Jeg tar en mastergrad i Sports Management ved University of Stirling og jeg har nå blitt relativt godt kjent med universitetet, omgivelsene og det britiske studieløpet i det jeg beveger meg inn i det 2. semestret av 3. semester, som er strukturen på masterstudier her i Skottland.
Etter diverse studier og kurs i Norge, var jeg bestemt på å oppleve noe nytt på "tampen" av mitt studieløp og ville gjerne finne et masterstudie på de britiske øyer som svarte til mine ønsker. Jeg kom i kontakt med Across the Pond relativt tilfeldig,gjennom en søkemotor på nettet, men er i dag veldig glad for at de dukket opp og hjalp meg i min søken- og søknadsprosess på mine studier her borte.
Med min bachelor i organisasjon og ledelse samt jobb- og interessebakgrunn i idrett og fotball spesielt, var det naturlig for meg å prøve å finne studier her på "balløya", og det var Across the Pond mer enn villige til å finne for meg. De gav meg flere alternativer, men etter å ha søkt på tre masterstudier, MSc in Sport Management, både to i London og mitt nåværende ved Stirling Uni, og fått innpass på alle tre, falt valget tilslutt på Across the Ponds alternativ. Bakgrunnen for dette var at boforholdet her borte, med tilgang til både friluftsliv og småbyliv, passet meg personlig, mye bedre enn kanskje støyen av London for denne perioden, samtidig som mitt studie var meget høyt rangert og slik havnet jeg her i Skottland.
Kort fortalt om studiene her borte så er masterprogrammene delt i tre semester, hvor du første går fra medio september til medio desember, deretter har du 8 uker "juleferie", etterfulgt av ett nytt semester som går fra medio februar til slutten av mai. Deretter handler det 3. og siste semesteret, utelukkende om selve Dissertation (masteroppgaven). Arbeidsmengden er relativt "tung", når det står på. Ikke at det er noe "synd" på noen her borte, en har nok tid til det en måtte ønske, bare prioriteringene er på plass og en ikke venter med oppgaver og lesing til siste slutt.
I og med at en nå er på masternivå, vet en at det en kanskje kom unna med på bachelornivå ikke lenger strekker til og med så korte semester kommer eksamener og innleveringsfrister fort på deg, så det gjelder å både være motivert og målbevisst, så går det garantert bra. Fagene er allsidige og relativt spennende, selv om jeg må innrømme at det er stor forskjell på nivået på mine professorer, noe jeg hører de øvrige drøyt 30 norske student nevne her også, når vi en gang i måneden (cirka) avholder skandinavisk middag og snakker om alt fra fest og moro, studier og hvordan 17. mai blir med kilt som nærmeste alternativ til vår tradisjonelle bunad.
Hva gjelder boforhold har jeg en "liten" ting å melde, i hvert fall i forhold til studenter som meg selv som dro over i "voksen" alder og kanskje har hatt egen bopel tidligere. Jeg fikk plass ved masterstudentenes egen studentbolig her borte, med både egen dusj og toalett og ble "solgt" tanken at jeg således var heldig. Det var jeg dog ikke. Jeg dro over til Skottland, aldri tidligere verken vært i Stirling eller Skottland og åpnet døren til denne boenheten. Seks dager senere hadde jeg gjennom tilfeldigheter og iherdig arbeid, leid et to-etasjes hus, privat, med en kineser, en skotte og en amerikaner i midten av byen, til og med til en lavere sum enn hva jeg skulle betale ved 'John Fortys Court', som var navnet på studentboligen (visstnok designet etter arkitekturen av et svensk fengsel - no joke). Uansett, for unge studenter som er første gangen ut av redet, eller andre som finner det utfordrende å bli kjent med nye mennesker av alle nasjonaliteter, så er det nok best å anbefale studentboligene, hvor en naturligvis kommer fort i kontakt med nye mennesker. Men, for den "eldre garde" så vil jeg absolutt anbefale å gå via de private utleierne å finne deg en bolig i byen Stirling (ligger 8 minutter med buss fra universitetet og har alle tilbud du måtte ønske/trenge).
Universitet i seg selv og tilhørende campus er helt nydelig og du vil garantert trives godt på selve skoleområdet. Er du veldig glad i å trene, som undertegnede, så har du alt du trenger her. jeg nevner fort 6 fotballbaner, innendørs- og utendørs tennisbaner, treningssenter, svømmehall, ++, kostet vel 800,- for et årsmedlemskap av alt sammen. Som kjent, ble jo filmen 'Braveheart' spilt inn på enden av golfbanen som ligger vis-a-vis campus, så naturen er nydelig og det finnes flere historiske monumenter i nær tilhørlighet som egner seg utmerket for gangtur på søndager. Forøvrig så var myten om det skotske været, ingen myte. Jeg opplevde i løpet av en forelesning på to timer å se regn, sludd, haggel, regn og strålende sol i løpet av en kort time og lignende hendelser skjer daglig, merkverdige greier, men det gjør i hvert fall at de bergensfødte studentene her borte, føler seg som hjemme.
Avslutningsvis vil jeg gjerne få anbefale mitt studie, MSc Sport Management, til studenter hjemme som ønsker seg en framtid innen idrettsadministrasjon og ledelse som er veien jeg går. Enten det er bachelor- eller masterstudier du tar høyde for, anbefaler jeg Stirling og bruken av Across the Pond og er relativt sikker på at du får en god studieopplevelse her i det skotske høyland.
- Frank
Her på universitetet i Stirling har jeg det veldig bra, jeg storkoser meg! Jeg er veldig fornøyd med valget av universitet.
