Det britiske skolesystemet
Grunnskolen
Skolegang for britiske skolebarn er obligatorisk fra fem til 16-års alder. Skolesystemet i England, Skottland, Wales og Nord-Irland deles inn i tre ulike steg: Primary school (barneskolen) (4-11 år), Secondary school (ungdomsskolen) (11-16 år) og Further Education (16-18 år) som også er kjent som Sixth Form eller Lower og Upper Sixth.
Ungdomsskolen (secondary school) består for det meste av sammenholdte skoler som gir et bredt tilbud av videregående opplæring hvor alle kommer inn uansett faglige kvalifikasjoner. For utenom de offentlige skolene finnes det mange private skoler, og de mest kjente privatskolene kalles for public schools.
Etter fem år med «Secondary Education» tar studentene eksamen i en rekke fag innenfor det som kalles for «General Certificate of Secondary Education (GCSE)». GCSE er eksamen i enkeltemner, og britiske studenter tar vanligvis opp til ti GCSE eksamener i ulike fag , inkludert matematikk og engelsk.
Videregående skole
Etter å ha tatt avgangseksamen kan elevene slutte med «Secondary Education», gå videre til andre videregående skoler (typisk for yrkesfaglige eller tekniske kurs) eller kan ta et høyere nivå av videregående skoleeksamener kjent som A- Levels (vanligvis i 2-4 fag) etter ytterligere to års studier. Man må ha tatt A-levels for å kunne søke på universiteter.
Høyere utdanning
Storbritannia huser to av verdens beste universiteter, nemlig berømte «Oxbridge», som universitetene i Oxford og Cambridge ofte blir kalt. Mange av de eldste universitetene i Storbritannia ble opprinnelig opprettet for eliten: de velstående og kongelige som bodde i England og over hele verden.
I Storbritannia starter studieåret i for universitetene i slutten av september eller i begynnelsen av oktober, og slutter i mai. Ikke bare er skolesystemet det eldste i verden og malen for de øvrige skolesystemene rundt om i verden, men universitetene i Storbritannia er også kjent for sitt gode renommé, ekstremt gode studentmiljø, og et nært samarbeid med mellom professorer/forelesere og studenter.
Som student i mange land (inkludert Norge), så sitter man ofte i forelesningssaler med 200-500 medstudenter, og foreleseren ville aldri ha kjent deg igjen på gata, og det er normalt å ha ulike personer som underviser basert på forelesningens tema. I Storbritannia er det annerledes; selv om du har forelesninger er de fleste professorene godt kjent med sine studenter på et personlig nivå, fordi hver professor har ansvaret for et færre antall studenter. Du vil få tildelt både en "Personal" og en "Academic Tutor" som er ansvarlige for deg personlig gjennom hele studietiden, og som du kan gå til for hjelp enten det er snakk om faglig progresjon eller andre utfordringer du måtte ønske hjelp med.
