Når man tar tittelen i betraktning, så er det lett å bli litt skremt. Storbritannia har en lang og rik historie, så det er noe optimistisk å tro at man skal få samlet alt i et lite blogginnlegg, men vi har gitt det et forsøk! Målet med dette innlegget er å gi deg en grov oversikt over epokene som har definert britisk historie. Dette vil definitivt komme godt med for enhver student som har tenkt seg til et britisk universitet den kommende høsten.
Tenk: Stonehenge.
Menneskene som levde på de britiske øyer for flere tusen år siden etterlot seg noen fantastiske spor for ettertiden. Den egentlige funksjonen til steinsirkelen vi kjenner som Stonehenge er et mysterium for oss i dag, men man heller mot at byggverket hadde en spirituell betydning for samfunnet rundt.
Steinene som er reist på utsiden av Salisbury i England, ble fraktet hundrevis av kilometer før de ble satt i formasjon, en helt vanvittig prestasjon når man tenker over hjelpemidlene disse menneskene hadde til rådighet.
Steinsirkler, gravhauger, og andre arkeologiske bevis på menneskelig aktivitet er spredt godt rundt hele Storbritannia. Sammen gir de oss et bilde av samfunnet som en gang eksisterte på de britiske øyene.
Tenk: Romerske bad og Hadrian’s Wall
Romerriket hadde en fascinasjon for det de kalte «Britannia», og prøvde ved flere anledninger å erobre øya. Den notoriske Julius Cæsar var selv delaktig i flere forsøk på erobring. Likevel var det en annen keiser som virkelig skulle sette sitt preg på det britiske landskapet. Under keiser Hadrian tok romerne seg lengre nord enn noen gang.
Ved dagens grense mellom Skottland og England ble det bygget et enormt forsvarsverk som vi kjenner som «Hadrian’s Wall», som fremdeles står som et monument på romernes aktivitet.
Byen Bath, som romerne døpte til «Aquae Sulis», var et område med mye aktivitet på denne tiden. Her finnes det fremdeles naturlig oppvarmede vannkilder som romerne bearbeidet med sin spektakulære byggeskikk, et fantastisk reisemål!
Tenk: Kong Arthur og vikinger på tokt
Da romerne begynte å trekke seg ut av Storbritannia, ble vakuumet fylt av reisedyktige anglosaksere fra det vi i dag kjenner som Nederland, Tyskland og sørlige Danmark. Dette folkeslaget ble raskt den dominerende faktoren som formet det britiske landskapet, hvor keltere ble underlegne og ofte skjøvet til utkanten av øya.
Det er nettopp i denne konteksten at legenden om Kong Arthur finner sted. Som en keltisk konge skal han ha forsvart sitt folk mot fremadstormende anglosaksere. Legendene om Arthur oppstod først rundt 1100-tallet, og det er lite som tyder på Kong Arthur faktisk var en historisk skikkelse, men heller et symbol for keltisk stolthet. Likevel er historiene om denne legendariske kongen en fin måte å skape seg et bilde av denne perioden av britisk historie på.
Senere i denne perioden blir også Storbritannia hyppig besøkt av vikinger. Anglosaksiske kongedømmer ble ofte offer for vikinger på tokt, og det hele startet med angrepet på Lindisfarne i 793. Vikingtiden regnes som avsluttet i 1066, året hvor vår egen Kong Harald Hardråde taper slaget ved Stamford Bridge, og William Erobreren fra Normandie angriper Storbritannia og tar over makten. Dette er et stort vendepunkt i britisk historie.
Tenk: Riddere, Robin Hood og korsfarere, William Erobreren
Av alle engelske konger, så vil nok Vilhelm Erobreren være en av de man husker best. Som enehersker i Normandie (Frankrike) ledet han et spektakulært angrep på Storbritannia som ville sette preg på de neste 1000 årene. William var ikke bare en angriper, han var en erobrer. Etter slaget ved Hastings i 1066, så sørget han for å bli kronet til konge av England, og gikk i gang med å bygge massive festninger rundt om i Storbritannia. Hans etterfølgere sørget for å legge under seg Wales, og senere ble også Skottland innlemmet i det forente kongedømmet vi kjenner i dag.
I årene som fulgte William, kommer det også flere kjente konger og dronninger. Mange har nok hørt om Rikard Løvehjerte som var besatt av tanken på Jerusalem. Han var borte i årevis på korstog til det hellige landet. Broren hans er best kjent som erkefienden til Robin Hood, kong Johan. Det var også kong Johan som skrev under Magna Carta etter press fra sine baroner. Dokumentet har en sentral plass i britisk historie, og regnes som det første museskrittet mot et moderne demokrati.
På denne tiden er det også kirken som står i sentrum, og paven var den høyeste autoriteten i det europeiske verdensbildet. I Storbritannia ble det bygget enorme katedraler i denne perioden som fremdeles står den dag i dag. Gode eksempler på disse er katedralene i Winchester, Salisbury og York.
På slutten av denne perioden går Storbritannia, som de fleste andre land, gjennom en stor pandemi vi kjenner som svartedauden. Dette er en periode hvor man har regnet ut at omtrent en tredjedel av befolkningen i Europa døde. Dette skulle få dramatiske konsekvenser for britisk historie.
Tenk: Henrik den åttende og hans mange koner, Elizabeth I, William Shakespeare, oppdagelsesferder, opplysningstiden
Tudorperioden begynte med en stor konflikt mellom de aristokratiske husene Lancaster (rød rose) og York (rød rose), også kjent som rosekrigene. Det er fra denne krigen mye av handlingen fra Game of Thrones er inspirert, så det burde gi deg et visst inntrykk av det politiske klimaet i Storbritannia på denne tiden.
Perioden som følger blir karakterisert med mye konflikter rundt arverekkefølge, Henrik VIIIs mange skilsmisser, religionskonflikt (protestantismen blir en kraftig bevegelse), litteratur, teknologiske fremskritt og oppdagelsesferder.
William Shakespeare beriker perioden med sine enestående dramaer, samtidig som britene utvikler seg til å bli en fremragende sjøfartsnasjon. Ved hjelp av teknologiske nyvinninger som sekstanten, begynner en omfattende kolonisering av den nye verden, noe som la grunnlaget for et imperium verden aldri har sett maken til.
