Jeg studerer BSc Business and Management ved Royal Holloway, University of London. Jeg er veldig fornøyd med valget mitt. Universitetets hovedbygg er noe av det vakreste jeg har sett, jeg så for meg fire år av livet mitt tilbrakt der der og da. Jeg går et fireårig studieløp fordi det tredje året er et praksisår. Det vil si at jeg søker på en rekke studierelaterte internships som varer 9-12 måneder. Alt i alt heter graden min BSc Business and Management with a Year in Business, så ikke bare en vanlig bachelor.
Jeg bestemte meg for å studere i utlandet fordi jeg ville ta en økonomigrad. Jeg kunne ikke gjøre dette i Norge fordi jeg ikke hadde hatt riktig matte på videregående. Jeg tok p-matte, mens for å studere økonomi i Norge må man ha minst S1 og S2, i alle fall da jeg søkte. Jeg kunne valgt å ta opp fag, men det ville tatt minst et halvt år ekstra. Så da bestemte jeg meg for å se på muligheter til å studere i utlandet. Det stod mellom USA og Storbritannia. Jeg søkte rundt på nett og kom over Across the Pond.
Jeg fikk svar fra Across the Pond fort. Jeg ble tildelt en veileder som hjalp meg gjennom hele søknadsprosessen. Først så ble jeg spurt om hva mitt seneste karaktersnitt var og studie jeg var interessert i. Så ga hun meg en rekke med alternativer - studier og universiteter der det var nesten garantert at jeg kunne komme inn hvis jeg opprettholdt det snittet. Det var jo en trygghet.
Samme høst arrangerte Across the Pond en studiemesse der det var mange representanter fra britiske universiteter, mange som jeg hadde sett på fra før av. En veldig nyttig messe der jeg fikk snakke med representanter og info om besøksdager. Så jeg bestemte meg for å dra å besøke RHUL våren etter.
Veilederen min hjalp meg også med spørsmål jeg hadde etter jeg hadde søkt visum og Lånekassen og med alle de andre spørsmålene jeg hadde (som var mange!). De har virkelig vært til stor hjelp gjennom hele prosessen.
På fritiden har jeg blitt med i en book society der hvor vi blant annet har lest en bok per semester og diskutert den en gang i uka på møter. Det er ufattelig mye man kan gjøre som student i Storbritannia. Det er mange sporter man kan velge å gjøre hvis man er interessert i det, og andre typer societies. Og hvis man er glad i å feste så er det mye av det og. I Storbritannia er «clubbing» en stor greie blant studenter, universitetet har til og med et eget klubbareal der hvor det er ukentlige arrangementer. Hvis man er glad i å gå turer og natur så er det flotte naturområder rundt omkring og merkede turstier. Eller så kan man sitte på biblioteket på campus og gjøre sitt. Det finnes noe å gjøre for alle.
Universitetet ligger i en liten by som heter Egham. Man har egentlig alt man trenger der; dagligvarebutikker, apotek og gode kafeer. Ikke noe særlig shoppingsted, men da kan man ta bussen i ca. 20 minutter til Staines, 40 minutter til Windsor (10 minutter med bil), eller ta toget 40 minutter inn til London sentrum. Jeg er veldig fornøyd med Egham, det er ganske rolig og man kommer seg egentlig hvor som helst på ikke altfor lang tid. Også er det ikke langt unna Heathrow heller; 40 minutter direktebuss eller 20 minutter med bil.
Da jeg flyttet til Storbritannia syntes jeg det ikke var så vanskelig å snakke engelsk hver dag. Det som jeg syntes var irriterende var aksenten min fordi den høres ikke britisk ut i det hele tatt så jeg skilte meg jo litt ut, folk visste at jeg ikke var derfra. Det er jo også andre internasjonale studenter så den tanken kom jeg over fort. Jeg har også mine ikke-engelskdager som jeg liker å kalle det, noe som jeg tror enhver flerspråkelig person har. Det betyr at ordene som kommer ut av munnen min bare går i surr og setningene gir ikke mening. Annet enn det, så var det et greit skifte.
Sist, men ikke minst, bosted. Jeg begynte på RHUL på høsten og flyttet inn i en av studentboligene på campus. Jeg fikk eget rom og bad og jeg delte kjøkken med fem andre. Alle førsteårsstudenter får tildelt studentbolig hvis man søker om det. Det blir litt vanskeligere etter det så det gjelder å være ute i god tid for da må man finne eget sted å bo siden det ikke er garantert at man får plass i en studentbolig. Det er veldig vanlig å leie hus i nærområdet sammen med venner man har blitt kjent med. Til høsten flytter jeg inn i bofellesskap med noen fra studentboligen og studiet.
Som sagt så er jeg veldig fornøyd med valget mitt. Jeg trives ekstremt godt og selv om det er i det dyreste laget så er det verdt det. Fremtidige meg får deale med gjelden.
- Helena
Business and Management er en av de største studieretningene i Storbritannia, og er et studie som finnes på de aller fleste universiteter. Jeg er selv på mitt tredje og siste år av en bachelorgrad i Business and Management på Oxford Brookes University. Siden businesstudier er så populært her borte vil jeg gjerne dele min opplevelse mellom søknadsprosessen og valget.
