Jeg valgte å bo på campus det første året mitt ved universitetet, men da jeg hadde bodd ett år i kollektiv kjente jeg at det var på tide å få en leilighet med litt færre mennesker og som var litt nærmere byen. Til tross for at Stirling er en liten by, er det ganske mange studenter her, og det kan derfor bli en kamp om boliger. Derfor tenkte jeg å skrive litt om min opplevelse med å leie bolig privat. Jeg har fått erfaring med serviceinnstilte og hjelpsomme utleiefirmaer som hjelper til med å finne greie leiligheter – samtidig som jeg dessverre også har fått erfaring med litt mindre hjelpsomme firmaer og dårlig standard på leiligheter.  
 

Boligstandarden

Det første du bør vite er at standarden på leiligheter i Skottland, og kanskje Storbritannia generelt, er lavere enn i Norge. Leilighetene er gjerne billigere å leie, men du får i tillegg lavere standard på leiligheten. Jeg har vært på mange visninger i løpet av mine tre år her og jeg har sett det meste. Generelt vil jeg påstå at du bør forberede deg på at du kanskje ikke finner drømmeleiligheten på et studentbudsjett. Først og fremst gjelder det å vite hvor du skal lete. Denne jakten begynner som regel på internett på nettsider som rightmove.co.uk, zoopla.co.uk, primelocation.com eller gumtree.co.uk. På disse sidene finner du de fleste privateide leiligheter. Du kan også ta kontakt med utleiefirmaer direkte, og flere av dem er veldig hjelpsomme. I Norge er det ganske vanlig å leie studentbolig gjennom en privatperson, og selv om dette også er vanlig i Storbritannia, så velger nok enda flere å leie gjennom et utleiefirma for ekstra trygghet. De fleste begynner å lete etter leiligheter i januar-februar, men man får ikke sikret seg en leilighet før i mai dersom man ønsker en startdato i løpet av sommeren (juni-september).
 

Gå på visning og sjekk for feil

Når du først har funnet en leilighet som du liker, gjelder det å ta kontakt med utleier for å arrangere en visning. Dette er ikke obligatorisk, men jeg anbefaler det på det sterkeste da bilder ofte kan lyve. Du bør ta kontakt med utleier ved å ringe, da e-poster ofte kan ta litt lengre tid å få svar på. Når du har fått kontakt og arrangert en visning, anbefaler jeg deg å sjekke for feil. Jeg har inntrykk av at det er ganske «vanlig» for studentboliger her. Dette inkluderer ting som å se etter vannskader og mugg, samtidig som jeg ville sjekket vanntrykket. Sjekk også om det er doble vinduer. Hvis det ikke er det må du regne med at det kan bli dyrere å holde leiligheten varm. Sjekk også om det er gass eller elektrisitet, og når madrassene sist ble byttet ut. 
 

Vær rask!

Dersom du liker leiligheten og har lyst til å gå for den, gjelder det å handle raskt! Som regel oppgir utleier hvor mye depositum og husleie er på, men dersom du ikke er sikker bør du spørre. Hvis du har vært på visning pleier utleier å oppgi et klokkeslett du kan kontakte dem på hvis du ønsker å leie den. Dette gjør de slik at alle som har vært på visning, i tillegg til de som ikke har vært på visning, har like stor sjanse til å få den. Her kan du velge mellom å møte opp på kontoret til utleier eller å ringe. Jeg har mistet leiligheter ved at noen har møtt opp på kontoret mens jeg har ringt, men jeg har også fått sikret leiligheter gjennom å ringe. Det gjelder egentlig bare å være så rask som mulig hva enn du velger å gjøre! Du må være forberedt på at noen utleiere velger å ta et «holding deposit», som blir trekt fra depositumet dersom du får leiligheten. Dette gjør de for å forsikre seg om at du er seriøs mens de utfører alt papirarbeidet. Når papirarbeidet er utført er det bare å lese gjennom kontrakten, betale depositum og nyte den nye leiligheten! 
 

Noen flere tips når du skal leie bolig

Vær kritisk til utleierne
Mange utleiere tenker at det «bare» er en studentleilighet og at den derfor ikke trenger å være av fantastisk standard. Det kan derfor ofte være litt vanskelig å bli tatt seriøst når du leier som student. Her gjelder det å være kritisk og stille krav til utleierne. Har du spørsmål eller problemer med leiligheten som du vil ha fikset, er det bare å stå på kravene og ikke gi deg før du har fått det som du vil. Det er riktignok en studentleilighet, men du betaler fortsatt for den!

