeg lærte fort at engelsk kommunikasjon handler mer om høflighet fremfor medmenneskelighet, og jeg har nok gjort mange briter ganske ukomfortable med å svare ærlig i stedet for å svare med en av de typiske overfladiske høflighetsfrasene.

En annen utfordring jeg opplevde og fortsetter å oppleve er at hjernen blir sliten av å snakke et annet språk daglig. Rundt 21-23 på kvelden får jeg ofte litt krøll på tungen og opplever det som en naturlig kortslutning der setningene mine på engelsk gir mindre og mindre grammatisk mening.
 

Hva liker du best med å bo i Bournemouth?

I Bournemouth er det mange ting du kan gjøre! Universitetet har en rekke idretter og klubber som du kan delta i. Personlig elsker jeg å danse, så jeg tar turen inn til sentrum et par ganger i uken og danser salsa, bachata, kizomba og zouk. Latino-dansesamfunnet i Bournemouth er stort, og hvis man vil kan man dra ut og ta dansetimer hver kveld. Det blir ofte arrangert festivaler, og folk tar med høyttaler ned på stranden for å danse.

Jeg synes at Bournemouth er et vakkert sted å bo med tanke på stranden, naturen, og generelt mangfoldet av mennesker. Det er også mange ulike aktiviteter som man kan gjøre på tross av at byen sammenlignet med andre byer i England ikke er så stor. Jeg tror uavhengig om man er veldig sosial eller ikke så kan man finne det fellesskapet som man passer best inn i. Man kan føle seg anonym, men man kan også treffe på venner og bekjente på butikken. Jeg elsker at du kan gjøre det meste lokalt og at man ikke må reise så langt. Bournemouth har et bra uteliv, og et drøss med barer hvor mange av de har lokalbrygga øl – noe som er ganske kult. Man kan også dra på kino, akvarium, spille minigolf, gå tur på stranden eller utforske Jurassic Coast. Det er heller ikke langt til London eller andre flotte byen i nærheten om man vil ha litt forandring.
 

Hva er dine ambisjoner for fremtiden?

Det blir å bruke utdannelsen min og ferdighetene mine til å hjelpe andre mennesker med å nå sine helsemål og sitt beste potensiale. Jeg ser frem til å begynne å jobbe, og å utforske et nytt kapittel i livet. Det jeg ikke ser frem til er å forlate Bournemouth og vennene mine her da de alltid vil ha en spesiell plass i hjertet mitt. Det å studere i England kan absolutt anbefales!
 

Hva vil du si til andre som tenker på å studere i utlandet?

Bare gå for det, jeg tror ikke du kommer ikke til å angre! Jeg vil ikke lyve til deg, det kommer til være vanskelig til tider og det blir nok litt frustrerende og utfordrende. Men belønningen, gleden og karakterutviklingen du vil oppleve vil være verdt det!

Hvis du tenker på det, gå for det, for du kan fort ende opp med å angre på at du ikke dro. Tiden vil også gå veldig fort, og du kommer til å sitte igjen med mange gode minner å se tilbake på. Hvis du er bekymret for å forlate venner og familie, er min erfaring at ved å bo langt hjemmefra, verdsetter jeg enda mer den tiden man har sammen. Venner og familie har forståelse for at du bor i et annet land, og at det derfor kan være vanskeligere å delta i bursdager, konfirmasjoner osv. Jeg har deltatt i flere arrangement over videosamtale og det har fungert bra. Du kan fortsatt holde kontakten om du vil takket være sosiale medier, det er ikke slik at du forsvinner helt.  
 

Hvordan hjalp Across the Pond deg med søknaden din?

Across the Pond hjalp meg veldig gjennom hele søknadsprosessen og jeg virkelig takknemlig for det! De fortalte meg alt jeg trengte å vite før, under, og etter at jeg (de) sendte inn universitetssøknaden min. De hjalp meg med å holde tritt med tidsfrister, og gav meg en sjekkliste før jeg skrev min «personal statement» i tillegg til å lese den og gi meg tilbakemelding. Jeg tror ærlig talt ikke at jeg kunne gjort det uten dem. Støtten og oppfølgingen fra teamet deres var avgjørende for min meget gode erfaring med å søke om å gå på Universitet i England.

- Elena