Etter snart et år i Manchester har jeg veldig lite negativt å si om denne storbyen, universitetet og det sosiale aspektet av det hele. Jeg kan spesielt tenke meg at studenter som opprinnelig vil til London og andre store, men dyre byer, har et utrolig godt alternativ i Manchester.
 

Byen

​Jeg har bodd både i London og Manchester, og må faktisk si at jeg liker Manchester en smule bedre. London er kanskje penere som by, men med tanke på prisforskjellen, så passer Manchester bedre for meg som student. Det er dermed ikke sagt at Manchester er en forferdelig ukoselig og lite tiltrekkende by, for det er den absolutt ikke. Hvis din første dag i Manchester blir som min, og man kommer dit for første gang, det øsregner og man nettopp har flyttet hjemmefra, så kan byen virke både stor, skummel og trist. Når man derimot har kommet ordentlig inn i det, fått seg gode venner og innsett at solen faktisk kan skinne i denne byen også, så tar det ikke mange ukene før man føler seg 100 % som hjemme her!
 

Universitetet

Universitetet er veldig stort, og i tillegg ligger det et knippe andre universiteter i samme by. Dette resulterer i at omgivelsene i Manchester er sterkt preget av et høyt antall studenter, og man merker fort at hele byen er lagt opp for å kunne takle nettopp dette. Med studentbeviset ditt kommer du langt når det kommer til gratis bussturer og nedsatte priser på puber og i butikker, noe som hjelper godt økonomisk, selv om prisene i Manchester generelt er en god del lavere enn de er i Norge. Kronekursen har så klart stor innflytelse på prisnivået, men selv dette året hvor kursen har vært håpløs for de norske studentene, er det likevel billigere enn å bo i Norge.

Universitetets fasiliteter generelt kan jeg ikke snakke om, men det som tilhører Business-skolen kan jeg rose opp i skyene! Med store forelesningssaler med gode lydforhold, behagelige stoler og generelt utrolig flinke forelesere, har jeg lite negativt å si om det. Vi er flere hundre elever på studiet, men likevel får man et personlig forhold til noen av foreleserne gjennom seminarer, andre mindre grupper samt forelesernes kontortimer.
 

Studiet

Når det kommer til studiet mitt, så studerer jeg Management med entreprenørskap, innovasjon og bærekraftighet som spesialfelt. Managment-studiet på business-skolen er utrolig stort, og selv om det er utallige spesialfelt å velge mellom, har alle sammen felles førsteår. Dette er utrolig bra lagt opp, i og med at du ikke trenger å spesialisere deg før på slutten av første år.

I løpet av dette første året har du fått en grundig opplæring i det fundamentale innenfor finans, business, økonomi, markedsføring og andre fag, som arbeidspsykologi og sosiologi. I de aller fleste fag har man hatt innleveringer eller mindre prøver som teller en del av karakteren, men eksamener som i hovedsak teller desidert mest. Dette systemet er også lagt opp på en god måte, noe som gjør det enklere å stå i fagene, og å være organisert nok til å ikke få en haug med lesing å gjøre rett før eksamen. Jeg har også venner som studerer helt andre ting, som ingeniør og sosialantropologi, og jeg har enda til overs og møte en student som ikke er fornøyd med både valg av studie og universitetet som en læringsplattform.
 

Bolig

Ett av de vanskeligste valgene jeg tok før jeg flyttet hit, var å velge hvor jeg ville bo det første året. De aller fleste velger å bo i 'halls', noe jeg vil anbefale alle nye søkere å gjøre. Dette er en fantastisk mulighet til å bli kjent med andre studenter, og det er også en erfaring som er lurt å ha med seg videre. I Manchester er studentboligene fordelt på tre områder; Sentrum, Victoria og Fallowfield.

Jeg vil først presisere at det er utrolig stor forskjell på alle disse områdene, både på godt og vondt. Jeg endte opp i sentrum, noe som har gitt meg stor glede. Det er gåavstand til universitetet, shopping og treningssentre, samt kort vei til matbutikker, uteliv og puber. Victoria ligger mellom sentrum og Fallowfield, og studentboligene her er nok av de med høyest standard. Rommene er ganske store, du deler kun kjøkken med 3 andre (jeg deler med 7), og du har som oftest ditt eget bad. Herfra er det også gåavstand til universitetet. Begge disse områdene er ganske rolige i forhold til det siste; Fallowfield. Fallowfield ligger et godt stykke unna universitetet, men det er her de aller fleste studentene velger å bo: det er billig, utrolig sosialt og veldig livlig. Jeg anbefaler alle som vil søke å sette seg grundig inn i de forskjellige områdene og hva som kjennetegner dem, men det har hittil vært flere av vennene mine som har valgt å flytte, noe som heller ikke har vært et stort problem!
 