Jeg begynte å se på studier i Storbritannia på grunn av Norges begrensete utvalg. Flere av vennene mine studerer økonomi og administrasjon eller markedsføring, men de to retningene er på hver sin ende. Jeg hadde verken lyst å studere ren økonomi eller ren markedsføring. Jeg hadde allerede vært i kontakt med Across the Pond fra en utdanningsmesse året før, og visste at de ga gratis veiledning. Det var da enkelt å svare på en e-post fra min personlige veileder og si at jeg nå var klar til å utforske hva Storbritannia hadde å tilby.
Det er klart du bør ha en anelse om hva du vil studere før du begynner utforskingen, ellers er det lett å bli overveldet av alle mulighetene. I motsetning til Norge, så har Storbritannia uendelig med studieretninger og variasjoner å velge mellom. Etter å ha studert Across the Ponds nettsider, konkluderte jeg med at Business virket interessant og videreformidlet det til min veileder. Hun sendte meg da en hel haug med businessrelaterte studier, samt hvilke universiteter som tilbød dette (over 22 universiteter faktisk). Det var nå den viktigste og mest avgjørende delen kom. Som sagt har Storbritannia alle studier mellom himmel og jord, og selv om mange har samme navn så er de veldig forskjellige. For eksempel så har du Business and Management, Business Management, International Business Management, eller Business and Marketing Management. De ser ganske like ut, men kan både være helt forskjellige, eller veldig like. Studietittelen forteller ikke nødvendigvis om innholdet, så den beste måten å differensiere dem på er å studere oppbyggingen av fagene.
Jeg ville studere Business and Management og valget stod nå mellom to universiteter. Heldigvis bestemte jeg meg for å undersøke hvilke fag de kunne tilby, og fant store forskjeller. Det ene universitetet fokuserte på økonomiske fag med litt markedsføring, mens det andre tilbød en blanding av markedsføring, økonomi og noe jeg kan sammenligne med samfunnsøkonomi. Valget mitt falt da på nummer to, som var Oxford Brookes University. Mange Business and Management-studier i Storbritannia gir deg flere valgfag å velge mellom. Personlig så har jeg hatt muligheten til å velge fire valgfag i året sammen med fire obligatoriske fag, men dette kan variere fra universitet til universitet. I løpet av mine tre år har jeg hatt valgfag som prosjektledelse, eBusiness, internasjonale marked og planlegging av arrangementer.
De fleste universiteter tilbyr et ekstra år i utplassering, hvor du tilbringer det tredje året ute i en bedrift som lærling, før du kommer tilbake det fjerde året for å fullføre utdanningen din. Dette er en veldig populær ordning i Storbritannia. Mange benytter seg av denne muligheten for å få arbeidserfaring i løpet av studiet. Mange universiteter gir deg også muligheten til å reise på utveksling til andre land i ett semester. Så om du har lyst til å oppleve New York, Barcelona eller Sydney, så har du mange muligheter! Jeg må si at jeg har vært utrolig heldig og har klart å treffe spikeren på hodet ved å velge et universitet og et studie som passer akkurat meg! Så om du har lyst å studere i Storbritannia og er interessert i Business and Management (eller andre studier), ta kontakt med Across the Pond!
Og husk, studietittelen sier ikke alt!
- Martine
Jeg tok en bachelor i politisk økonomi ved NTNU Trondheim. Ingen norske universiteter tilbød dette som masterprogram – jeg måtte velge mellom PolSci eller Econ/Finance. Siden jeg ville ha begge deler, var det eneste alternativet å flytte til utlandet. Jeg begynte å researche hvilke land og universiteter som tilbyr dette studiet. Storbritannia dukket raskt opp som en leder på dette området. Selv om det var andre attraktive destinasjoner, bestemte jeg meg for Storbritannia på grunn av flere grunner:
Jeg undersøkte de forskjellige universitetene som tilbyr kurset mitt og fikk et godt grep fra Youtube og artikler om hvor jeg skulle sikte meg på. Jeg søkte på 5 universiteter for å sikre meg studieplass. Det tar litt tid, men jeg anbefaler at du gjør det også. Jeg var for sent ute for en av dem, men fikk tilbud fra de fire andre. King's var mitt førstevalg hovedsakelig fordi jeg ønsket å bo i London. Andre høytstående universiteter i midten av ingensteds som Warwick kan være bra for utdanningskvaliteten, men jeg vektet også byopplevelsene og nettverket du bygger ut. Gjør din research og drøftinger om hva som er viktig for deg.
London er dyrt, og budsjettet mitt var begrenset. Jeg bodde i en studentbolig i Wembley, som ligger litt utenfor London sentrum (40 min reise til campus). Avstanden var ikke et problem med unntak av natteliv- uten natt-tube måtte jeg enten bruke 2 timer på busser, ta en dyr £ 45 Uber, eller krasje på en sofa. Ikke ideelt. Jeg bodde i en ensuite og delte kjøkken med 3 andre. Gjennom året der var det mange endringer i romkamerater. Felles for de fleste av dem var forferdelig rengjøring. Det er uheldig, men det er risikoen ved å ikke bo for seg selv. Hvis du har råd til å bo alene, gjør det. Jeg sliter med å finne noen positive sider ved studentboliger bortsett fra prisen, og at de som regel er litt moderne.