Når jeg bestemte meg for å studere i Skottland, visste jeg egentlig ikke hva jeg gikk til. Jeg hadde aldri engang vært i Skottland før, men jeg fikk utrolig bra hjelp fra Across the Pond. Uansett hva jeg lurte på fikk jeg svar fra dem på utrolig kort tid, helt topp! Jeg skal selvfølgelig innrømme at jeg kjenner hjemlengselen her litt til tider, men bare på en positiv måte og da er jeg fornøyd.
Jeg er veldig fornøyd med universitetet og campuset her generelt, og faktisk også botilstanden min! Jeg bor på campus, i Andrew Stewart Hall. Her har jeg mitt eget bad, men jeg deler kjøkken med en del andre. Jeg syntes først at dette hørtes helt pyton ut, men er faktisk storfornøyd. Jeg har vært så heldig at jeg deler kjøkken med seks kjempegreie skotske jenter. Disse jentene har jeg blitt veldig gode venner med, noe som jeg antageligvis ikke hadde blitt ellers. Jeg har også blitt kjent med en gjeng med nordmenn her nede. Dette er veldig godt siden de aller fleste av dem er bedre kjent enn meg her i byen, så hvis jeg lurer på noe er det bare å spørre dem.
Jeg syntes også at fagene går bra så langt. Jeg skal innrømme at den første uka var litt hard, jeg var ikke vant til foreleserne mine, og selvfølgelig var det også litt uvant at alt foregår på engelsk hele tiden. Men nå som jeg har vært her nede et par måneder tenker jeg ikke engang på dette lenger. Jeg kunne med andre ord ikke vært mer fornøyd og kommer til å fortsette på masterstudier når jeg er ferdig med bacheloren!
- Rebecca
Jeg studerer psykologi ved University of Stirling. Stirling er en relativ liten by midt i mellom Glasgow og Edinburgh. Selv om byen er liten, vil jeg si at campus måler seg med noen av verdens flotteste universiteter. Campuset har en innsjø liggende midt i og det er fantastiske landskap med fjell rundt.
Det første året bor man på campus i «accommodations», hvor du deler kjøkken og bad med rundt 10 personer. Dette er en utrolig bra måte å bli kjent med mennesker på, og «kjøkkengjengen» blir veldig ofte din gruppe av venner de første litt skremmende månedene. Campus er veldig stort og det er ganske mange forskjellige «accommodations» du kan bo på. Enten om du vil betale mer for å ha eget bad som «Willow Court», eller om du er like fattig som det jeg var, og bo på det litt mindre glamorøse Geddes Court, hvor du deler kjøkken og bad med 14 andre. For min del funket det helt greit sånn for å bli kjent med folk, men det å bo oppi så mange mennesker på et lite rom holder for et år. Så etter første året flytter alle ut til leiligheter eller andre «accommodations» på campus.
Det å bo i Stirling er veldig billig. Mat, kollektivtransport og husleie er mye billigere i Norge, og det kompenserer mye for skolepengene du betaler som norsk student i Storbritannia. Dette må man også være klar over når man flytter «across the pond», at det koster. Det er ikke gratis å gå på universitet i Storbritannia som det er i Norge. Når det er sagt så er det absolutt verdt prisen i forhold til erfaring, engelskkunnskapen, vennene, og alle de fantastiske opplevelsene du får her.
University of Stirling er et sportsuniversitet først og fremst. Det er ekstremt mange sportsklubber og de aller fleste er medlem av en eller flere av disse klubbene. Det er en helt fantastisk måte å bli kjent med folk på, og om du skal studere her så anbefaler jeg på det aller sterkeste å bli med i en sportsklubb eller noen andre klubber. I tillegg til sportsklubber er det også andre klubber som ikke baserer seg på sport, som drama, paintball, sjakk, debattlag, osv. og om noe mangler kan du stifte en ny klubb selv.
Jeg studerer psykologi og skal nå gå over på andre året. Det første året du går i Stirling har du i tillegg til din «major» to andre fag, og det første året står de to andre fagene på lik linje som det du studerer som hovedfag. Dette endrer seg litt utover i studiene, hvor du på tredje året bare har ditt egen studie å tenke på. Psykologi som fag er ekstremt gøy og det er bygd opp relativt likt som profesjonsstudiet i Norge. For min del er planen å bli først godkjent klinisk psykolog i Storbritannia, før jeg håper på å bli godkjent i Norge også. Dette vil nok ta litt tid, og det er ikke en 100 % sjanse på at det går, men jeg vil ikke fraråde noen som tenker på det samme å droppe å studere her på psykologi. Studiet bygger seg på 4 års bachelor og så en master/doktor som kommer litt an på hvilken retning du tar og hvor mange år masteren kommer til å vare.
Siden Stirling er en såpass liten by er det selvfølgelig også færre fra Norge som har hørt om stedet og de fleste velger større byer som Edinburgh eller Glasgow om de skal studere i Skottland. Derfor er vi relativt få som studerer i Stirling, noe som egentlig er ganske greit for å ikke ende opp med å bare ha norske venner. Her blir kjent med skotter, irer, tyskere, spanjoler, osv. Det å være norsk student her er ikke et problem og de fleste briter er veldig like nordmenn, så man får ikke et veldig kultursjokk. I tillegg til at det finnes masse andre internasjonale studenter fra absolutt alle verdenshjørner.
Dette har allerede vært et fantastisk år, og jeg gleder meg masse til de tre andre.
- Julia
Privacy & Data Protection Policy | Cookies Policy | Anti-Slavery & Human Trafficking Statement | Terms & Conditions | Vacancies
2025
Copyright © Across the Pond - Study in Britain Ltd. All rights reserved.