Tenk: Den amerikanske revolusjon, den franske revolusjon, Napoleons-krigene, Jane Austen
Mellom 1714 og 1820 bar alle konger av Storbritannia navnet Georg, derav georgiansk tid. I denne perioden er Wales, Skottland og England et forent kongedømme slik vi kjenner det i dag. Når man ser på historien, kan det virke som at Storbritannia var konstant involvert i krigføring i denne perioden, men veldig få konflikter ble utkjempet på hjemmebane.
Jane Austen levde i denne perioden, og hennes bøker involverer ofte aktuelle temaer fra perioden, slik som Napoleons-krigene. Samfunnet i Storbritannia ble preget av internasjonale konflikter, som de lange kampene på den iberiske halvøya, uroligheter i Frankrike og kulmineringen av Napoleons-krigene i slaget ved Waterloo i 1815.
I det britiske samfunnet var det fremdeles et voldsomt klasseskille, og på motefronten gikk damenes kjoler fra å være bokseformet til bjelleformet.
Tenk: Industriell revolusjon, Charles Dickens, Brontë-søstrene
Av alle periodene som kjennetegner Storbritannia, er dette den eneste som har blitt oppkalt etter en og samme monark, dronning Viktoria. Hun inntok tronen i en alder av 18 år og ble sittende til hun var 81.
Den industrielle revolusjonen totalforandret samfunnet og hvordan man levde, arbeidet og døde. Det blir et økende søkelys på sosiale rettigheter, både innenfor litteraturen og politikken. De første fagorganisasjonene blir til, og man begynner å forstå at godene i samfunnet kan fordeles annerledes.
Storbritannia fortsetter å bygge imperiet sitt, og det er i denne perioden man kan snakke om et imperium hvor solen aldri går ned. Viktoria holder den første verdensutstillingen som en hyllest til teknologiske fremskritt og interessante objekter fra hele verden. Det er også i denne perioden mye av den mest toneangivende arkitekturen i London blir til, som for eksempel Big Ben.
Tenk: Downton Abbey, Titanic, verdenskriger
Det er vanskelig å beskrive dette århundret i et lite avsnitt. Bare det faktum at århundret startet med at man brukte hest og kjerre og endte med bruk av mobiltelefoner er direkte skremmende. For Storbritannia markerer verdenskrigene en overgang fra å være verdens desidert største militærmakt, til at de blir underlegne USA, som vokser til å bli den første virkelige supermakt.
Jeg håper denne raske gjennomgangen av britisk historie har gitt deg en bedre oversikt over periodene som har vært med på å forme dette fantastiske landet. Med alt det har å by på, så håper jeg din studietid i Storbritannia blir helt fantastisk!
Skrevet av Henrik - 03. May 2020
For en stund tilbake ble vi invitert av Queen’s University Belfast til å komme på besøk for å oppleve byen og bli kjent med universitetet. Vi reiser ofte på besøk til universitetene våre, men denne gangen var det litt ekstra spennende, da få av oss hadde erfaring med Nord-Irland fra før av.
Vi brukte tiden vår godt og fikk opplevd over gjennomsnittet av hva en turist kan håpe å få med seg på en slik storbyferie. Likevel satt vi igjen med følelsen av å kun ha opplevd brøkdeler av hva denne sjarmerende byen har å by på. Begeistringen var såpass stor at jeg føler det er på sin plass at vi skriver et lite reisebrev fra turen.
Vi ble hentet i taxi fra flyplassen av en sjåfør med like interessant kjørestil som aksent. Jeg kom tidlig i skade for å innrømme at jeg ikke visste at George Best kom fra Belfast. Stemningen var trykket. Heldigvis kontret en av kollegene mine med å nevne Titanic (som vi jo visste ble bygget i Belfast) og dermed så snudde humøret til vår kjære sjåfør på flekken. Det som fulgte var et langt og interessant foredrag om Titanic, avsluttet med en lengre tirade om hvordan det var engelskmennene som var ansvarlige for å ødelegge dette smykket av et skip. Jeg likte Belfast allerede, en by hvor du vil komme langt dersom du leser deg opp på George Best og Titanic.
Vi startet besøket med en lunsj ved Titanic Belfast. Dette er et opplevelsessenter på samme sted som Titanic ble tegnet og bygget i 1912. Ved siden av senteret er det et hotell med samme navn. Her er innredningen i samme stil som skipet, noe som gir det hele et historisk og spennende preg. Menyen og kelnerne var tidsriktige, og maten var nydelig. Jeg vurderte å spørre kelneren etter en isbergsalat, men bestemte meg for å la det være.
Selve opplevelsessenteret har en stilig effekt, hvor bygget i seg selv står som et testament på størrelsen til baugen på Titanic. Det hele er et mektig skue, og man får virkelig respekt for hva denne byen presterte å bygge for over 100 år siden.
Neste dag ordnet universitetet med en buss som kjørte oss rundt i Nord-Irland slik at vi skulle få et inntrykk av omgivelsene til Belfast. Nord-Irland er et lite land, og man kan fint ta seg fra den ene siden til den andre på mellom to og tre timer.
Landet har opplevd en økende turisme de siste årene, mye av dette på grunn av innspillingen av Game of Thrones. Det finnes flere lokasjoner man kjenner igjen fra serien, og det er gode transporttilbud. Det slo meg tidlig at denne turismen kler Nord-Irland godt. Befolkningen er særdeles gjestmilde og stolte av landet sitt. Det er nesten ikke til å fatte og begripe at det samme stedet har en fortid som en av de mest urolige og til dels utrygge landene i Europa, om man spoler tilbake til et sted mellom 60- og 90-tallet. Det nærmeste jeg kom en slik situasjon var når en bartender nærmest truet meg til å ta imot en gratis smak av det lokale brygget. Vi takket selvfølgelig ja til å se noen av innspillingslokasjonene fra Game of Thrones, etterfulgt av et besøk til legendariske Giant’s Causeway. Sistnevnte er et massivt område som kun består av sekskantete steinsøyler, formet av et underjordisk lavautbrudd for noen titalls millioner år siden
Vi avsluttet rundturen med et besøk på The Old Bushmills Distillery for en grundig gjennomgang av de irske tradisjonene for produsering av whiskey. Bushmills ligger i et område hvor man kan dokumentere tradisjoner for whiskey helt tilbake til 1608, og denne tradisjonen skulle vi få smake igjen og igjen, og igjen.