Jeg hadde noen VISA problemer så jeg ankom UK sent og gikk glipp av de fleste av fadderdagene «Freshers» og åpningsaktivitetene. Men, jeg gjorde dette i løpet av min bachelor i Norge og vennene jeg fikk da er fortsatt mine venner i dag. Anbefaler alle å delta. Du trenger ikke å drikke, men det er vanlig, og er ofte veldig moro. Vennegjenger dannes vanligvis i løpet av denne tiden, og det kan være utfordrende å penetrere disse senere hvis du bestemmer deg for å droppe å delta i fadderuken. Kom deg ut og vær sosial, skap forbindelser! Unngå for kontroversielle emner og ikke bli for full. Alle er der av samme grunn, prøv å få kontakt med så mange mennesker du kan. Du kan begrense vennegruppen din etter hvert som semesteret utvikler seg og du blir bedre kjent med folk.
Hvis du tar en bachelorgrad, vil du sannsynligvis slite faglig det første året. Ikke mist håpet og dropp ut, dette er normalt. Kont eksamener du bommet på hvis du kan, og lær studieteknikk over tid. Hvis du tar en mastergrad, har du imidlertid ikke den muligheten, så ta eksamenene dine seriøst fra start og omgi deg med likesinnede. Det som fungerte for meg er å sette avtaler med venner om å møte opp på biblioteket, etter å ha lest X sider og skrevet Y-ord etter klokka Z. Vanligvis er det som skiller en grei karakter fra en god karakter innsats.
Jeg ble uteksaminert for nesten et år siden og har bodd i London og jobbet her siden. Det var ingen tvil om at jeg ønsket å fortsette å bo i London, i hvert fall for en stund, og derfor begynte jeg å søke på jobber i løpet av studiet for å få det ordnet før jeg ble uteksaminert. Jeg jobber nå i et stort rådgivningsfirma og fortsetter å nyte alle fordelene London har å tilby. Jeg har fortsatt god kontakt med alumninettverket som fortsatt bor her, og møtes ofte for en halvliter eller to. All fotball, konserter, standup, forskjellige restauranter og mennesker, museer, natur, puber og uteliv, gir en veldig god tid når du er ung, og derfor anbefaler jeg studenter å flytte hit.
Jeg er usikker på hvordan jeg kom over denne organisasjonen, men jeg er veldig glad jeg gjorde det. Jeg møtte flere problemer i mine søknader til universiteter og visum som Across the Pond hjalp meg å løse, og jeg ønsker å gi en shoutout til min veileder for det. Across the Pond gjennomgikk alle dokumentene mine i søknadene og ga støtte underveis i prosessene. Jeg hadde særlig problemer med visumsøknaden min, som jeg til og med ble intervjuet av VG om. Å ha noen med erfaring til å veilede deg underveis var veldig nyttig for meg, og jeg er fortsatt takknemlig den dag i dag.
- Magnus
Å bestemme hva en skal studere kan føles både overveldende, skremmende og stressende. Til og med mennesker med én bestemt og tydelig interesse over en lengre periode har ofte problemer med å lande på én spesifikk utdanning; Havet med muligheter er på mange måter større enn noen sinne, spesielt når en begynner å se på det å gjøre noe i andre byer og land også. Selv om jeg personlig visste at jeg ønsket å komme nærmere musikkindustrien på et vis, hadde jeg null idé om hvor, hvordan eller hva. London føltes trygt da jeg både er kjent med byen og også kjenner flere som bor der. Mulighetene jeg ville fått innenfor musikkindustrien hjemme i Norge er dessuten ingenting sammenlignet med den internasjonale, viktige, sentrale og store musikkbyen som jo London er. Jeg endte videre opp med et såkalt «joint course»; BA (Hons) Music Business & Event Management på BIMM University. Både Music Business og Event Management tilbys som egne bachelorgrader hver for seg, men ved å gjøre det på min måte lærer jeg i stedet litt om begge deler. Dette har vært veldig hjelpsomt og innsiktsfullt for min del, da jeg hadde såpass lite kompetanse og kjennskap til musikkindustrien til å begynne med. Jeg anbefaler virkelig å få gjort ordentlig og systematisk research, slik at du får kartlagt de ulike mulighetene du har så tidlig som mulig. For eksempel så kan det være en idé å undersøke om den eller de skolene du er interessert i har såkalte «åpne dager». Disse kan en ofte delta på både fysisk og over nettet. En kan i mange tilfeller dog gjøre så mye research en bare vil, og likevel oppleve å føle seg usikker, og det er helt greit det óg. Men, hvilken metode vil få deg til å finne ut av noe bedre enn å personlig teste det ut selv? Om ikke du trives har du hvertfall prøvd, utfordret deg selv, og er også én opplevelse rikere.