”National Insurance Number”
Som norsk i Storbritannia kan du søke om ”National Insurance Number”, men du trenger egentlig ikke dette før du eventuelt bestemmer deg for å arbeide her. Utleiefirmaer etterspør gjerne dette, men flere aksepterer at du enten lar det stå blankt eller oppgir passnummer istedenfor. Du må som regel også sende med en kopi av passet.

Garantist
Du trenger en garantist når du skal leie bolig i Storbritannia. Her er reglene forskjellige fra utleier til utleier. Dersom utleier ikke godtar at du bruker personer som ikke har permanent adresse i Storbritannia som garantist, har jeg spurt foreldrene til mine britiske romkamerater om å være mine garantister. Dette har funket kjempefint. Jeg har også lagt ved bevis fra Lånekassen og har da fått beskjed om at garantist er valgfritt, men jeg har alltid brukt garantist i tillegg.

Alle boliger har sin sjarm!
Til slutt vil jeg bare si at selv om dette kan virke skremmende er det som regel ikke noe problem å leie bolig her. Selv om du ikke ender opp med drømmeleiligheten, er det viktig å huske at du ikke skal tilbringe all din tid der. Det er bare for et par år og alle leiligheter har sin sjarm!

Across the Pond anbefaler at du alltid benytter deg av utleiere som universitetet du skal gå på har forhåndsgodkjent! Vil du vite mer om studentboliger og boligleie? Ta kontakt med oss, så vil en veileder hjelpe deg med alt du måtte lure på.
 

Om du har hørt betegnelsen ”polo”, så er det mest sannsynlig i sammenheng med klesmerket til Ralph Lauren eller en bilmodell. Men visste du at grunnleggeren av merket hentet ordet polo fra hestesporten, uten å ha vært borti sporten selv? 
 

Hestesporten polo

I Storbritannia er hestesporten polo like utbredt, om ikke mer, som sprangridning i Norge. Man begynner gjerne å spille på barneskolen og konkurrerer videre ut i tenårene. Spillerne kommer ofte fra overklassefamilier, men når du kommer på universitetet finner du en stor blanding av deltagere fra forskjellige bakgrunner. Du tenker nok, «hva koster dette?», når jeg snakker om en ”overklassesport”. Gleden med å prøve denne sporten på universitetet er at de fleste klubbene lager avtaler med rideskoler hvor du får ridetimer mye rimeligere enn ellers. Hos min rideskole var det £50 per time, men dette er så klart noe som vil variere fra sted til sted.
 

Sosialt og gøy

Jeg har i mange år drevet med hest her hjemme i Norge, men aldri konkurrert i noe spesielt. Som den hestejenten jeg er, ville jeg veldig gjerne fortsette å være nær hester i England. I begynnelsen av ”Freshers’ Week” arrangeres det en messe, hvor alle lag og foreninger drevet av universitetet kommer og promoterer seg selv. Det var her jeg oppdaget polo, og jeg begynte raskt med ridetimer. Utenom ridetimene så arrangerer de fleste lagene, både fra polo og andre idretter, noe de kaller ”socials”, hvor de møtes ca. en gang i uken og drar ut sammen. 
 

Turnering

I løpet av det første året tok jeg ridetimer litt her og der. Det var først i mitt andre år jeg bestemte meg for å satse og delta i konkurranser. Den høsten tok jeg ridetimer hver uke og deltok i en universitetsturnering hvor vi spilte kamp mot andre universiteter i landet. Ett av lagene kom kjørende med hester helt fra Skottland! Det var veldig gøy å få bruke teknikker og spill i en virkelig kamp og ikke bare på trening. Når du spiller polo så er det mange regler for å bevare sikkerheten til både hest og rytter. Det er snakk om hester med en fart på over 40 km/t, så du kan tenke hvor mye som må passes på. Jeg har naturligvis ikke ridd så raskt på grunn av mitt nivå, men det går likevel fort i svingene. Å begynne og forklare regler om spillet vil nok ikke gi så mye mening nå, men i løpet av få ridetimer vil du forstå hvordan dette fungerer!
 