Etter en gjennomgang av hele prosessen bak en tønne med whiskey, fikk vi ta plass rundt et stort bord. Det var nå slutt på å bare bruke øyne og øre, nå skulle alle sansene til pers. I Norge er vi vant til et snev av tilbakeholdenhet når det kommer til sterke drikkevarer. Det var derfor ikke mangel på forbauselse da vi fikk servert hvert vårt brett med ulike typer whiskey, og en egen guide som skulle ta del i smakingen. Guiden vår var en lidenskapelig whiskey-entusiast, og vi forsto tidlig at dette ikke var hans første gjennomgang av sortimentet denne dagen. Til tross for lovende ord om hint av kirsebær, fløte og eik i diverse varianter, så ble vi ikke helt frelst, men vi satt igjen med stor respekt for håndverket, og turen tilbake til Belfast ble litt i overkant munter.
Neste dag var det selve universitetet vi skulle få se på nært hold. Vi visste en god del om universitetet fra før av. Det er et akademisk veldig sterkt universitet, som også er anerkjent for å være ett av de bedre i Storbritannia. Man vet likevel aldri nok om et universitet før man har opplevd det i levende live.
Universitetet scorer høyt på det såkalte «Harry Potter-barometeret», som jeg har skrevet om tidligere. Her er det majestetiske byggverk, store spisesaler, eiketak og nok mahogni til å dekke dørken på et større cruiseskip. Det er også topp moderne bygninger, som det nye biblioteket, som vi lot oss imponere veldig av.
Selve universitetet ligger midt i byen, så det vil alltid være en kort gåtur til nærmeste pub eller restaurant. Belfast for meg ble som et sjarmerende London i miniatyr. Du er i en storby, men det er en slags følelse av intimitet og kultur som gir deg fornemmelsen av å være i en liten hyggelig landsbygd.
Det er ikke så mange nordmenn i Belfast enda, men jeg vil tro at det bare er et spørsmål om tid før flere får øyene opp for at Nord-Irland er et veldig godt alternativ for oss som elsker det britiske!
Vil du vite mer om Queen`s Belfast eller andre universiteter i Storbritannia så kan du ta kontakt og få din egen veileder her. Alle våre veiledere tilbyr ubegrenset gratis hjelp og det er helt uforpliktende å ta kontakt med oss for å få mer informasjon!
Om du kunne tenke deg å lese mer om livet ved britiske universiteter så har vi en samling av studentopplevelser fra flere av våre universiteter her.
Skrevet av Henrik - 10. March 2020
Studentforeninger står veldig sterkt i Storbritannia. Universitetene har tradisjon for å tilrettelegge godt for at studentforeninger skal blomstre og være en stor del av livet på campus. Slike lag og foreninger byr ofte på en salig blanding av aktiviteter, idretter, hobbyvirksomhet og politisk engasjement.
For mange som har studert i Storbritannia er det nettopp fra ulike studentforeninger man sitter igjen med de beste minnene. Vi i Across the Pond anbefaler alle våre søkere til å utforske disse foreningene. Her vil du finne noe for enhver smak, alt fra sport og idrett til det mer obskure.
Denne uken har vi utforsket ulike studentforeninger hos våre universiteter på jakt etter noen av de som er litt utenfor normalen. Vi håper du vil la deg inspirere til å utforske dette videre på ditt kommende universitet!
Dette er en av de største og mest populære foreningene ved Newcastle University. Dette til tross for at tittelen ikke nødvendigvis gjør en god jobb med å forklare hva du har i vente om du melder deg inn. The 20 Minutes Society er en forening for deg som liker en overraskelse i hverdagen, og som ikke har et stort behov for kontroll. Konseptet går ut på at du får en tekstmelding 20 minutter før du skal møte opp på et angitt sted hvor det er planlagt en aktivitet for gruppen. Dette kan være alt fra en runde minigolf til en tur til Budapest(!).
Det å utføre fiktive drap på venner og kjente har etter hvert blitt en populær fritidsaktivitet ved flere universiteter i Storbritannia. Denne aktiviteten ble introdusert i organisert format en gang på 80-tallet og er nå dagligdags ved flere campus rundtomkring i Storbritannia. Reglene varierer litt, men essensen går ut på at du får utdelt et offer du skal «ta livet av», og en tidsfrist for når jobben må være gjort. Høres det gøy ut? Haken er at det vil også være en ukjent person på jakt etter deg. Så om du trives med mord og mysterier samt et snev av paranoia, så er dette foreningen for deg! For ordens skyld, så må vi legge til at det er mulig å være med i flere omganger, så en endelig død risikerer du altså ikke.
Om du ikke kjenner til Quidditch eller Rumpeldunk fra før av, så er dette sporten som blir spilt på trollmannskolen til Harry Potter, fra J.K. Rowlings bøker. Quidditch har etter hvert blitt en folkekjær sport ved britiske universiteter, og synet av studenter løpende rundt med en sopelime mellom bena har blitt nokså normalt på de fleste campus. De fleste universiteter har i dag en studentforening dedikert til Quidditch, og de senere årene har det også blitt arrangert turneringer mellom universitetene. Om du lurer på hvordan dette foregår, kan du se en kamp mellom Leeds og Derby her. Hvem vet, kanskje vi kan få en norsk mester i Quidditch i årene som kommer?
Har du en indre drøm om å bli sirkusartist, eller er du allerede en dreven magiker? Denne studentforeningen samler alle med smak for det obskure, med eller uten erfaring. Noe av det beste med å gå på et britisk universitet er at det finnes noe for enhver smak, og det er lett å møte åpne og imøtekommende mennesker. Etter en slitsom eksamensperiode må det være deilig å kunne dra ned på den lokale puben og sluke flammer med venner og bekjente tenker nå vi!
For mange vil tanken på å ha flere bisvermer på campusområdet være nokså fremmed, men ikke for denne studentforeningen. Beekeeping Society finner man flere steder i Storbritannia og de er stolte eiere av bikuber som de forvalter på campus. De har som målsetting at alle deres medlemmer skal få muligheten til å jobbe med kubene og lære mer om forvaltningen av dem. Foreningen er også engasjerte i samfunnstiltak som fremmer forståelse og prioritering av bienes tilværelse.
