La meg introdusere meg selv. Jeg er en norsk, 22 år gammel psykologistudent ved University of Roehampton, for øyeblikket er jeg i det siste intervall av min bachelorgrad. Jeg har blitt bedt om å skrive om min erfaring som student i London, og det vil jeg. Merk at jeg ikke er den mest akademiske, men det trenger man heller ikke å være. Jeg setter pris på sosiale settinger og har ofte prokrastinert i de verste tider. Universitetet har tillatt meg å prestere utmerket akademisk, og samtidig ha et innholdsrikt sosialt liv. Så, la oss starte med det første spørsmålet.
 

Hvorfor studere i Storbritannia i det hele tatt?

Boplass og universiteter er dyre, og man må tilpasse seg en annen kultur og arbeide med konstant oversettelse, men erfaring stor verdi. Selv om Storbritannia er nær Norge og likhetene i samfunnet er utallige, kultursjokket sprenger den norske "boblen" på mer enn én måte. Jeg ønsket å bli mer tilkoblet det internasjonale fellesskapet og utvide nettverket mitt samtidig som jeg fortsatt kunne reise hjem i helgene hvis nødvendig. Så, hvorfor ikke flytte til en av de mest omfattende nettverksforsterkerne i verden? Mange blir triste av å føle seg liten i en by av den størrelsen. I mine øyne må det å tenke at omgivelsene dine er enorme bety at mulighetene er uendelige. Derfor kan det være vanskelig, men fordelene med opplevelsen er større enn ulempene.
 

Noen poeng Google ikke vil fortelle deg om Roehampton

Roehampton er en frisk bris for en nordmann i en «concrete jungel». Å leve i London, som enhver europeisk by, innebærer mye spasering. Derfor setter man pris på å gå rundt på et stort campus omgitt av naturen. Stien rundt innsjøene er mine favorittdeler, så jeg blir noen ganger ledsaget av ender, gjess, ekorn og andre mindre dyr. Det er de enkle tingene som forbedrer ditt daglige humør. Ting som naturen eller det sjeldne lille gresskaret skjult langs stiene på Halloween. På andreplass, på min definitivt skrevne favorittliste, man studere overalt. Å endre studiemiljøet er overraskende nyttig når mesteparten av tiden går til akkurat det. Hvis det ikke er det massive biblioteket, kan det være studentforeningen, datarommet på Whitelands College, en av flere spisesteder, en grønn plen hvor som helst eller i Richmond Park rett ned gaten (mye hjort). Når man går rundt campus vil man ofte møte mennesker man kjenner. Campuset er et miniatyrsamfunn hvor man føler seg hjemme, selv om London er en «concrete jungel».
 

Å bo omringet av studenter

Min erfaring ved å bo i studentboliger har vært som følger: Jeg bodde mitt første år på Whitelands College, mitt andre år utenfor campus, og mitt tredje år på Froebel College. For ditt første år som student fra et annet land, er det smarteste du gjør å flytte inn i studentbrakker. Du omgir deg med studenter som tar forskjellige linjer fra forskjellige steder og kulturer. På denne måten vil din integrering i Storbritannia og på campus være rask og plettfri. Videre er det å bo på en studentbolig en minimalistisk praksis. Du blir tildelt skap på kjøkkenet og ditt eget rom (med dusj og toalett hvis du velger ensuite). Rommet har vanligvis én seng, skrivebord og stol, så det er lite å jobbe med. Uansett, Universitetet tilbyr et vedlikeholdsteam som fikser alt ødelagt, et renholdsteam som vasker fellesarealet én gang i uken, vakt og sikkerhet er tilgjengelig 24/7, og du trenger ikke å tenke på kostnaden for internett eller strøm. Alt dette for en stabil pris er en god avtale. Det aller viktigste er at du bor med andre studenter som ofte blir dine nærmeste venner. I min erfaring, hvis jeg noen gang følte for å ta en studiepause, trengte råd eller trengte å være sosial, gikk jeg bare inn på kjøkkenet. Så du trenger ikke bekymre deg for å ikke få venner.
 

Et flytende liv i London

Studentlivet i London er annerledes. Hjemme er jeg vant til en timeplan som er lik hver uke, der du vanligvis vet hva som skjer i byen. I motsetning, å være student i London betyr at hver uke er forskjellig. Det avhenger av hva du velger å gjøre i fritiden din og hva du studerer (jeg har bare forelesninger to dager i uken). Noen uker består av arrangementer arrangert av universitetet eller studentforeningen (hvis du bor på campus, er det rett utenfor døren). Andre uker er leseuke (ingen forelesning), og noen er fylt med kamper fra sportslagene. Det er studenter ute å farter nesten hele tiden. Det jeg liker best er at det alltid er den rette dagen eller tiden å legge bort blyanten og komme seg ut til sentrum av London. Alt er bare tilgjengelig hele tiden, så ditt studentliv i London kan bli hva enn du vil.
 

Psykologi: studie om alt.

Jeg studerer psykologi, plassert på Whitelands College (et campus separert fra main campus). Valget av dette området innenfor vitenskap basert på mine erfaringer med å strekke mentale barrierer. Det gjorde meg nysgjerrig på hva sinnet er i stand til og hvorfor. Uansett, hvem er ikke interessert i å lære mer om seg selv og alle andre? I tillegg, det er mer enn å studere mentale lidelser. Det er å forstå hvordan alt menneskeheten har gjort er basert på grunnleggende hjernefunksjoner. Gjennom den første delen ble jeg introdusert til generelle psykologiske temaer som sosial psykologi, utviklings psykologi, forskning og statistikk innenfor psykologi, psykologisk problemløsning og psykologi i virkeligheten. Vi hadde bare to dager med forelesninger fra 09:00-16:00. Jo lengre inn i mine studier, desto mer interessert ble jeg i det biologiske aspektet, mest relatert til nevropsykologi. Nå vil jeg studere og jobbe med både psykisk og fysisk traumer i fremtiden.
 