Til forskjell fra universiteter i Norge hvor det er stor fokus på viktigheten av egen læring, opplever jeg at en blir mer fulgt opp som student i England. Med timer i klasser på kun 15-30 stk., opprop og oppmøterutiner lignende VGS sin fraværsgrense, blir jeg på mange måter mer tvunget til å delta i undervisningen og ha læringen min på spesifikke tidspunkt. Siden britiske folk generelt sett er mer utadvendt, opplever jeg videre en stor forskjell på det generelle studentlivet i London. Den differensierer veldig fra den sentrale drikkekulturen blant norske studenter. Jeg har klassekamerater som er alt fra artister til event planleggere, og er daglig omringet av alle mulige ulike musikksjangre. Dette gjør live eventene deres til en plass å møte nye mennesker, skape minner og utforske interesser på. Ettersom at det er gratis å studere i Norge må jeg som internasjonal student i England være mer bevisst på personlig økonomi, og har mindre frihet på det viset. På tross av at summen av skolepenger på britiske universiteter ofte er enda høyere som internasjonal student, tar både BIMM og andre universiteter i landet likevel imot studenter verden over hvert eneste år. Dette er rett og slett bare prisen en må betale for det som for meg og tydelig så mange andre, er livets opplevelse. Jeg møter konstant en rekke nye mennesker, får mange nye inntrykk, og skaper minner jeg aldri hadde gjort ellers.
Uansett om universitetet ditt tilbyr student accommodation gjennom skolen eller ikke, kan jeg ikke få understreket nok viktigheten av å begynne å lete etter bosted tidlig. Tiden går gjerne fortere enn en tenker, og før en vet det er en allerede inn i de siste ukene før skolestart. Sosiale medier er et fantastisk hjelpemiddel til å møte medstudenter fra ditt universitet før skolen starter. Ikke bare hjelper dette med å gjøre opplevelsen mindre skremmende, de kan også være potensielle samboere i et eventuelt kollektiv. Et godt hjem er rent, i god tilstand, og har plass til utvikling og kreativitet - men er også det mest attraktive også for andre mennesker som er på utkikk etter boplass. Det å ha det mest grunnleggende på plass, slik som bosituasjon, så tidlig som mulig er rett og slett gull verdt. Én mindre ting å ha på skuldrene!
England er et stort land som har mye å by på. De veletablerte buss-, undergrunnsbane- og togsystemene, spesielt i London, gjør det å komme seg rundt raskt og enkelt. På fritiden min liker jeg å nyte livet i den store byen, enten dette innebærer å reise lengre for å oppleve noe, eller bare møte noen venner ute. Gjennom universitet har jeg møtt mennesker fra Tyskland, Nederland, Bulgaria, Italia og til og med Israel! Å bo i London gjør det dessuten enklere for meg personlig å kunne holde på med hobbyen min i større skala: live musikk eventer gjennom byens mange tilbud. Nesten alle artister kommer jo til min store glede til byen kontinuerlig. Etter at jeg også har fått jobb på O2 arenaen har det til og med blitt mulig for meg å kombinere dette, og få betalt for å gjøre noe jeg elsker!
Hvis det er én ting jeg skulle ønske at jeg hadde visst før jeg startet å studere i UK er det viktigheten av planlegging og realistisk tenkning. Når en flytter hjemmefra til en ny og spennende by, og plutselig får et hav av nye fristelser foran seg, er det alt for lett å bli litt revet med. Ved å holde litt igjen til du har bedre oversikt over alt sammen, kommer du til å takke deg selv og lommeboken din som ikke ble tom så altfor fort. Når det er sagt, går årene som student superfort, så pass på å nyt studentlivet i ny by mens du kan også. Prøv å ikke stress for mye; det meste kan stort sett fikses der nede. Det å flytte til et nytt land trenger ikke å være så skremmende heller - det hjelper definitivt på hvis en føler seg forberedt og at en vet litt hva en kommer til. Across the Pond kan hjelpe deg med dette, samt å navigere deg gjennom ting du kanskje ikke engang selv hadde innsett at du kom til å trenge. De har et nettverk og ressurser som hvertfall jeg selv ikke hadde. Viktigst av alt, ikke vær redd for å spørre dersom du lurer på noe - det finnes ingen som er for dumme!
- Julie
Studere i UK har vært en god opplevelse for meg, og det har gitt meg muligheten til å vokse personlig, men også som medlem i grupper og sosiale sammenhenger. Jeg valgte å studere i utlandet fordi jeg hadde lyst til å oppleve andre kulturer og lære mer om muligheter som kan komme i utlandet etter ferdig utdanning.
Jeg valgte Universitet i Chester mest fordi det er en mindre by fordi jeg kommer originalt fra en liten by i Norge (Ålesund), og derfor tenkte jeg at det ville ikke være en så drastisk forandring om jeg valgte Chester, i forhold til større byer som London osv. Campusen er veldig åpen og det er en fin og lett mulighet for å finne seg nye venner og sosialisere seg. På campus brukte jeg mest biblioteket, sportshallen, gymmen, spisesalen og studentbaren.