Skrevet av Henrik - 03. March 2020
Lurer du på hvilket universitet du skal velge? Da anbefaler vi på det varmeste at du drar og besøker ett eller flere universiteter! Vi kan hjelpe deg å organisere et slikt besøk.
I disse dager er mange studenter i kontakt med Across the Pond. Noen av dere har allerede søkt og begynner å få svar på søknadene deres, samtidig som mange er i gang med å forberede en søknad. Felles for alle er at det er mye spenning og usikkerhet i lufta!
I Storbritannia kan du søke på fem forskjellige studier og du slipper å sette opp en prioriteringsrekkefølge. Dette betyr at du kan søke på fem valg, og vente helt til du får svar fra universitetene før du trenger å bestemme deg for hvilket du vil gå for.
For oss veiledere i Across the Pond er dette en kjempefin tid hvor vi kan engasjere oss sammen med dere og bidra til at dere finner frem til det universitetet som passer aller best. Vi i Across the Pond har selv besøkt alle våre universiteter opptil flere ganger, og kjenner godt til hva de har å tilby. Når det er sagt så er det til syvende og sist kun du som kan ta det endelige valget om hva som passer best for nettopp deg!
For noen er valget enkelt, man har kanskje sett på det samme universitetet over lengre tid og har rukket å bli skikkelig forelsket. For andre så kan valg av universitet være veldig vanskelig, og uansett hvor mye informasjon man har, så føler man seg fremdeles usikker. Vårt beste råd er at du da vurderer å reise på besøk til ett eller flere av universitetene du har søkt til. Vi hjelper deg gjerne med å få det til!
Dersom du ønsker å besøke et universitet så er vårt beste råd at du sier fra til din veileder i Across the Pond. Dersom du ikke har en, kan du få en her. Vi kan da ta kontakt med universitetet og ordne et møte for deg. Her vil du kunne få en omvisning rundt på universitetet, et møte med fakultetet du har søkt til, og du kan få prate med studenter som kan fortelle deg mer om hva du har i vente.
Vi opplever ofte at våre søkere kommer hjem fra slike besøk med mye entusiasme og inntrykk slik at valget føles lettere å ta. Dessuten er det en perfekt unnskyldning for å ta med seg en venn eller et familiemedlem på en miniferie til Storbritannia!
Våre veiledere har også oversikt over når universitetene holder Open Days, hvor hele dagen er satt av til å ta imot potensielle studenter for det kommende året. Dette er også noe du burde vurdere dersom du ønsker å få mest mulig ut av besøket.
Våre veiledere står klare til å hjelpe deg!
Skrevet av Henrik - 07. February 2020
Vi opplever stadig en økende interesse for studier som fokuserer på eventer eller arrangementer, turisme, hotell og ledelse. Dette er en enorm bransje som er i en konstant utvikling. Det er derfor betydningsfullt at universitetene henger med i utviklingen, og kan tilby en konkurransedyktig utdanning. Denne uken har vi sett nærmere på et prima eksempel på dette, nemlig Edge Hotel School ved University of Essex, hvor du kan ta grader som Event Management og Hospitality Management.
Denne utdannelsen kan ta deg rundt i hele verden. Du kan få jobb innenfor luftfart, cruisebåter, hoteller, festivaler og restauranter. Det er et stort søkelys på å anskaffe erfaring tidlig, og trives du i denne bransjen har du verden for dine føtter fra første stund. Edge Hotel School ved University of Essex tilbyr utdanninger som er yrkesrettede, innovative og i absolutt verdensklasse. Du vil nemlig få anledning til å tilegne deg erfaring fra deres eget campus-hotell med hele fire stjerner!
Hotellet, kjent som Wivenhoe House, har rundt 40 soverom med tilhørende restaurant, konferanse og bankettsal. Dersom du velger å studere ved University of Essex må du raskt knyte slipset ditt. Dette hotellet arrangerer over 300 tilsetninger i året, og hele 50 bryllup. Her får du som student anledning til å både være med på planlegging og gjennomføring. Du vil med andre ord kunne vise til en imponerende CV allerede før du er ferdig med utdannelsen din.
I tillegg til en kontinuerlig praksis ved Wivenhoe House har universitetet sterke bånd til bransjen, som studentene blir oppmuntret til å dra nytte av. Du kan forvente kjente ansikter på gjesteforelesninger samt invitasjoner til en egen «master class» med ledene skikkelser fra næringslivet. Universitetet har sterke forbindelser til det legendariske hotellet The Ritz i London, Hilton-kjeden, O2 arena, og de blir hyppig invitert til å bidra på arrangementer og tilsetninger.
Tidligere har studenter fått anledning til å jobbe på store prosjekter som BRIT awards, og selve rosinen i pølsa, det kongelige bryllupet.
Skrevet av Henrik - 20. December 2019
- Jeg hadde sett for meg at jeg skulle føle meg mye alene, det skjedde ikke. Jeg har så mange nye venner nå, som jeg kan invitere med på puben eller spille videospill sammen med.
Hjemlengsel er ofte et tema når man skal flytte hjemmefra for første gang. Det spiller sjeldent noen rolle om du skal begynne på universitetet, folkehøgskole, militæret eller kanskje bare på en ekstra lang ferie. Hjemlengsel er aktuelt for mange.
Hjemlengsel er gjerne en følelse av stress eller angst som følge av separasjon fra mennesker og steder som du holder kjært. Det kan påvirke hvem som helst, og det er ikke nødvendigvis avstanden hjemmefra som er avgjørende. Det rammer britiske studenter på lik linje som internasjonale studenter. De aller fleste opplever at symptomene roer seg betraktelig når man har funnet seg til rette i sin nye studiehverdag.
Følelsen av savn forekommer hyppigst på starten av semesteret. Det er som regel i korte intervaller at hjemlengselen presser seg på, og det er ytterst sjeldent at følelsen vedvarer i lengre perioder. Det kan for eksempel være at du blir minnet på noen der hjemme, eller at du savner følelsen av at det er familiemedlemmer til stede når du legger deg om kvelden. Ifølge en spørreundersøkelse foretatt av National Union of Students føler de feste studenter som ble spurt at symptomene gir seg etter at den tredje uken av semesteret er fullført.