Ulike nivåer

En annen konkurranse jeg deltok i på våren het ”SUPA” (Schools and Universities Polo Association). Her dro vi en hel gjeng, torsdag til søndag, og spilte fire kamper hver. Hvert lag spiller med tre spillere og gjerne i flere omganger, som kalles ”chukkers”. Det finnes flere nivå å spille på, og det er hvor lenge du har spilt/trent polo som bestemmer hvilket nivå du passer inn på. Siden jeg tok ridetimer i ett år før jeg begynte å konkurrere så fikk jeg hoppe over nybegynnernivået og over til ”novice”. Det tredje og siste året på universitetet valgte jeg å ikke fortsette med polo, men valgte heller å bruke penger på andre ting og fokusere på studiene! Om du har lyst å lese mer om polo vil du finne informasjon på universitetenes nettsider, under sidene for hvilke lag og foreninger de har.
 

Du har kanskje hørt og lest om ”Students' Union” i forbindelse med universitetene i Storbritannia, men vet du alt de gjør? ”Students' Union” tilsvarer studentsamskipnaden på norske universitet og høgskoler. De har utrolig mye å tilby deg som student. I dette innlegget har jeg skrevet litt om hvordan ”Students' Union” kan hjelpe deg som student, hva de bidrar med på universitetet og hvordan du best mulig kan utnytte det de har å tilby.
 

Mer enn bare sosialt

Det er veldig vanlig å forbinde ”Students' Union” med ”societies” (lag og foreninger), men dette er langt fra alt de jobber med. Unionen skal fungere som et mellomledd mellom studenter og universitetet. For eksempel hvis det er noe du som student trenger hjelp til eller du har noe du vil ta opp. De jobber for et best mulig miljø for studentene, både sosialt og akademisk. Skulle det være noe du er usikker på, vil klage på, eller bare trenger hjelp til, så er døren deres åpen for deg. De eksisterer for å gi en stemme til deg som student, og jobber for rettighetene dine på universitetet. Øverste prioritet for ”Students' Union” er deg og din studentopplevelse. Hvis det er noe du sliter med personlig, som for eksempel hjemlengsel eller lignende, kan du få hjelp her. De har et ypperlig støtteapparat. De kan enten prøve å hjelpe deg selv, eller med å finne noen som passer bedre å snakke med. Tingene de kan hjelpe deg med har ingen grenser, enten det er i forhold til bolig, det akademiske eller noe personlig.
 

Det sosiale

Det er vanlig å tenke på det sosiale livet når du hører om ”Students' Union”, og det er en god grunn til det. De har ansvaret for de ulike lagene og foreningene ved universitetet, og bevilger støtte til disse. Hvis du for eksempel har lyst til å starte en ny forening er det ”Students' Union” du må ta kontakt med. De arrangerer sosiale arrangementer for enhver smak i løpet av både ukedager og helger. De jobber for at alle skal trives sosialt på universitetet. ”Students' Union”, er veldig opptatt av mangfold, at alle studenter skal føle seg velkomne på universitetet og få en fin opplevelse. I løpet av studieåret arrangerer de forskjellige turer og aktiviteter som du kan være med på. Helt på starten av studieåret er det en fadderuke som kalles ”Freshers’ Week” som arrangeres i regi av ”Students' Union”. Den er fullpakket med sosiale arrangementer som skal gjøre at du føler deg hjemme helt fra starten av. Denne uken holdes det også en messe hvor du kan utforske alle lagene og foreningene som drives av unionen. Her kan du finne ut hvilke som kan passe best for deg.
 

Arbeidserfaring

Har du lyst til å involvere deg mer enn å bare utnytte tilbudene til ”Students' Union”, kan du absolutt det. Det finnes deltidsstillinger som du kan ha mens du studerer og du kan være med på å forme opplevelsen din på universitetet. Dette er en super måte å skaffe litt ekstra erfaring på, og noe som er utrolig fint å vise til på CV-en når du er ferdig å studere. Har du lyst på en mer ”vanlig” deltidsjobb mens du studerer kan de også hjelpe til med det. Det finnes mange muligheter for å jobbe på universitetet ditt. Som du skjønner er det altså mye mer å hente fra ”Students' Union” enn bare lag og foreninger, selv om det er en viktig del av studenttilværelsen. De er et støtteapparat, en hjelpende hånd og en dør som alltid er åpen for deg som student. De finnes fordi din opplevelse på universitetet er viktig, og de jobber hver dag for å gjøre den best mulig for deg og dine medstudenter!
 