I mitt første år tok jeg bolig gjennom universiteter, og dette gidde meg en mulighet til å få flere venner fordi jeg bodde med ukjente studenter. Dette var også foretrukket første året hovedsakelig fordi universitet var da veldig behjelpelig med god informasjon som jeg trengte når jeg skulle starte på skole der. De to neste årene hadde jeg bolig gjennom et utleiefirma som het Abbey Rentals, og dette var egentlig fordi jeg ønsket en mindre bolig med mindre folk og det føltes litt mer hjemmekoselig.
Studentlivet er ganske forskjellig, hovedsakelig fordi det er mye mer sosiale arrangement i UK, og det er gratis smaksprøver for alle sporter og klubber. Dette var to ting som gjorde det veldig lett for meg å få venner og forbedre mine sosiale kunnskaper siden dette er en annen kultur.
Jeg studerte Business Management, og dette valgte jeg siden jeg ville da få et bredt spekter av kunnskap innen alle temaer som har mer Business verden. I andre året får man velge ett valgfag om jeg husker riktig (kan være 2), og da valgte jeg finans siden det er det jeg interesserer meg mest for. I tredje året kan man velge 2 valgfag, og begge disse ble finansrelatert for min del. Jeg likte denne utdanningsgraden hovedsakelig fordi jeg fikk lært meg innenfor mange felt som HR, markedsføring, entreprenørskap, strategisk ledelse og finans.
Byen er tydeligvis kjent for shopping gaten sin, og den er veldig grei i størrelse. I byen er det mange puber, kaféer og plasser man kan ha en fin og rolig samtale med venner. Jeg elsket denne byen fordi den hadde mye historie, mange gamle bygninger og der var mange gatesangere, og det er noe jeg ikke ser i min hjemby i Norge. Det tar bare 5 minutter med buss til noe som heter Cheshire Oaks, og det er en fantastisk plass for å handle rabaterte og billige merkeklær. Cheshire Oaks har også en aktivitetspark, kino og arkadespill med bowling.
I mine 3 år i Chester spilte jeg på universitetet sitt volleyball-lag og hadde derfor sosial kveld med klubben hver onsdag med tema-utkledning. Jeg fikk mesteparten av mine venner gjennom denne sporten, men også en del fra mitt første år hvor jeg delte bolig med mange forskjellige folk. Vennene jeg har fått i Chester er fra alle plasser blant annet Tyskland, Hellas, UK, Norge, Spania og Polen.
Jeg syntes overgangen var ganske grei, og dette er nok siden jeg har lært engelsk fra en alder av 6 år. Noe som var utfordrende var kultursjokk, og dette var egentlig fordi de hadde en annen måte å prate til hverandre på, måten de spøkte på (Banter) og de hadde en del slang som jeg ikke hadde hørt fra før av.
Jeg hadde problemer med å opprette en engelsk konto, siden det var en ganske lang prosess å få siden jeg var internasjonal og måtte ha en del dokumentasjon. På grunn av dette kan det være lurt å begynne å undersøke hva man trenger i forhånd, så opprettelsen av konto kan skje fortløpende når man kommer seg til UK. Dette er ikke nødvendig, men jeg valgte å ha en engelsk konto så jeg kunne overføre studielån når kursen var lav og jeg kunne få økonomien i pund. Dette gjorde det veldig lett for meg å ha et budsjett, og jeg va helt sikker på hvor mye pund jeg hadde hvert semester.
Jeg syntes prosessen med de var veldig lett. Dette var i hovedsak fordi jeg hadde en kontaktperson som gidde meg tydelig og forstående veiledning og informasjon, og det var derfor ikke så skummelt å løse problemer og finne ut av ting.
- Fride-Helen
Jeg flyttet til London i september og harl hatt en kjempefin opplevelse så langt! Jeg studerer ved Middlesex University, som ligger i Nord-London, og bor i en av universitetets studentboliger (Ivy Hall). Her har jeg blitt kjent med mange nye mennesker med forskjellige bakgrunn. Jeg er kjempefornøyd med hvordan jeg har det her i London. Selv om det er online-studier nå, så lærer man mye! I tillegg så er jo London en fantastisk storby, og man kjeder seg aldri!
Jeg vil takke Across the Pond og min veileder for den flotte hjelpen og oppfølgingen jeg har fått. Veiledningen var fantastisk, jeg fikk masse tips om studiene, anbefaling av universiteter, byer, reisen, og alt man må være klar for! Jeg er veldig takknemlig for det, og for at jeg kunne oppleve dette! Jeg er kjempefornøyd!
Jeg ønsker alle som har planer om å studere i Storbritannia masse lykke til!
- Hanane
Jeg valgte å ta min MSc i Logistics and Supply Chain Management i Huddersfield etter endt bachelorgrad i Norge. Dette gjorde jeg fordi jeg ville spesialisere meg i en litt annen retning enn jeg hadde mulighet til i Norge, siden jeg tok bacheloren min i økonomi, og fordi læringen er mer praktisk i England. For meg var det viktig at universitetet underviste i et system kalt SAP, og at størrelsen på byen var rundt den samme som jeg var vant med fra tidligere.
