Etter fire år på University of Roehampton kan jeg si at det har vært en uforglemmelig opplevelse, og jeg har aldri angret på at jeg valgte det nydelige universitetet sørvest i London.
Jeg tok bachelorgraden min i psykologi, der forelesningene mine var på et campus som heter Whiteland’s College, cirka 10 minutters gange fra hovedcampuset. Førsteåret mitt bodde jeg privat, noe som var litt dyrere og en del mer komplisert enn å bo i halls, men det var til gjengjeld veldig lærerikt. De siste to årene av bachelorgraden bodde jeg på et campus for andre- og tredjeårsstudenter kalt Mount Clare, hvor jeg hadde hele Richmond Park som hage! Det er merkelig å bo i en av verdens største byer og likevel kunne se hjort fra soveromsvinduet.
Etter tre år lærte jeg mye om meg selv, mye akademisk innenfor psykologifeltet, og fikk venner fra samtlige kontinenter i verden. Skolemessig var det til tider mye å gjøre, men foreleserne var alltid veldig til hjelp og ingenting slår følelsen av å ligge på gresset på campus i vårsolen etter siste eksamen med en (billig) øl fra The Union-baren. Det sosiale gikk for det meste med til å se fotball med venner, konserter, turer til «central» (sentral-London, cirka 30 minutter å reise), og morsomme fester i helgene.
Jeg var så fornøyd med opplevelsen min at jeg valgte å ta mastergrad i International Management ved samme universitet. Det siste året mitt bodde jeg privat sammen med samboeren min (som jeg traff på universitet) i en koselig leilighet i Fulham, rett over Thames-elven fra universitet, cirka 30-40 minutter med buss. Mastergraden tok jeg da på hovedcampuset, og opplevelsen var like positiv. Det var mindre klasser og naturlig nok eldre medstudenter, men også da veldig hyggelig folk og vi var en god internasjonal gjeng.
Prismessig er London «ganske dyrt», men jeg opplever det fremdeles som billigere enn i Norge. Da pundkursen endret seg en del i løpet av studietiden min, merket jeg selvfølgelig at det ble litt vanskeligere rent økonomisk sett, men ettersom jeg hadde en sommerjobb i Norge alle årene, klarte jeg meg helt fint. Jeg anbefaler alle uansett å få seg et National Student Union-kort, som gir prisavslag på alt fra mat til klær!
Å snakke engelsk hele døgnet er litt uvant i starten, men ettersom jeg bodde med engelskmenn mitt første år gikk det veldig kjapt. Etter en stund merket jeg at jeg brukte mer britisk uttrykk, fikk en britisk aksent, og noen ganger tar jeg meg selv i å tenke på engelsk! På universitet er det ofte en del uttrykk man ikke har hørt før i sammenheng med studiene, men man lærer seg hva det betyr etter hvert, ved å enten spørre eller man bare skjønner konteksten.
- Frode
Privacy & Data Protection Policy | Cookies Policy | Anti-Slavery & Human Trafficking Statement | Terms & Conditions | Vacancies
2024
Copyright © Across the Pond - Study in Britain Ltd. All rights reserved.