Emil er en student vi ble kjent med på en utdanningsmesse i Oslo for noen år tilbake. Han studerer i dag Digital Games Development ved University of Brighton på sitt første år. Emil var forfriskende åpen om sin bekymring for hjemlengsel med sin veileder her hos Across the Pond. Dette var noe han hadde tenkt mye på før han bestemte seg for å ta steget og flytte til Storbritannia.
I disse dager er Emil tilbake i Norge på juleferie etter sitt første semester. Vi har benyttet anledningen til å snakke nærmere med Emil om hvordan han håndterte hjemlengselen og om hvordan han har hatt det i sitt første semester på et britisk universitet.
- Nå som du har vært igjennom ditt første semester, vil du reflektere litt over hva du gruet deg til på forhånd og hvordan det var å gå igjennom det?
- Jeg gruet meg mest til å leve alene, flytte vekk fra venner og familie. Tanken på å ikke ha et nettverk til å hjelpe meg var skremmende.
- Og hvordan opplevde du det når du først kom til Brighton?
- Det jeg fant ut var at det er mange mennesker fra universitetet som er til stede for å hjelpe studenter som har spørsmål eller problemer. Det føltes trygt. Man kan få kontakt med disse nesten uansett tid, og man føler at de virkelig lytter. Jeg flyttet kanskje bort fra vennene mine, men de er bare et anrop unna og jeg prater kanskje mer med dem nå enn jeg gjorde tidligere. Familien min har jeg lært at det alltid bare er å ringe, og de slår alltid av en prat når de har tid.
Emil sitt utgangspunkt er veldig vanlig for nordmenn som ønsker å studere i Storbritannia, men som har betenkeligheter med å flytte til et annet land og kultur. Det var derfor så hyggelig at han ville fortelle litt mer om hverdagen sin. Kanskje kan han inspirere andre som sitter med den samme lidenskapen for Storbritannia, men også med noe av de samme bekymringene.
- Vil du si at livet i Brighton ble som forventet?
- Både ja og nei. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle være mye alene, det skjedde ikke. Jeg har så mange nye venner nå, som jeg kan invitere med på puben eller spille videospill sammen med.
- Føler du at du gjorde noe proaktivt for å stifte nye bekjentskaper?
- Jeg fant ut at det finnes et utrolig bredt utvalg av studentforeninger. Her finnes det alt fra fotball til brettspill og rollespill. I disse studentforeningene møtte jeg mange av mine kompiser. Dette er noe du kan bli med på allerede i løpet av den andre uken. Det er ofte prøvetid slik at du kan være med på mye forskjellig før du eventuelt må betale kontingent for å fortsette. Dette er en kjempefin mulighet til å treffe nye mennesker på!
- Og hvordan ble den faglige utfordringen?
- Jeg forventet i utgangspunktet at jeg skulle ligge et stykke bak de andre rent faglig, spesielt de engelske studentene, men det var også galt. Jeg ligger godt an i fagene og føler at jeg henger godt med på studiene generelt.
- Har du kjent noe på hjemlengsel dette semesteret?
- Hjemlengselen kjenner jeg på veldig ofte. For meg hjelper det veldig å tenke på at alle kjenner på det samme. Jeg har venner som kun har familien noen timer unna, og de forteller meg at de også har mye hjemlengsel.
- Hva gjør du når du føler at hjemlengselen presser seg på?
- Det hjelper veldig å ha noe annet å tenke på i hverdagen. Her om dagen begynte jeg å savne Norge litt. Det jeg gjorde var å ta meg en gåtur i Brighton mens jeg hørte på musikk. Det endte med en fin tur hvor jeg også fikk oppdaget nye sider ved byen.
- Trives du i Brighton?
- Brighton har blitt mitt hjem utenfor hjemmet, og det føler jeg at jeg har klart ved å finne meg venner med lik interesse samt å dekorere rommet mitt og gjøre det til mitt eget.
Vi vil takke Emil for at han tok seg tid til å snakke med oss, og vi ønsker han alt det beste videre på studiene i Brighton! Vi har tidligere skrevet et blogginnlegg med tips om hvordan man kan motvirke hjemlengsel. Her har vi samlet ti gode råd som kan hjelpe deg igjennom de første ukene!
Skrevet av Henrik - 19. December 2019
Til inspirasjon har vi denne uken plukket ut tre historiske severdigheter man bør oppleve i løpet av studietiden!
Om du planlegger å studere i Storbritannia har du mye å se frem imot. Mange har allerede reist mye rundt i Storbritannia på forhånd og forelsket seg i kulturen, mens andre vil oppleve den fascinerende øya for første gang. Det som er sikkert, er at det er først når du velger å bosette deg i Storbritannia at du virkelig vil forstå hvor sammensatt og innholdsrik kulturen og historien til dette landet faktisk er.
Under studietiden vil du oppdage mer og mer av hva som ligger i den britiske folkesjelen. Man blir trollbundet av deres forhold til puben, hvor både eldre og unge samles, deres bunnløse behov for en kopp te til alle anledninger, og den sjarmerende og til dels lidenskapelige rivaliseringen mellom de ulike forente kongerikene, for å nevne noe.
Når du først har valgt å studere ved et universitet i Storbritannia, anbefaler vi at du gjør det meste ut av tiden din. Årene på et britisk universitet vil gå veldig raskt, det kan vi skrive under på. Vi hører ofte at folk angrer på at de ikke utforsket mer av Storbritannia når de først var der borte. Den beste måten å gjøre dette på er å finne frem til sin indre Bilbo Baggins, og dra ut på et eventyr for å se landet og hva det har å by på, du kommer ikke til å angre.
Romerne la igjen mange spor etter seg i Storbritannia som følge av Julius Cæsars’ invasjon i det første århundret. De grunnla både veier og byer, og deres innvirkning på britisk historie og utvikling er enorm.
Det største manifestet for denne tiden er Hadrian’s Wall i Nord-England. I omtrent tre århundrer markerte denne muren den nordvestlige grensen til det romerske imperiet. Den gang et levende og multikulturelt grenseområde som strakte seg fra kyst til kyst. Selve muren ble bygget av romerske soldater på ordre fra keiser Hadrian i år 122, og store deler av den står fremdeles den dag i dag.
I dag kan du oppleve å gå i historiske fotspor langs den mektige muren. La deg imponere av ingeniørkunsten, romerske fort og vakttårn, og en fantastisk natur som gjør det hele til en sjelsettende opplevelse.