Jeg anbefaler alle som har mulighet til å studere i utlandet å gjøre det, fordi man får utvidet nettverket sitt internasjonalt. I tillegg får man personlig vekst, siden man gjerne går litt utenfor komfortsonen sin når man flytter utenlands. Det å gå fra et auditorium med hundrevis av studenter til et klasserom på ca. 15 studenter, var også noe jeg satte pris på mens jeg studerte i Huddersfield. Man får mer personlig oppfølging, og kommunikasjonen med foreleserne er bedre både på campus og over e-post.
Universitetet er stort, og det er mange spisesteder rundt om. Byen i seg selv var mindre enn forventet, men man har absolutt det man trenger her. Leeds og Manchester er bare en kort togtur i hver sin retning (20-30 min), så mulighetene for å ta en dagstur/helgetur dit er gode. I løpet av året mitt møtte jeg en god del nordmenn i Huddersfield, og vi ble en fin, sammensveiset gjeng. En annen grunn til at jeg flyttet for å studere, var å forbedre engelsken min, men det var godt å kunne koble av sammen med andre nordmenn på Spoons i ny og ne.
Huddersfield er en billig by å bo i, og man klarer seg veldig fint på støtten fra Lånekassen mens man er her. Universitetet anbefaler studenter å bo gjennom DIGS, men dette vil jeg selv fraråde. Jeg bodde på Storthes Hall de første månedene av oppholdet mitt, og fikk meg mange gode venner der, men bussturen til universitetet er lang, og det er langt til nærmeste nabo. I januar flyttet jeg til Aspley House, som ligger rett ved universitet og sentrum, noe som forbedret studieoppholdet mitt betraktelig. Til studenter som vurderer Huddersfield vil jeg anbefale Aspley house, Castings eller Snow Island! Alle studentboligene ligger svært nært alt man trenger.
Det er mange lag og foreninger (societies) man kan ta del i gjennom Students' Union. Jeg var med i universitetets "Pole Fitness"-klubb og fikk meg venner der jeg ikke ville vært foruten. På onsdagene går man ut sammen med sitt society, og man har gjerne et nytt tema hver onsdag. Dette var et fint avbrekk fra studiehverdagen, og gatene var alltid fulle av studenter fra forskjellige societies. Det å bli med på noe sosialt er noe jeg også vil anbefale til alle for å få mest mulig ut av studietiden.
- Karen
Covid 19-pandemien har gjort studietiden ganske annerledes enn det den ellers ville vært. Selv om det meste av undervisning har vært online, er jeg fortsatt veldig fornøyd med opplegget universitetet (Heriot-Watt) har satt opp. Vi begynner som regel uken med forelesninger, før vi mot slutten av uken har undervisning i litt mindre klasser. Jeg synes den kombinasjonen har fungert veldig bra.
Hvis du skal studere noe innenfor økonomi/business, så har du så å si helt like fag det første året, så ikke bekymre deg hvis du er usikker på hvilket studie du skal søke på. Det skal også være mulig å bytte studie (innenfor samme felt), helt frem til du begynner på år 2.
Det har ikke vært like lett å sosialisere seg dette året, men ut ifra det vi har fått lov til er jeg veldig fornøyd med det sosiale. Det er relativt mange nordmenn her, som alle er veldig inkluderende, hyggelige og greie.
Byen (Edinburgh) er veldig fin og bra. Det meste skjer i sentrum (rundt New Town/Old Town), men det er likevel gåavstand til de fleste steder. Hvis du ser etter leilighet i byen, anbefaler jeg å sjekke hvor lang tid det tar med buss til universitetet før du bestemmer deg.
- Philip
Studier i utlandet er alltid noe som har fristet meg. Jeg begynte å se på utvekslingsmuligheter i begynnelsen av videregående, men det skjedde aldri. Det var i siste året av videregående at jeg for fullt visste at jeg ville studere utenlands. Jeg visste jeg ville studere i et engelskspråklig land, men USA var litt for langt borte for meg, så da ble det Storbritannia! Rundt denne tiden sendte en veileder i Across the Pond en e-post til meg fordi jeg hadde meldt interesse hos dem på en studiemesse året før, og det passet veldig godt. Jeg begynte å se på mulighetene som fantes, og fant raskt ut at det var business jeg ville studere. Hjelpen jeg fikk av veilederne min i Across the Pond var uvurderlig, og når jeg tenker tilbake, så sendte jeg ganske mange e-poster med rare spørsmål. Så om du vurderer studier i Storbritannia, så vit at du absolutt ikke er alene om de rare spørsmålene dine! Brikkene for utenlandsstudier begynte for meg litt etter litt å falle på plass.
Jeg bestemte meg for å søke i november og fikk et «conditional offer» om studieplass i januar. Betingelsene jeg fikk var at jeg måtte få 4 i matte og engelsk på vitnemålet for at plassen var min. På dette tidspunktet visste jeg at jeg ville reise, men foreldrene mine visste ikke noe om planene. Jeg var ganske nervøs for hva de kom til å mene, og det var veldig nervepirrende å sette seg ned og fortelle at dette var noe jeg ønsket å gjøre. Til motsetning av hva jeg forventet, så var de positive, nysgjerrige og hadde en del spørsmål om logistikken rundt dette, men de kunne se at dette var noe jeg hadde undersøkt og virkelig ville.