Stup inn i min mest vanlige uke

Ingen uke er lik, men her er den mest generelle uken i mitt liv på Roehampton. Mandag starter med mange e-poster etter frokost (e-poster blir vanlig som universitetsstudent). Så går jeg til Roehampton sin stolthet og glede, biblioteket på campus. Etter å studere litt, går jeg til Rosslyn Park nedover veien for rugby trening. Tirsdag består av å gå (10 minutter) til Whitelands College for tidlige timeforelesninger, 11:00-13:00 og 14:00-16:00. Hvis jeg ikke har laget lunsj hjemme, kjøper jeg vanligvis noe fra kantinen. Maten der er variert og så god at jeg ender opp med å "glemme" lunsj litt for ofte. Om kvelden går jeg vanligvis på trening på eller utenfor campus. Onsdag er Roehamptons dag for studentsamfunn, der idrettskamper også finner sted. Jeg deltar vanligvis i Amnesty Student Society som jeg er en del av, med mindre det er en rugbykamp den dagen. Torsdag er spesifikt tøft med sine 09:00-11:00 og 14:00-16:00 forelesninger. Fredag består vanligvis av en effektiv morgen med studier sammen med venner og frivillig arbeid på det nærliggende Royal Hospital for Neuro-Disability. Helgen handler om å slappe av, gjøre det du vil og gjenvinne viljen til å lære den påfølgende uken.
 

Student foreninger er viktigere enn du tror

Studentforeninger er essensielle for et hvert lærested og gjør en enorm forskjell hvis du er i ditt første år. Det er foreninger for enhver student. Det kan være en forening som fokuserer på menneskerettigheter, anime, debatt, film, ernæring, poesi eller loven. Å starte din egen forening hvis du får nok interesserte studenter er også relativt enkelt. Sportslige foreninger er spesielt viktige for Roehampton og for studentopplevelsen din. Vi har idretter (for menn og damer) som hockey, cheerleading, volleyball, basketball, e-sport, tennis, fotball og rugby. På rugbytreningen møter jeg britiske, amerikanske, australske og søramerikanske «lads» som har vokst opp med rugby og noen utenlandske studenter som meg som startet uten kunnskap om sporten. Noen er der bare for moro skyld. Andre tar det mer seriøst, og det er greit. Dere er alle på samme lag, i samme båt, spiller de samme kampene, rir de samme bølgene. Dette reflekterer alle de forskjellige idrettsforeningene ved Roehampton. Det sosiale aspektet er den beste delen, noen ganger vil laget samle seg etter trening på studentbaren for litt sosialisering. Etter en kamp på onsdager, arrangerer rugbylaget (så vel som andre foreninger) sosiale aktiviteter av forskjellige slag som ofte får deg til å komme sent hjem. Det er en utmerket måte å knytte bånd med laget og skaffe venner, men kroppen din vil være øm fra kampen dagen derpå, og hodet ditt vil verke fra kvelden ute om man er den typen. Så ja, studentforeninger er essensielle og gjør en enorm forskjell hvis du er i ditt første år. Jeg anbefaler, når du starter, å komme deg ut der, inkluder deg selv, og prøv.
 

Engelsk på universitetet er anderledes enn engelsk på skolen

Engelsk er ikke mitt morsmål, men norsk er. Jeg vokste opp med engelsk fra de tidlige årene på skolen, noe som gjorde overgangen til det britiske samfunnet enklere. Uansett, vitenskapelig og akademisk engelsk var en oppvekker. Det er mer teknisk, beskrivende og formelt, men du vil raskt venne deg til det. I tillegg tilbyr universitetet deg Studiosity, "verdensledende innen skriftlig tilbakemelding og mellommenneskelig tilkobling" (Studiosity.com, 2023). Du kan sende inn enhver artikkel når som helst og få rask tilbakemelding på skrivingen din, noe som er utrolig nyttig (de har til og med rettet på denne teksten). Til slutt innså jeg at skriving er kunst, selv om det er en forskningsrapport. Å skrive er å uttrykke, og det er mange måter å uttrykke seg på. Du vil også finne ut at professorene snakker for fort og bruker ord som gjør at hjernemusklene dine vrir seg. Heldigvis tar universitetet opp de fleste forelesningene, slik at du kan gå gjennom dem på nytt om det er nødvendig. Som nevnt, hvis du omgir deg med engelsk talende mennesker, vil overgangen gå fortere enn du tror. Din helt egne britiske aksent vil også begynne å komme frem.
 

En god venn med navnet Across the Pond

Jeg søkte om studieplass ved University of Roehampton gjennom Across the Pond (AP). Det var den første linken som kom opp når jeg søkte på universiteter i London. Jeg fylte ut et skjema med ønsker og ble raskt kontaktet av en AP rådgiver. Gledelig nok tilpasser de rådgiveren best mulig til deg. Rådgiveren min startet også med sin psykologi grad ved University of Roehampton, så jeg visste at det var den rette person å spørre om råd. De informerte meg om hva slags dokumenter var nødvendig for en universitets søknad og ga meg en liste over universiteter i London som tilbyr en bachelorgrad i psykologi. Da jeg mottok mitt ubetingede tilbud, pekte AP-representanten meg i riktig retning angående studentbolig. Du kan spørre AP om alt, og de følger deg hele veien også etter at du har startet på universitetet. Derfor anbefaler jeg å kontakte Across the Pond for å gjøre det enklere for deg selv.

- Victor-Jose