Det tredje året er et praksisår

Jeg studerer BSc Business and Management ved Royal Holloway, University of London. Jeg er veldig fornøyd med valget mitt. Universitetets hovedbygg er noe av det vakreste jeg har sett, jeg så for meg fire år av livet mitt tilbrakt der der og da. Jeg går et fireårig studieløp fordi det tredje året er et praksisår. Det vil si at jeg søker på en rekke studierelaterte internships som varer 9-12 måneder. Alt i alt heter graden min BSc Business and Management with a Year in Business, så ikke bare en vanlig bachelor.
 

Veien hit

Jeg bestemte meg for å studere i utlandet fordi jeg ville ta en økonomigrad. Jeg kunne ikke gjøre dette i Norge fordi jeg ikke hadde hatt riktig matte på videregående. Jeg tok p-matte, mens for å studere økonomi i Norge må man ha minst S1 og S2, i alle fall da jeg søkte. Jeg kunne valgt å ta opp fag, men det ville tatt minst et halvt år ekstra. Så da bestemte jeg meg for å se på muligheter til å studere i utlandet. Det stod mellom USA og Storbritannia. Jeg søkte rundt på nett og kom over Across the Pond. 

Jeg fikk svar fra Across the Pond fort. Jeg ble tildelt en veileder som hjalp meg gjennom hele søknadsprosessen. Først så ble jeg spurt om hva mitt seneste karaktersnitt var og studie jeg var interessert i. Så ga hun meg en rekke med alternativer - studier og universiteter der det var nesten garantert at jeg kunne komme inn hvis jeg opprettholdt det snittet. Det var jo en trygghet. 

Samme høst arrangerte Across the Pond en studiemesse der det var mange representanter fra britiske universiteter, mange som jeg hadde sett på fra før av. En veldig nyttig messe der jeg fikk snakke med representanter og info om besøksdager. Så jeg bestemte meg for å dra å besøke RHUL våren etter.

Veilederen min hjalp meg også med spørsmål jeg hadde etter jeg hadde søkt visum og Lånekassen og med alle de andre spørsmålene jeg hadde (som var mange!). De har virkelig vært til stor hjelp gjennom hele prosessen.
 

Studentlivet

På fritiden har jeg blitt med i en book society der hvor vi blant annet har lest en bok per semester og diskutert den en gang i uka på møter. Det er ufattelig mye man kan gjøre som student i Storbritannia. Det er mange sporter man kan velge å gjøre hvis man er interessert i det, og andre typer societies. Og hvis man er glad i å feste så er det mye av det og. I Storbritannia er «clubbing» en stor greie blant studenter, universitetet har til og med et eget klubbareal der hvor det er ukentlige arrangementer. Hvis man er glad i å gå turer og natur så er det flotte naturområder rundt omkring og merkede turstier. Eller så kan man sitte på biblioteket på campus og gjøre sitt. Det finnes noe å gjøre for alle.
 

Studentbøgda

Universitetet ligger i en liten by som heter Egham. Man har egentlig alt man trenger der; dagligvarebutikker, apotek og gode kafeer. Ikke noe særlig shoppingsted, men da kan man ta bussen i ca. 20 minutter til Staines, 40 minutter til Windsor (10 minutter med bil), eller ta toget 40 minutter inn til London sentrum. Jeg er veldig fornøyd med Egham, det er ganske rolig og man kommer seg egentlig hvor som helst på ikke altfor lang tid. Også er det ikke langt unna Heathrow heller; 40 minutter direktebuss eller 20 minutter med bil.
 

Ikke en brite (ennå…)

Da jeg flyttet til Storbritannia syntes jeg det ikke var så vanskelig å snakke engelsk hver dag. Det som jeg syntes var irriterende var aksenten min fordi den høres ikke britisk ut i det hele tatt så jeg skilte meg jo litt ut, folk visste at jeg ikke var derfra. Det er jo også andre internasjonale studenter så den tanken kom jeg over fort. Jeg har også mine ikke-engelskdager som jeg liker å kalle det, noe som jeg tror enhver flerspråkelig person har. Det betyr at ordene som kommer ut av munnen min bare går i surr og setningene gir ikke mening. Annet enn det, så var det et greit skifte.
 

Tak over hodet

Sist, men ikke minst, bosted. Jeg begynte på RHUL på høsten og flyttet inn i en av studentboligene på campus. Jeg fikk eget rom og bad og jeg delte kjøkken med fem andre. Alle førsteårsstudenter får tildelt studentbolig hvis man søker om det. Det blir litt vanskeligere etter det så det gjelder å være ute i god tid for da må man finne eget sted å bo siden det ikke er garantert at man får plass i en studentbolig. Det er veldig vanlig å leie hus i nærområdet sammen med venner man har blitt kjent med. Til høsten flytter jeg inn i bofellesskap med noen fra studentboligen og studiet.

Som sagt så er jeg veldig fornøyd med valget mitt. Jeg trives ekstremt godt og selv om det er i det dyreste laget så er det verdt det. Fremtidige meg får deale med gjelden. 

- Helena