Manchester

Manchester er som nevnt en stor by, noe som kan være både positivt og negativ. For min del, som en student som alltid har bodd i store byer og synes dette er det mest ideelle, er Manchester et utrolig godt alternativ. Byen kryr av mennesker, og det er utallige barer, puber, kaféer og restauranter overalt. Når det kommer til shopping ligger Arndale Shoppingcentre midt i byen, noe som var spesielt ideelt når man først flyttet hit. Alle nødvendigheter som sengetøy, tallerkener, oppbevaringsbokser og lignende kunne fås kjøpt i noe som var gåavstand fra der jeg valgte å bo det første året.

Et lite stykke utenfor sentrum ligger Trafford Centre, som er et enda større shoppingsenter. Det står ikke på shoppingmulighetene i Manchester! Noe annet som er nevneverdig med at det er en stor by, er at man alltid møter på nye mennesker, og da spesielt studenter. Det er en veldig åpen atmosfære, og på puber og barer setter man seg ofte sammen med nye mennesker, og ender fort med å prate med dem. Dette vil jeg personlig si at er den største forskjellen på Oslo og Manchester, denne åpenheten man har med fremmede personer.

Når det er sagt er det en by med en god del kriminalitet. Universitetet og byen generelt har kommet med utallige tiltak for å minske problemene som har oppstått for studenter gjennom kriminalitet, noe som viser seg å ha fungert godt. Det finnes taxiordninger for å komme seg trygt hjem, og diverse ”fristeder” rundt om i byen der man kan gå innom midt på natten hvis man føler seg utrygg.
 

Students' Union

Universitetet har som mange andre universiteter en Students' Union. Denne har vært til stor hjelp både når det kommer til å skaffe informasjon, samt å bli med i forskjellige ”societies” (studentforeninger). To ganger i året arrangeres det ”student fair” i dette bygget, der ledere av alle studentgruppene er, og du kan melde deg inn i forskjellige grupper. Her har du mulighet til å bli medlem i alt fra korgrupper til egne piratgrupper, og idrettsmessig tilbyr de alt mellom himmel og jord, bokstavelig talt. Med 3 store idrettsanlegg som benyttes, samt andre fasiliteter rundt om i byen, kan du bli med på alt fra innendørs slalåm til scubadiving. Dette er også en fantastisk mulighet til å møte nye mennesker, og å føle tilhørighet i en gruppe med likesinnede studenter. I Students' Union er det også kaféer og en diger bar/pub, der det alltid er liv og røre, og arrangementer som blir gjennomført. Det er også en egen informasjonsdisk, der du kan få hjelp til alt fra å finne frem, informasjon om leksehjelp til når de neste store artistene skal holde konserter i byen.
 

Positive opplevelser

Det å være student i Storbritannia har gitt meg mer eller mindre bare positive opplevelser og utfordringer. Språket var for min del ikke noe problem, men nå har jeg snakket engelsk både hjemme og når jeg bodde i London. Andre nordmenn som kanskje ikke har like stor erfaring med språket har likevel klart seg strålende; det er viktig å huske at nordmenn generelt er utrolig flinke i engelsk i forhold til veldig mange andre nasjonaliteter. Byen er preget av studenter fra hele verden, noe som gir deg kunnskap om andre kulturer det er vanskelig å lære fra å kun lese om det i en bok.
 

Tips

​Hvis det er to tips jeg vil gi fremtidige studenter som vil til Manchester eller Storbritannia generelt, må det bli å huske at alle er i samme situasjon som deg selv, og å forberede seg på at eksamenene er utrolig korte i forhold til det vi er vant med hjemme. Dette er kanskje det punktet som var mest overraskende og vanskelig for mine norske medelever og meg selv; eksamenene våre varierte fra 1 time til 90 minutter, noe som kan bli stressende når vi er vant til heldagsprøver.

Til slutt vil jeg påpeke at lave priser gir oss mulighet til å dra på dagsturer til andre byer, spise flere middager ute, og generelt alltid kunne bestille et par øl flere enn våre venner i Norge!

- Caroline​