I september samme året fløy foreldrene mine sammen med meg til Heathrow og forlot meg i Oxford for å starte studiet Business and Management ved Oxford Brookes University.
De fleste har hørt om Oxford, og jeg må innrømme at det var ganske gøy å kunne si at jeg bodde og studerte i Oxford. Når jeg var hjemme i feriene var det også ved flere anledninger at jeg ble spurt om det ikke var veldig travelt å bo midt i en shoppinggate? Oxford Street snakket de om. Jeg måtte da forklare at Oxford var en egen by noen timer utenfor London og altså ikke shoppinggaten i London sentrum.
Oxford er en mindre by, men den var perfekt størrelse for meg. Om jeg ville til en større by, så lå London bare 2 timer unna, med busser som gikk hvert 15. minutt. Vennene mine og jeg dro noen få ganger i året til London, ofte når noen av oss hadde besøk, men overraskende få ganger i forhold til hva man vil tro. Etter noen ganger i London, fant vi ut at Oxford hadde alt vi trengte, og at London ikke er så svært som en først tenker.
Oxford er hovedsakelig en studentby, og har derfor alt det studenter kan tenke seg: flere kinoer, museer (som The Ashmolean med gratis inngang), mange store grønne parker og flere colleger og kirker som tar imot besøk. Christ Church College for eksempel, hører til Oxford University og er ett av stedene som ble brukt under filmingen av den første Harry Potter-filmen. Husker du når de står i trappen for å gå inn i spisesalen for første gang? Du vet hvilken scene jeg mener! Den ble filmet her!
Ellers så kan du besøk Frevd, en gammel kirke som har blitt gjort om til en bar. Det finnes utallige puber og barer rundt om i byen med varierende priser, men det som kan være sikkert er at prisene er halvparten av det du finner på en bar i Norge.
Oxford Brookes University har fire campus: Headington, Harcourt Hill, Wheatley og Swindon. Headington er hovedcampuset og er der mesteparten av studiene foregår. Harcourt Hill og Wheatley ligger en busstur fra sentrum, men har en god del færre undervisninger. Du trenger ikke tenke på busskostnader, siden universitetet sponser deg med busskort og har egne busser som går ofte og rundt hele byen. Swindon-campuset ligger litt over en time utenfor Oxford og holder et fåtall studier. Det kan være greit å sjekke opp hvilket campus du vil ha undervisning ved, siden universitetet tilbyr boliger ved de forskjellige campusene.
Oxford Brookes har et stort utvalg av studentboliger, eller "accomodation" som det heter på engelsk. Dette er campusboliger i form av blokker som er delt inn i kollektiv. Du har en nøkkel som gir deg tilgang til ditt kollektivs gang. Boligene er plassert forskjellige steder rundt om i Oxford, men alle har tilgang på universitetsbussen! Du kan finne noe til enhver prisklasse, med forskjellige romoppsett. Fellestrekket med boligene er at du har et eget rom (du deler heldigvis ikke rom med noen andre slik du ser skjer i USA på filmer), og du deler kjøkken med de andre du bor sammen med i kollektivet. Det som vil variere fra bolig til bolig er om du har eget bad på rommet ditt, som kalles "en-suite", eller om du deler bad med de andre i kollektivet. I tillegg så tilbyr universitetet noen studio-rom, hvor du har et lite kjøkken på rommet ditt, som da er litt større enn de andre rommene. Det er mest masterstudenter som har disse rommene, men du har mulighet til å søke deg inn på dem som førsteårsstudent om du ønsker.
Jeg vil anbefale deg å bo i kollektiv det første året, da dette er en god måte å møte andre studenter på, og det er utrolig sosialt! I andre- og tredjeåret er det mer vanlig å flytte sammen med venner i et hus eller en leilighet, men det finnes muligheter for å fortsette å bo i universitetets studentboliger.
Jeg studerte BA Business and Management og det var utrolig spennende. Studiet var av høy akademisk kvalitet, foreleserne var fra forskjellige bransjer og jeg fikk muligheter til å skrive oppgaver om virkelige bedrifter. Jeg studerte fire fag i semesteret, som ble to timer per fag i uken. Det ble delt opp slik vi hadde en time forelesing med hele klassen, før vi ble delt opp i mindre grupper for seminarer i klasserom. I forelesningene kunne vi være 100 studenter, men i klasserommene var vi ikke mer enn 15. Dette likte jeg veldig godt siden jeg ikke liker å bare sitte i forelesinger i flere timer. Jeg fikk da muligheten til å bli bedre kjent med både foreleseren og medstudentene i seminarene. Selv om det er få timer med undervisning i uken, så er det lagt opp til at du skal studere selv utenom klasseromstimene og skrive flere oppgaver.
Universitetet har en god blanding av britiske og internasjonale studenter, så klassene var alltid interessante siden alle bringer forskjellige erfaringer og opplevelser med i diskusjonene.
Oxford vil alltid holde et helt spesielt sted i hjertet mitt. De gamle bygningene, kaféene, menneskene, parkene, Thames-elven, studentmiljøet, shoppinggaten og treet i sentrum som blomstrer rosa noen få uker i løpet av våren. De tre årene jeg studerte ved Oxford Brookes University var fantastiske, og jeg vil absolutt anbefale andre å se på studier her!