Det er mulig å oppsøke ulike steder langs muren med guidede turer, men dersom du ønsker den ultimate opplevelsen så kan du gå hele utflukten på omtrent 110 km fra kyst til kyst. Du kan dele opp turen i ulike etapper og ta inn på et sjarmerende bed & breakfast underveis. Dette vil definitivt være noe du kommer til å huske og vil gjøre studietiden enda mer minneverdig!
Et kjent landemerke er «The Sycamore Gap Tree» som figurerte i filmklassikeren Robin Hood – Prince of Thieves. Treet står nær Crag Lough i Northumberland. Det ligger estetisk plassert i bunnen av en dal, og er et av de mest fotograferte treene i Storbritannia! (Red.anm. treet ble dessverre utsatt for hærverk og ulovlig hugget ned i september 2023).
Universiteter i nærheten:
Newcastle University
Durham University
Vi kommer ikke unna Stonehenge når vi setter opp en liste som dette. Vi har alle hørt om dette mysteriet av stein, men å få oppleve atmosfæren og inntrykkene i førsteperson er noe enhver reisende i Storbritannia burde få med seg. Er det en gravplass? Et sted for religiøs dyrking av solen? En utenomjordisk landingssone? Synet av denne steinsirkelen tvinger frem de store spørsmålene i livet, og vil gi deg et bredere perspektiv på vår sivilisasjon. Reisende har kommet hit i flere hundreår, og vi anbefaler deg sterkt å ta del i denne tradisjonen.
Stonehenge er et enkelt reisemål. Du kan ta toget til Salisbury hvor det finnes egne turistbusser, eller du kan ta buss fra London som går direkte til Stonehenge på litt over to timer.
Enda bedre er det å inkludere Stonehenge i en god gammeldags «Road Trip», da kan du kjøre videre og oppleve dette sjarmerende landskapet. Om du vil ha enda en mektig opplevelse så er byen Bath bare en kort kjøretur unna.
University of Winchester
Velger du å studere i London så får du mye å bruke tiden din på. Om du skulle få behov for en annerledes dag utenfor sentrum med litt kulturhistorisk innslag, så er Hampton Courts det du trenger å oppleve!
Ved Hampton Courts kan du oppleve hoffet til den sjarmerende, blodtørstige og konemishandlende kongen Henrik VIII. Storbritannia er kjent for å ha mange slott, gods og herregårder som er åpne for publikum. Blant disse er Hampton Courts virkelig en edelsten. Om du har lekt med tanken på å reise tilbake i tid, så er dette et godt sted å starte.
Palasset ligger langs elvebredden av Themsen, et godt stykke sør i London. Om du har lyst på en stilfull ankomst så reiser du først til Kingston og tar en kanalbåt til Hampton Courts derifra. Kanalbåtene går store deler av dagen og det er enkelt å hoppe av og på. Langs elven er det også flere stopp dersom det er behov for forfriskninger underveis.
Vel fremme på Hampton Courts finner du den klassiske, velstelte hagen med eksotiske blomster, og en verdenskjent labyrint som er stor nok til at du faktisk kan risikere å gå deg bort i den. Inne på palasset er det en mektig kunstkolleksjon, men også innleide skuespillere som tar deg med tilbake til historiske scener som har utspilt seg på området. Alt dette med et autentisk og historisk fremstilt palass som bakteppe.
Hampton Courts er rett og slett et sted egnet for flere turer, da du neppe vil få opplevd alt det har å by på første gangen. Det passer derfor godt som et sted du kan ta med foreldre eller andre besøkende når de kommer over Nordsjøen, de kommer ikke til å bli skuffet!
Universiteter i nærheten:
Kingston University
University of Roehampton
Skrevet av Henrik - 06. December 2019
Trafalgar Square er best kjent som den store, åpne plassen i hjertet av London. Her minnes man Napoleonskrigen og slaget ved Trafalgar, det er derfor passende at den kjente statuen av Lord Nelson står høyt hevet i terrenget.
Det er også på Trafalgar Square at britene starter adventstiden for alvor. I starten av desember samles flere tusen briter for å tenne lysene på et gigantisk juletre. Dette treet ruver over 25 meter opp i lufta. Det er av såpass størrelse og renommé at britene har sett det nødvendig å tildele det sin egen, offisielle Twitter-konto.
Juletreet er omtalt som det mest kjente i verden, og tenningen av den majestetiske granen er en av de hyggeligste tradisjonene London har å by på i adventstiden. Det spiller ingen rolle om du er student eller turist - om du ønsker å oppleve London på sitt aller beste, så er dette noe du må få med deg. Dessuten er det slik at det er litt ekstra stas å være norsk på Trafalgar Square i julen, du er nemlig ikke alene!
Dette juletreet attesterer det gode forholdet mellom Norge og Storbritannia, og har hvert eneste år siden 1947 blitt gitt i gave fra Oslo kommune på vegne av det norske folk. Bakgrunnen for gaven er en hyllest av det gode vennskapet mellom landene, og innsatsen britene gjorde for det norske kongeriket under annen verdenskrig.
Det foregår en egen seremoni i Norge i løpet av november hvor man velger ut granen som skal få den ærverdige oppgaven. Her inviteres borgemestre og ambassadører i samspill med skolebarn fra Storbritannia, og det er slettes ingen tilfeldighet hvilket tre som blir utvalgt. Oslo kommune har kandidater de steller over lengre tid, her passer man på at trærne får de beste levevilkår slik at man kan forsikre seg om at man til enhver tid har et solid arsenal av potensielle juletrær.
At det norske juletreet lever godt i den britiske folkesjelen er det ingen tvil om. Et tydelig eksempel på dette fikk vi se i 2016, da det var et noe smalt juletre som ble hentet ut av Oslo-marka.
Det blir husket som «agurktreet» fra 2016. Det var ikke alle briter som satt like mye pris på gaven fra Oslo dette året, og det ble faktisk et lite opprør på Twitter hvor folk ventilerte sin misnøye med den norske julegrana.
Tradisjonen lever heldigvis videre og en ny agurk julegran blir tent på Trafalgar Square den første torsdagen i desember hvert år. Om du er i London denne dagen, eller i løpet av adventstiden så anbefaler vi på det varmeste at du tar turen innom Trafalgar Square og tar del i den norsk-britiske julestemningen!
