Jeg trives utrolig godt

Det er veldig greit å være norsk student i England. Det er en opplevelse i seg selv, og selv om det kanskje ikke er noe alle kommer til å like, så er det alltid de som liker utfordringer og det å utfordre seg selv. Det beste med å studere i England, for meg ihvertfall, er det å komme seg bort fra der jeg er fra, se og oppleve andre steder og kulturer, selv om det bare er England. Man opplever selvfølgelig det samme når man drar på ferier og sånn, men ikke på samme måte som når man faktisk bosetter seg, for en kortere periode, og opplever dagliglivet til de lokale, og en skolehverdag på universitetet. 
 

Lett å få venner

Jeg trives utrolig godt her ved University of Winchester. Jeg var redd for at jeg skulle slite med å finne venner og noen å være med første året, fordi jeg alltid har slitt med å bli kjent med andre og åpne meg, men det gikk utrolig fort å komme seg inn i vennegjenger. De fleste kommer alene og kjenner ingen, så alle er i samme båt. Man får venner både på studiet, de du bor med og de du møter gjennom venner og utenfor studiet. 

Det å bruke engelsk til daglig gikk egentlig veldig fint. Siden jeg leser og skriver på engelsk til vanlig, og har gjort det i snart åtte år. Det var derfor jeg valgte å ikke studere i Norge, men heller flytte til et sted hvor alt foregår på engelsk, så det skulle bli lettere for meg å holde flyten når jeg skriver. Problemet mitt er egentlig når jeg kommer hjem og inn i norsk til vanlig, hvor jeg ikke klarer å huske norske ord, uttrykk eller setningsoppbygging i samtaler, fordi jeg har blitt så vant til å snakke på en annen måte.
 

Studiet

Jeg studerer "Creative Writing", noe jeg har elsket siden jeg var liten, så jeg synes det er kjempespennende og interessant å lære om det, ikke bare sitte hjemme i Norge og skrive for meg selv. Foreleserne er utrolig flinke og jeg føler ofte jeg må pushe meg selv for å gjøre det beste jeg kan, selv om jeg gjør noe jeg føler jeg er god på uten studiet, og det liker jeg. Oppgavene vi får er utfordrende og får meg til å tenke i andre retninger og prøve meg på andre skrivemåter. 

Det første året er fokuset mest på å bli kjent med andre og få seg venner, så det er egentlig da man har både tid og energi til å gå ut, feste, drikke. Det er mange fine turer å gå i Winchester, så man kan gjøre det. Katedralen er noe å se på, og det er en del restauranter og kaféer å prøve seg på når man er her. Det går tog til både Southampton og London hele tiden og andre steder selvfølgelig, dersom man er interessert i å se litt mer av England, utforske litt mer. 

Det andre året er det mer å gjøre, mer fokus på faget, så du får mer å lese, mer å skrive, mer å tenke på, ihvertfall på "Creative Writing"-studiet, så jeg har opplevd at det er lite tid, lyst og energi til å gå ut, selv om det blir noen turer på nattklubb eller pub innimellom. Når jeg er ferdig med skoleoppgavene for dagen, blir det ofte Netflix og slappe av, dersom jeg ikke har andre planer.
 

Byen Winchester

Winchester er en liten, typisk engelsk landsby man gjerne kunne funnet på et postkort. Det er kort vei fra universitetet til selve byen, hvor man kjøper mat og litt sånn, og byen er omgitt av fantastiske naturstier. "River Itchen" er en fin gåtur i byen, "St. Catherine" og "St. Giles" er fine naturstier hvis man ønsker å komme seg ut av byen og ut i naturen. 

Prisnivået er lavere enn i Norge på det aller meste, så det er veldig greit. Det er billig å kjøpe inn mat og det er billig å spise ute hvis man vet hvor man skal gå.
 

Bolig

Det første året bodde jeg i studentbolig på universitetet, på "Queens". Det var veldig kjekt, siden jeg ikke kjente noen, så det var en fin måte å komme seg inn i et miljø, samtidig som det var på universitetet og jeg slapp å gå langt til forelesningene. Det andre året flyttet jeg til byen, og bor der med tre engelske jeg ble kjent med gjennom universitetet. Jeg trives utrolig godt, selv om det nå er litt lenger (ti minutter) å gå til universitetet når jeg har timer. 

- Sara