- Martine
Først og fremst vil jeg bare si hvor utrolig givende studier i utlandet er! Jeg har det siste året studert en mastergrad i "Financial Economics" ved University of Exeter, og kan med hånden på hjertet si at det har vært det beste året så langt i livet mitt. Ikke bare er universitetet et av Storbritannias beste, Exeter som by er også fantastisk.
Når jeg begynte å se på universiteter i Storbritannia, var noe av det første jeg leste studentopplevelsene hos Across the Pond, og derfor vil jeg peke ut ting som jeg så etter når jeg leste meg opp før jeg bestemte meg for studiested. Først og fremst boplass – jeg bodde i St. Davids, som er veldig praktisk med tanke på at togstasjonen ligger rett ved. Ellers er St. Davids helt i enden av bakken opp til campus, som gjør at du må gå 15 minutter i oppoverbakke for å komme deg til campus. Det er bra trening, så sånn sett var det greit, og ikke mer enn 10-15 minutter til sentrum av Exeter. Ellers har du enda mer sentrale boplasser som ligger nærmere campus eller sentrum som ikke har like mye motbakke. Nummer to for meg var campus, og campuset her er fantastisk. Der har du alt du trenger, fra bibliotek til matbutikk og kaféer samt et kjempestort og fint treningssenter (University of Exeter ble kåret til årets "Sports University" i 2016!!). Campus generelt er veldig fint, med flere grøntarealer og sitteplasser ute så man kan nyte solen når den titter frem.
Byen Exeter har en veldig fin atmosfære, ikke for stor, ikke for liten. For oss nordmenn kan den sammenlignes med Trondheim når det kommer til størrelse. I tillegg har den bra shopping og mange bra utesteder som du fort besøker i løpet av "Freshers' Week". Min favorittplass i Exeter er uten tvil "the Quay". Det er rett og slett ved elven Exe som går «gjennom» Exeter. Hele veien ned til "the Quay" er brosteinslagt på begge sider, og er en perfekt gåtur hvis du vil ha litt frisk luft. Jeg har tilbragt utallige timer ved elven når jeg har lest til eksamener eller gått turer.
Universitetet har også utallige muligheter når det kommer til lag, foreninger og sportsklubber. Selv var jeg aktiv i University og Exeter Volleyball Club der jeg spilte for førstelaget. Hver onsdag er "sports night", da har sportsklubbene temakvelder og går ut på byen. Å være medlem av en sportsklubb/forening er veldig givende og du treffer mange kule mennesker fra hele verden. Andre foreninger jeg var aktiv i var "Scandinavian society" og "Women in Business". Disse foreningene har både sosiale og faglige arrangementer gjennom studieåret.
Siden jeg tok en mastergrad i "Financial Economics" var studie, ikke overraskende, ganske hardt – MEN – foreleserne er veldig flinke! Forelesningene ble også filmet, så man kunne se dem igjen senere, noe som var veldig greit når jeg skulle gå gjennom stoffet til eksamen. Universitetet er også veldig flinke å tilrettelegge om du har behov for hjelp, de vil virkelig at du skal lykkes. Vi hadde veldig varierte oppgaver og fag. Jeg lærte kjempemye, og på en annerledes måte enn jeg har gjort tidligere. Jeg fikk prøve meg på både statistikk og analyse i flere dataprogrammer, og hadde til og med eksamensoppgaver som skulle leveres inn ved å bruke disse programmene. Vi hadde "lab" en gang i uken der vi lærte forskjellige måter å analysere disse dataene på, i tillegg til vanlige forelesninger. Timeplanen var veldig grei, da vi hadde flere lange perioder med fri, som vi kunne bruke på å lese, enten hjemme eller på biblioteket, eller ta oss en fridag, noe man absolutt trenger innimellom for å klarne hodet.
Til slutt vil jeg nevne ANSA (Association of Norwegian Students Abroad). Jeg tror ikke jeg har ord for hvor mye ANSA har gitt meg det året jeg studerte i England. Mitt første møte var den første uken med lokallaget i Exeter da vi hadde "welcome tea". Der møtte jeg mange nordmenn som var i samme situasjon som meg: ny i utlandet og i søken etter noe som føltes litt som hjemme. Etter det var jeg med på både "kick off", karrieredagen, GAUK og landsmøte, som alt var i regi av ANSA UK. Der møtte jeg norske studenter fra hele Storbritannia. I tillegg har ANSA både 17. mai-feiring og julefeiring, så hvis du vil ha litt av det norske hjemmefra anbefales ANSA på det sterkeste.
Og helt til slutt: Lykke til med hva enn du velger. Det å studere i utlandet er så givende, spennende, skummelt og min absolutt beste avgjørelse så langt i livet!
- Ida Marie
Privacy & Data Protection Policy | Cookies Policy | Anti-Slavery & Human Trafficking Statement | Terms & Conditions | Vacancies
2024
Copyright © Across the Pond - Study in Britain Ltd. All rights reserved.