Jeg husker enda da jeg startet siste året på videregående og hadde ingen formening eller tanker om hva som skulle komme etter dette. Rådgivere og lærere hadde pratet om studievalg og søknadsprosessen, men studier i utlandet var ikke et tema som kom opp. Studier i utlandet var noe som fristet, men tanken om å være langt unna venner og familie opplevde jeg som skremmende og overveldende. Jeg visste også at å studere i utlandet var kostbart i forhold til Norge og dette skapte også bekymringer. Når jeg ser tilbake etter et år som juss-student på Royal Holloway University of London, så ønsker jeg at jeg kunne gå tilbake i tid og fortelle meg selv at det er ingen ting å bekymre seg for og alt kommer til å gå bra. 

Hovedårsaken til at jeg valgte å studere i utlandet var at jeg så for meg en karriere innenfor internasjonal menneskerettighets-juss og at en juss-utdanning i England i forhold til Norge kunne åpnet flere dører for akkurat dette, selv om dette betydde at jeg mest sannsynlig ikke kom til å ende opp med å praktisere juss i Norge. Da jeg kom i kontakt med Across the Pond fortalte jeg om mine karriereønsker og min veileder presenterte ulike utdanninger som kunne fristet, på skoler over hele Storbritannia. Det var da jeg oppdaget LLB Law with International Relations på RHUL. Ikke bare fikk jeg en bachelor i juss som du trenger for å enten kvalifisere deg som solicitor eller barrister i England, men jeg fikk en annen grad innenfor Internasjonale relasjoner som diskuterer krig, økonomi, politikk og hvordan verdenssamfunnet er satt sammen fra ulike perspektiver. 
 

Royal Holloway University of London

Royal Holloway University of London er et idyllisk universitet som ligger i en liten by sørvest for London, som heter Egham. Den kjente gamlebygningen kaldt Founders ble etablert i 1879 av den viktorianske filantropisten Thomas Holloway og skolen ble offisielt åpnet i 1886 av Dronning Victoria som et all-womens college, for å gi kvinner muligheten til høyere utdanning. I dag kan du se stauter av dronning Victoria, Thomas Holloway og hans kone på campus. Founders har altså blitt brukt til å spille inn en rekke filmer og serier som for eksempel Avengers, YOU og Downtown Abby. Jeg har hatt gleden av å bo på Campus første studieåret mitt og fikk et godt inntrykk av hva denne skolen har å tilby. Alt fra nattklubber til to skolebiblioteker, restauranter/kaféer, en matbutikk og treningssenter. Alt dette har gjort livet på RHUL mye enklere og attraktivt. For å ikke nevne RHUL gardens. Skolen ligger omringet av vakker natur og parker som gir deg en reel følelse av det engelske fastlandet. Egham er en liten by som har nok å tilby, men ønsker du mer fart og spenning så ligger London bare 40 min. unna med tog. Jeg har satt pris på å bo litt på landet. Jeg foretrekker et rolig og vakkert miljø ved siden av studier, og har reist inn til London flere ganger når det har fristet. Skolen tilbyr mange skoleklubber, frivillighetsarbeid programmer og sport, som er fine måter å fylle uken på, når man ikke har studier. Jeg og en venninne ble ledere av et naturvern frivillighetsprogram, der vi organiserer ulike aktiviteter så våre medstudenter kan melde seg på og hjelpe til med å støtte saker de brenner for. Utenom faglig arbeid kan være veldig givende og er også noe som ser bra ut på CV-en! 
 

Livet som student Across the Pond

Studentlivet som internasjonal student kommer med sine fordeler og ulemper. Jeg har funnet en god sosial krets på skolen med venner fra hele verden. Jeg merker at som internasjonal student finner jeg ofte vennskap hos andre internasjonale studenter, siden vi havner litt i samme båt. Vi relaterer til hvordan det er å flytte til et annet land, og å omstille oss til skikkene og kulturen i det landet. Nå er ikke Norge veldig annerledes fra England og jeg opplevde heller ikke et stort kultursjokk i forhold til andre jeg møtte, som kom fra Singapore eller Argentina, hvor kulturforskjellen er større. Jeg opplevde at mine første uker i England gikk veldig fort, siden det var mye nytt som jeg måtte tilpasse meg til. Jeg merket at jeg ikke fikk tid til å få hjemlengsel og det tok lang tid før jeg tenkte på Norge. Jeg føler meg veldig heldig som falt inn i den engelske livstilen ganske fort, og merket at bortsett fra familie så var det jeg savnet fra Norge, natur, språket og melkesjokolade, siden den i England ikke er noe å skryte av. Men i det store var dette bare bagateller og jeg merket at jeg som tiden gikk, ble mer og mer komfortabel og glad av å bo i England.
 

Økonomi og livet på campus

Noen helt praktiske fordeler med å bo i England er at mat i matbutikken er billigere enn i Norge. Jeg merker at selv om kronen er svak så får jeg mye mer for pengene enn det jeg hadde fått i Norge. Skolen tilbyr alle skolebøkene digitalt så jeg kjøper ingen. Jeg leser på iPad og bruker datamaskin til å skriv tekster osv. Mine største utgifter er jo selvsagt skolepenger og husleie, men alt dette dekkes av lånekassen. Jeg bodde på campus første året hvor det er tre utbetalinger i løpet av hele skoleåret. Her hadde jeg eget rom og bad og delte kjøkken med 7 andre. Hvis du er interessert i å studere på RHUL så anbefaler jeg å bo i Tuke, Williamson og Butler, Gower og Wedderburn eller George Elliot, siden disse hyblene er nyest og du får mest for pengene. Mange nye elever velger å bo i Founders, «gamlebyggingen», og selv om det er veldig idyllisk, siden det ser ut som den kommer rett ut fra Harry Potter, må du dele bad i tillegg til at de ikke har eget kjøkken, slik at de må betale for en bufet. Du må altså betale for maten i tillegg til bo-penger. 