Skrevet av Henrik - 03. December 2019
Som studentveiledere reiser vi mye rundt om i Norge og møter studenter, noe vi setter stor pris på! Om det er på skolebesøk eller utdanningsmesser så er det alltid like hyggelig. Det er en kjempefin mulighet til å få vite litt mer om hva som er viktig for den enkelte ved valg av universitet! Vi veiledere bruker også tid på å reise rundt i Storbritannia for å se og oppleve universitetene, det har gitt oss et godt inntrykk av hva kommende studenter har i vente!
Et ønske som stadig blir nevnt av studenter er «Harry Potter-opplevelsen». Vi nordmenn har som resten av verden blitt trollbundet av historien om den unge trollmannen. Mange har av den grunn lekt med tanken på å bli innrullert på selveste Hogwarts.
Det er noe med den lune og erkebritiske skolen som er veldig tiltalende. De majestetiske gangene, høye tårnene, rustningene og tanken på å bo og studere i et slott er nok til å sende de fleste av oss inn i lange dagdrømmer.
Med dette som bakteppe har vi satt oss ned og plukket ut fem gode universitetskandidater som kan gi deg den ultimate «Harry Potter-opplevelsen».
Vårt første stoppested blir i Wales, og Aberystwyth University som ble grunnlagt i 1872. Det er det første universitetet som grunnla et fakultet for internasjonal politikk, og var tidlig ute med å la kvinner, som menn, studere ved universitetet.
En del av universitetet ligger i flotte omgivelser langs sjøen. Denne delen heter offisielt «The Old College», men blant studentene blir den som oftest referert til som Hogwarts. Når du står utenfor den massive inngangsdøren på det gotiske bygget vil du forstå hvorfor.
Bygget var originalt designet til å være et luksuriøst hotell i Viktoriatiden. Her ser man store buede vinduer, med forskjellige tårn som stikker ut her og der. Når du går inne i de trange gangene er det som en innvendig labyrint, med trapper og avstikkere som gjør det vanskelig for studenter å finne frem til forelesningen i tide. Her finner man et bibliotek, en kafé, og lesesal. Aberystwyth sitt svar på Hogwarts er et smykke, og en av de fineste universitetsbygningene Storbritannia har å by på.
Om du ikke er helt overbevist må du snøre på deg skøytene nå. I 1885 ansatte universitetet en ny professor i kjemi, eller «potions» om du vil. Hva het han? Helt riktig, Professor Snape. Les mer om dette her. Psst! Vil du lese om andre norske studenters opplevelse av Aberystwyth?
Aberdeen har et spenstig campus hvor den ene delen består av topp moderne bygninger og den andre delen består av historiske og vakre bygninger datert til det tidlige 1500-tallet.
Universitetet ble grunnlagt i 1495, da som «The University and King’s College of Aberdeen». Campuset fra dette universitetet som nå er innlemmet i det nye og moderne universitetet, er fremdeles i drift og huser både studenter og forelesningssaler.
Om du er så heldig å få gå i gangene her, eller ta deg en hvil på en av de gamle eikebenkene i slottsparken, så er det nesten sånn at du forventer å se Hagrid og Fang komme inn porten hvert øyeblikk. Aberdeen har i tillegg en mektig og vakker natur som rammer inn universitetet på en trollbindende måte. Psst! Vil du lese om andre norske studenters opplevelse av Aberdeen?
Neste på listen er det høyest rangerte universitetet i Nord-Irland, og heter Queen’s University Belfast. Byen som en gang produserte Titanic, har også klart å produsere et majestetisk og nydelig universitet. Denne perlen ligger midt i Belfast by, og ble grunnlagt i 1849, noe som gjør det blant de ti eldste universitetene i Storbritannia.
Hjertet av universitetet er Lanyon Building, et gotisk mesterverk bygget i rød murstein. Arkitekten var kjent for å låne fra middelalderen og tudortiden, elementer man også ser hos Hogwarts. Likheten stopper heller ikke der.
Inne i Lanyon Building finner du selvsagt en «Great Hall» hvor universitetet byr opp til finere middager for prominente gjester. Det eneste som mangler for å fullføre illusjonen av at du befinner deg på Hogwarts er en magisk himmelhvelving.
Bygget er hjertet av universitetet, her har du både forelesninger og pauserom. Det er også en park i bakgården med en gressmatte som kan utkonkurrere majoriteten av verdens golfbaner, samtidig som bibliotek, lesesal, og kaféer er i gåavstand. Psst! Vil du lese om andre norske studenters opplevelse av Queen’s Belfast?
Royal Holloway har en av de mest imponerende bygningene i Storbritannia i dag. Founder’s Building er godt kjent, og figurerer ganske jevnlig på TV-skjermen. Den ble senest brukt til innspilling av Downton Abbey i 2013.
Universitetet ligger i Surrey, rett på utsiden av London, og ble grunnlagt i 1879. Dronning Victoria åpnet universitetet, og var samtidig monarken som ga universitetet hjemmel til å titulere seg som «Royal Holloway».
Det som gjør Royal Holloway til en så sterk kandidat til å gi deg en skikkelig Harry Potter-opplevelse er de gode mulighetene du har til å kunne flytte inn på slottet. Dersom den store drømmen er å bo i et slott, så er det her du har aller størst sannsynlighet for å få oppfylt drømmen din. Founder’s Building huser nemlig totalt 500 studenter hvert eneste år, og som internasjonal student får du ofte prioritering når du skal søke om plass på campus.
Bygget er konstruert i en perfekt firkant, med en slottspark i midten og to klokketårn. Dette er tilnærmet så nære du kan komme den ultimate Harry Potter-opplevelsen. I tillegg er bygget plassert i hjertet av universitetet, så du vil praktisk talt ha gåavstand til alt! Psst! Vil du lese om andre norske studenters opplevelse av Royal Holloway?
Durham University ble grunnlagt i 1832, men noen av bygningene stammer så langt tilbake som til 1000-tallet. Faktisk så er store deler av Durham, inkludert deler av universitetet, på UNESCO sin verdensarvliste.
Slik som Hogwarts, så er også Durham delt opp i ulike hus eller colleger. Du vil riktignok tilhøre et fakultet, avhengig av hva du velger å studere. Men når du søker på dette universitetet så må du i tillegg søke på et college. Ditt college vil bli ditt hjem hvor du både sover og spiser, og studenter flest føler en sterk tilhørighet til sitt college.