Har du kommet inn på drømmestudiet og gleder deg bare til å reise over og komme i gang? Kanskje har du begynt å undersøke hvilke lag og foreninger det nye universitetet ditt har å by på? Hvis du er interessert i idrett kommer det ikke til å mangle på valgmuligheter. Enten du vil fortsette med noe du allerede holder på med, eller vil prøve noe helt nytt. I de aller fleste idretter kan du og laget ditt konkurrere mot andre universitetslag i noe som heter ”BUCS League”. Aldri hørt om det? Her kommer en liten forklaring til deg.
 

Lang historie

Konseptet med en liga hvor universiteter konkurrerer mot hverandre startet allerede i 1918. Ligaen har hatt mange ulike navn gjennom årene, men ble i 2008 endret til ”BUCS: British Universities and Colleges Sport”. Visjonen har hele veien vært å skape den beste opplevelsen i verden for idrett på universitetet. De legger opp til at du som student skal få utrolig mye ut av idrett hvis du er interessert i det. De representerer og arrangerer ligaer for over 50 ulike idretter på universitetene i Storbritannia.
 

Sosialt

Selv spilte jeg på fotballaget til universitetet mitt i to år. Det var en helt fantastisk opplevelse. Ikke bare fikk jeg holdt fotballspillingen vedlike, jeg møtte og ble kjent med jenter fra hele verden som var like glade i fotball som meg. Vi hadde bare én trening i uken, men det ble en helt ny sosial kanal med folk jeg hadde mye til felles med. Det å dele en lidenskap for en idrett er ingen liten sak!

I tillegg til trening og kamp, kom fotballjentene ofte sammen andre kvelder i uken. Vi hadde både filmkvelder, karaoke, pub-til-pub-runder og kvelder hvor vi så fotball sammen. Opplevelsen av å studere i Storbritannia generelt er utrolig sosial, og det er noe ekstra gøy med å ha en sosial gruppe der alle deler en felles interesse. Dette vil du få uavhengig av hvilket lag eller forening du ender opp i, og det er noe du får utrolig mye igjen for.
 

Onsdag er dagen!

BUCS-ligaen funker sånn at alle kampene i serien spilles på onsdager. Så hvis du lurer på hvorfor det sjelden er undervisning onsdag ettermiddag, og få valgfag som holdes da, så er dette grunnen. Undervisningen legges opp slik at du har tid til å fortsette med idretten du elsker, eller prøve noe helt nytt ved siden av studiene. Dette funker utrolig fint for alle som har lyst til å holde på med idrett mens de studerer. Når det er bortekamp må du ofte reise et stykke for å spille, og det er en flott måte å se andre byer enn der du studerer. Det første året mitt var vi i den sørvestlige ligaen, og måtte blant annet kjøre til Wales på bortekamp. Da var det bare å hoppe i minibussen og suse av gårde, med allsang, snacks og opplading til kamp. Turneringsfølelsen var høy på slike dager!
 

Sosiale sammenkomster

På onsdagskveldene blir det gjerne holdt et sosialt arrangement i regi av ”Students’ Union”, hvor de som har vært ute på kamp kommer sammen. Det er så klart åpent for andre studenter å være med! Det er vanlig at de forskjellige lag og foreningene finner et tema og kler seg ut, slik at det er lett å se hvem som hører sammen. Det blir en veldig gøy og sosial slutt på dagen.

Noen universiteter annonserer hvordan de ulike lagene har gjort det, og kårer dagens lag, spiller og lignende. Det er altså ingenting i veien for at du kan fortsette med idretten din på universitetet, eller teste ut noe nytt du synes ser gøy ut. Det er mange nivåer du kan være med på, fra nybegynner til mer erfarne - så det er bare å melde deg på noe spennende.

BUCS-ligaen og idrett på universitetet generelt er en super mulighet til å konkurrere, ha det gøy og knytte nye sosiale bånd! Kunne du tenke deg å bli del av det fantastiske studentmiljøet i Storbritannia? Kontakt oss i dag for å finne ut mer om hvilke studiemuligheter som finnes.