Ett år ble til tre

For første gang i mitt foreløpig 22 år lange liv, opplever jeg å ha hjemlengsel. Og det er ikke til mitt opprinnelige hjemland, det er til England. Sommerferien har blitt alt for lang.
 

Helomvending

​Jeg bestemte meg for å ta et studieår i utlandet der jeg studerte noe jeg virkelig brenner og interesserer meg for, før jeg begynte å studere “seriøst”. Jeg kjente ingen i London og hadde ingen anelse om hva jeg gikk til, men det tok meg cirka tre uker fra jeg ankom Europas største by til å ha en “kvartlivskrise”, til å bestemme meg for å fullføre den treårige bachelorgraden, for så å endre min opprinnelige plan etter det. London for meg har vært en helomvending, og selv etter kun ett år har jeg lagd minner og venner for livet. 

Jeg har bodd i Trondheim hele livet, en by der du kan gå rundt sentrum én gang og være sikker på at du enten treffer eller ser noen du enten kjenner eller vet om. Alle vet hva som skjer hele tiden, og det er en viss sjarm over det - men ingenting vil kunne måle seg med det å være ung student i London. Det går ikke en dag uten at noe spennende skjer, jeg tror absolutt alle i alle aldre og sinnstilstander kan finne noe som opptar en i denne fantastisk levende byen. "Tiden flyr når man har det gøy” er et kjent ordtak, og et helt år har flydd uten at jeg har hatt tid til å kjede meg. Uansett om du tar et år, et semester eller en grad kan jeg garantere at du ikke vil angre.
 

Universitetet

Universitetet mitt, Roehampton, er en perle. Jeg har ikke sett mange andre London-universitet, men er overbevist om at vi må ha Londons vakreste campus. Det er herlig å nyte det bugnende metropol-livet, men som nordmann og stereotypisk naturelsker er det ikke feil at det finns små innsjøer, trær og gressletter å falle tilbake på rundt hele campus.

Det har skjedd mer enn én gang at jeg har kommet hjem fra en kveld på byen til at en rev sitter ved inngangsdøren min, eller at et ekorn sitter i søppelbøtta. Like ved ligger også den enorme naturparken Richmond Park. Når det gjelder skolen tror jeg at uansett hvilket studie man tar, er fasilitetene fra øverste hylle. I tillegg har man et enormt bibliotek som er 24-timers åpent rundt deadlines (veldig kjekt å døgne med venner når man har prokrastinert skolearbeid), diverse kaféer og kaffesjapper (til og med en Starbucks, haha), en pizzeria, et treningsstudio, tennisbane, og sist - men absolutt ikke minst - en fantastisk studentbar som kan friste med halvlitere til tjue kroner og reparasjonsmat til dagen derpå. PS: i Barnes, som ligger kun et lite stykke fra universitetet, fins det en svensk butikk som selger bl.a. Wasa knekkebrød og leverpostei om man skulle savne slikt. 
 

Studiet

Jeg studerer Creative Writing. Nivået på lærerne og undervisningen har vært over all forventning. Jeg har hatt gleden av å bli undervist av forfattere med mang en form for litteraturpris, manusforfatteren for "Mord og Mysterier”, kjente journalister, poeter, og min personlige rådgiver danket nylig ut fantasylegendene Stephen King og Neil Gaiman i en prisnominasjon. Selv med søvnløse skippertak og vann over hodet har jeg kost meg med deadline-innspurtene.
 

Studielivet

En ting er sikkert: engelskmenn kan - og elsker - å feste. Hver dag er en fest for den som vil det. Min personlige favoritt må være det vi kaller for “BOP”, en ukentlig temafest der jeg har kledd meg opp til alt fra militær til Disney-prinsesse. Om sommeren har man Summer Ball, en 17-timers event med tivolikaruseller, konserter, diskotek med mer. Ellers tilbyr skolen et bredt utvalg av sportsklubber, der man kan engasjere seg i alt fra cheerleading til taekwondo til fotball. Selv hvis man ikke hadde tatt turen inn til sentrum en eneste gang i løpet av året tror jeg man skulle klart å ha nok å sette fingrene i.

Uansett når på døgnet eller hvor i London man bor, er det bestandig noe som skjer. Man har ikke sjans til å få med seg alt man skulle ønske man fikk tid til, så her er det bare å velge og vrake! Men det er bestandig konserter, utstillinger, musikaler, festivaler, messer og events fore. Et tips er å sjekke ut nettsiden Londonist for å sjekke hva som skjer. Og for all del: kom deg ut og se mer enn bare turist-London. Det fins mer enn Big Ben, Madame Tussauds og shopping i Oxford Street! 

Gjennomsnittlig er prisnivået lavere enn i Norge, både på klær, mat og drikke (særlig alkohol). Man har penger til å bestille take-away sikkert flere ganger i uken om man ønsker. Jeg kom langt på studielån og stipend, men sløste som en gal så jeg passet på å jobbe hjemme i Norge i feriene. Det er også gode muligheter for å skaffe seg deltidsjobb i London, selv om timelønna er en ganske annen enn det vi er vant til. Men om man budsjetterer og ikke tar helt av skal man ikke trenge dette. 
 

Bolig

Jeg bodde personlig på campus, noe jeg mener er den beste løsningen for førsteåringer. Alt er tilgjengelig, man kan slappe av mellom timene, og man får litt av den der folkehøyskolesamhørigheten som gjør det svært lett å treffe mange folk og få venner. Jeg vil anbefale dette til alle som flytter over. Andre- og tredjeår kan man ikke ordinært sett bo på selve campus (selv om universitetet tilbyr løsninger), så det er lurt å ikke la denne sjansen gå fra seg. Pluss at man sparer på reisekostnad, så klart.

Nordmenn har et ganske høyt engelsknivå sånn rent gjennomsnittlig, så å anvende dette til daglig bruk har ikke vært noe problem overhodet. Plutselig begynner man å drømme og delvis tenke på engelsk, det går utrolig raskt å omstille seg. Jeg tror ikke “språkbarrieren" er noen grunn til bekymring, selv om man kan komme til å treffe på en komisk, språklig brist her og der.

Til slutt vil jeg komme med mitt eneste skikkelige tips som jeg sverger til: engasjer deg i kulturen. Det fins veldig mange nordmenn på mange av London-universitetene, og jeg har hørt flere engelskmenn si at det fins to typer nordmenn: de som kommer til England for “the full experience”, og de som former norske “klikker” og henger kun med andre nordmenn. For all del, snakk med dine landsmenn og gråt over savnet av brunost og langrennsski, men ikke limiter deg og avskjerm deg! Du er tross alt i et fremmed land med mye å tilby og med utrolig mange kule folk å treffe, snakk med flest mulig, delta på events og skaff deg venner for livet. Når du er ferdig på universitetet kan det jo være greit å ha noen å besøke som binder deg til landet du sannsynligvis kommer til å falle pladask for. Ikke bare England, heller, skaff deg venner over hele verden. Jeg har allerede blitt invitert til Tokyo, blant annet. Get out there!