Det eldste colleget hos Durham heter University College, og har sitt hjem i og rundt Durham Castle, i hjertet av Durham. Dette slottet ble originalt bygget av normannerne i 1072. Det har senere vært prestebolig, før det på midten av 1800-tallet ble hjem til studenter tilknyttet University College.
Om du er så heldig å bli akseptert ved dette colleget har du muligheten til å bo på selve slottet, som huser omtrent 100 studenter i året. En hverdag på slottet innebærer måltider i storhallen, påståtte spøkelser og en studentbar nede i kjelleren på slottet, eller fangehullet om du vil.
Den gamle byen har en unik atmosfære, med en stor konsentrasjon av historiske bygninger i gammel britisk stil. Om det finnes et sted sopelimer kan fly, så vil Durham være en het kandidat. Som en bekreftelse på dette burde det nevnes at flere av scenene fra filmene om Harry Potter ble spilt inn i katedralen i Durham! Psst! Vil du lese om andre norske studenters opplevelse av Durham University?
Skrevet av Henrik - 26. November 2019
Ønsker du å bli siviløkonom og lurer på om du kan studere i utlandet? Vi får ofte forespørsler fra studenter som ønsker å studere fag innenfor bedriftsøkonomi. Et spørsmål som ofte dukker opp i den anledning er nettopp dette med siviløkonomtittelen. «Kan jeg kalle meg siviløkonom med utdanning fra utlandet?» For å svare på dette spørsmålet må vi se litt tilbake på hva denne tittelen har vært tidligere, og hva den er i dag. Vi må også vurdere om tittelen siviløkonom er noe potensielle utenlandsstudenter burde ta hensyn til.
Siviløkonomtittelen ble originalt utstedt av Norges Handelshøyskole (NHH). I 1963 ble tittelen lovbeskyttet, og den ble tildelt kandidater fra NHH som hadde fullført deres treårige program. Dette ble senere omgjort til et fireårig studium, hvor siviløkonom var gradstittelen. Etter kvalitetsreformen for høyere utdanning ble innført tidlig på 2000-tallet, ble studiet stykket opp i en bachelor- og mastergrad slik vi kjenner det i dag.
Frem til 1985 var det kun uteksaminerte studenter fra NHH som fikk denne tittelen. Dette året ble imidlertid også studenter fra BI og Handelshøgskolen i Bodø utsmykket med tittelen siviløkonom. Parallelt med dette har også personer med relevant utdanning fra utlandet kunnet søke om å få tittelen siviløkonom via Econa (tidligere Siviløkonomene).
I 2015 foretok Kunnskapsdepartementet en justering av forskriften som regulerer beskyttede titler innenfor høyere utdanning. Der heter det nå at:
«Utdanningsinstitusjoner med rett til å tildele mastergrad i økonomiske og administrative fag kan gi den beskyttede tittelen siviløkonom (siv.øk.) som tilleggsbetegnelse på vitnemål»
Denne endringen har resultert i at det i skrivende stund finnes 11 norske universiteter og høgskoler med rett til å utgi tittelen siviløkonom. På mange måter har det å gjennomføre bedriftsøkonomistudier i Norge på bachelor og masternivå blitt ensbetydende med tittelen siviløkonom.
Dette resulterte i at Econa mistet sin rett til å dele ut tittelen til aktuelle kandidater med utdanning fra utlandet, da det nå kun er utdanningsinstitusjoner som innehar denne retten.
Om du planlegger å ta utdanningen din i Storbritannia, men likevel skulle ønske deg siviløkonomtittelen, så vil det være mulig å søke om tittelen fra en av de norske utdanningsinstitusjonene som innehar retten til å gi ut tittelen. Men du må selv passe på at utdanningen din møter fagkravene.
Dersom du velger å studere bedriftsøkonomi i Storbritannia burde du vurdere ditt egentlige behov for siviløkonomtittelen. Denne tittelen er jo i hovedsak forbeholdt personer med utdanning fra Norge, og dersom du gjennomfører utdanningen i Storbritannia er det nettopp det at du skiller deg ut fordi du har tatt studier i utlandet og har en grad fra utlandet du burde spille på videre i arbeidslivet.
Econa skriver selv på sine nettsider at det i bunn og grunn ikke finnes noen dokumentasjon som skulle tilsi at kandidater med siviløkonomtittelen gjør det bedre eller dårligere i arbeidslivet enn kandidater med tilsvarende utdanning fra utlandet. Det er hovedsakelig en sammenligning av utdanninger fra to forskjellige land som er sakens kjerne. Tittelen er på mange måter kun en identifisering av norsk utdanning innenfor bedriftsøkonomi på masternivå.
Dersom du ikke klarer å bestemme deg for om du vil studere i utlandet eller i Norge, så finnes det en gylden middelvei. Du kan nemlig studere både i Storbritannia og Norge, og utsmykke deg med tittelen siviløkonom. Du tar da først en bachelorgrad i bedriftsøkonomi (Business Management/Administration) i Storbritannia. Pass da på at den utvalgte graden møter de norske kravene for studiet. Deretter kan du velge å gjennomføre mastergraden i Norge. På den måten kan du oppnå siviløkonomtittelen med en spennende bakgrunn fra Storbritannia i bagasjen. Ellers kanskje du ønsker å gå studieløpet i Norge for så å ta en ettårig mastergrad i Storbritannia på toppen for å ytterligere spisse kompetansen din og øke sjansene dine på arbeidsmarkedet?
Across the Pond samarbeider med et stort utvalg britiske universiteter som tilbyr en bachelorgrad i Business Management. Dette mangfoldet av universiteter gjør at vi kan tilby dette studiet på flere nivåer og møte de aller fleste behov og karaktersnitt.
Britiske universiteter er kjente for å være nytenkende. Studier innenfor bedriftsøkonomi i Storbritannia er varierte, spesialiserte og banebrytende. Det er muligheter for å velge grader som spesialiserer seg mot en enkelt bransje eller grader som gir deg en interdisiplinær bagasje, eller kanskje et moderne språk kombinert med utdanningen?
Skrevet av Henrik - 29. October 2019
Privacy & Data Protection Policy | Cookies Policy | Anti-Slavery & Human Trafficking Statement | Terms & Conditions | Vacancies
2025
Copyright © Across the Pond - Study in Britain Ltd. All rights reserved.