Jeg elsket og bo på campus. Det er mye billigere enn å bo i nærområdet, i tillegg til at alle skolefasilitetene er kort gåavstand unna. Dessverre er man bare garantert campusplass det første året. Jeg har vært så heldig at jeg har fått jobb i en skoleservice-avdeling som hjelper nye studenter med alt som dreier seg om å bo på campus og trivsel. Gjennom denne jobben får jeg fortsatt mulighet til å bo på campus, med mine kollegaer som er også studenter på skolen. Denne jobbmuligheten er åpen for alle studenter hvert år. Skolen tilbyr også mange andre jobber som er en fin måte å tjene litt ekstra penger på, ved siden av studiene, uten at du må reise lengere avstander for å jobbe. Dette kan være alt fra å jobbe i hjelpe-avdelingene på skolen, i kaféer, barer eller restauranter, på matbutikken og på treningssenteret. 

Som juss-student har jeg forelesninger 5–6 ganger i uken, i tillegg til seminar 4 ganger i uken. Seminarene er obligatoriske, mens forelesningene er frivillige, men jeg anbefaler absolutt å møte opp. Siden du får et større bilde av innholdet og hvis du føler at lesestoffet har vært vanskelig, så kan det å møte opp i forelesingene skape klarhet. Jeg er veldig fornøyd med utdanningen min. Jeg synes det er interessant å studere juss selv om noe av lesestoffet kan bli litt tørt. Derfor setter jeg veldig pris på internasjonale relasjoner-graden min, som gir meg en liten pause fra jussen og åpner muligheter for litt mer kreativ og analyserende tenking. 
 

Søknadsprosessen 

Jeg vil si at det mest kompliserte med å bo og flytte til England, er visum- og søknadsprosessen, men her fikk jeg ekstrem god hjelp av veilederen min fra Across the Pond. Når jeg ser tilbake kunne jeg ønske at jeg at visste hvor lang tid søknadsprosessen kan ta, når man ønsker å studere juss i England. Jeg fant jo ikke ut før desember det siste året på VGS, at jeg ønsket å studere i utlandet. Så det var mange skoler jeg var interessert i å søke på, som jeg ikke fikk muligheten til å søke på, fordi de hadde frist i oktober. Mange skoler krevde også at man måtte ta ulike kunnskapstester relatert til juss, i god tid for å så sende resultatet som en del av søknadsprosessen. Hadde jeg undersøkt i god tid, hadde jeg hatt muligheten til å utforske andre skoler og muligheter. I forhold til Norge så ser ikke skolene bare på karakterene du får i slutten av videregående, men du må også skrive et essay hvor du forklarer hvorfor du ønsker å komme inn på dette studiet. Dette er en fordel hvis du føler at du ikke har tilstrekkelig høyt snitt, siden en gym-karakter ikke burde ødelegge sjansene dine til å studere f.eks medisin. Her fikk jeg også god veiledning av Across the Pond. Veilederen min ga meg tips om hvordan jeg kunne forbedre brevet og hva jeg muligens kunne droppe å ha med.

England har blitt mitt andre hjem. Jeg savner Norge og føler ofte på ordtaket «borte bra, men hjemme best», men jeg kan ærlig talt si at etter lange perioder hjemme, så savner jeg livet jeg har fått i England. Og etter ett år føler jeg at ordtaket kan gå begge veier. Across the Pond var en viktig ressurs under søknadsprosessen, og jeg hadde ikke greid å oppfylle drømmen min med å studere i utlandet uten dem. Jeg fikk alle spørsmål besvart, og de fant studier og skoler som kunne passet meg, etter at jeg forklarte hva jeg ønsket. De kontaktet skolen for meg når det trengtes, og gjorde hele søknadsprosessen mindre komplisert enn det først virket. Så hvis du ønsker å studere i England ville jeg absolutt brukt Across the Pond!

Jeg håper mine erfaringer kan komme til hjelp til dere som ser for dere å studere Across the Pond. Mitt første år som student i England har vært både utfordrende og givende. Til tross for bekymringer om avstand fra familie, kostnader og kultursjokk, har jeg opplevd at mange av disse fryktene var ubegrunnede. Jeg føler at jeg har vokst både akademisk og ikke minst personlig, fått venner fra hele verden, og har nå en bredere forståelse for både juss og internasjonale relasjoner. Studiene ved Royal Holloway University of London er med på å gi meg et solid grunnlag for en fremtidig karriere, samtidig som jeg har fått uforglemmelige opplevelser. Uten hjelpen fra Across the Pond ville jeg kanskje ikke ha greid å ta steget. Hvis du vurderer å studere i utlandet, er mitt råd å gå for det – utfordringene du møter, vil bli overgått av de mange mulighetene og erfaringene du får med deg på veien.

- Serena